The Powerlessness of Religious Power in a Pluralist Society

The final, definitive version of this paper has been published in Social compass, 50/2,2003 by SAGE Publications Ltd., All rights reserved. © http://scp.sagepub.com/In pluralist societies adhering to liberal and individualistic ideas, strict and conservative groups face some serious dilemmas if they want to recruit and keep members. In a liberal society, the most important form of religious power is normative power. Strict and demanding religious organizations will have difficulties in a liberal, anti-authoritarian society. Such organizations may succeed in increasing their control over loyal members, but in a broader context, they will be branded as authoritarian by the secular media and by general public opinion. This, in turn, will have negative effects on their ability to recruit new members. This line of reasoning is presented in connection with survey data and illustrative cases from present-day Norway. On a theoretical level, the author contests some points of view in rational choice theory stating that strict and profiled religious organizations will tend to have the greatest success

Hvorfor er religionssosiologien så klasseblind?

SUMMARY: After a period with a strong focus on individualization and on other social background factors like gender and ethnicity, social class is back as a central topic. However, in sociology of religion its seems that class is still rarely investigated. This is also the case in the Nordic countries. In this article some examples are presented of how some of the founding fathers in sociology looked at the mutual relationship between social class and religious life. Then follows a discussion about why the increased interest in class analysis to little extent has manifested itself in the sociology of religion. The empirical examples are for the most part Norwegian, but the arguments have probably a broader relevance. RESUME: Etter en periode i sosiologien med sterkt fokus på individualisering og på andre sosiale bakgrunnsfaktorer som kjønn og etnisitet, er sosial klasse tilbake som et sentralt tema. I religionssosiologien ser det imidlertid ut til at temaet klasse fremdeles utforskes sjelden. Det gjelder også i Norden. I denne artikelen presenteres noen eksempler på hvordan noen av de sosiologiske klassikerne så på det gjensidige forholdet mellom sosial klasse og religiøst liv. Så følger en diskusjon om hvorfor den økte interessen for klasseanalyse i sosiologien i liten grad har gjort seg gjeldende i religionssosiologien. De empiriske eksemplene er stort sett norske, men argumentene har trolig bredere relevans

Moral involvement or religious scepticism? Local Christian publications on asylum seekers

publishedVersionNivå

Hva slags sosiologi? : Anvendelse av sosiologi i religionsfagene

Religionsfagene er i støpeskjeen, både i grunnskolen og den videregående skolen, og det vil også få konsekvenser for lærerutdanningene. I artikkelen vil jeg se særlig på sosiologiens rolle i religionsundervisningen. Et hovedpoeng er at sosiologi er så mangt, og at lærere bør ha en bevissthet om hva slags sosiologiske perspektiver de tar i bruk i fagene som handler om religion, livssyn og etikk. Det er ellers et utbredt inntrykk at samfunnsvitenskapelige perspektiver på religion, livssyn og etikk kommer sterkere inn i skolen. En gjennomgang i artikkelen konkluderer imidlertid med at de direkte referansene til sosiologi ikke er så tydelige eller mange i de nye læreplanene for disse fagene. Bevisstheten om perspektivmangfoldet i samfunnsvitenskapene er heller ikke så sterk i læreplanene. Dette er likevel ikke til hinder for at samfunnsvitenskapelige blikk på religion, livssyn og etikk kan bli viktigere i undervisningen, som ledd i generelle tendenser i samfunnet. I forlengelsen av dette presenteres noen normative synspunkter på bruken av sosiologi i KRLE og Religion og etikk. Ulike former for sosiologi kan ha ulike etiske implikasjoner

Has the pendulum swung too far? The construction of religious individualism in today's sosiology of religion

No abstract availabl

Flere sanser i bruk

publishedVersio

Høgskolen på Lesbos

Dette skriftet gir informasjon om Metochi, som er Høgskolen i Agders studiesenter på den greske øya Lesbos. Skriftet inneholder også mye levende stoff om historiske og aktuelle forhold på Lesbos, og vil være nyttig for alle som oppholder seg på eller tenker seg til denne øya. Gjennom varierte sjangre viser flere bidragsytere med tilknytning til Metochi hvordan og hvorfor studiesenteret og øya er blitt en viktig del av høgskolens liv. Det er blant annet bidrag fra Paul Leer-Salvesen, Elise Seip Tønnessen, Haakon Smedsvig Hanssen, Petter Hangeland, Carl Smith-Gahrsen, Johan Schreiner, Kari Grødum og Pål Repstad, og en spesiell hilsen fra abbed Nikodemos ved Limonos-klosteret, som HiAs studiesenter har tilknytning til

Høgskolen på Lesbos

Dette skriftet gir informasjon om Metochi, som er Høgskolen i Agders studiesenter på den greske øya Lesbos. Skriftet inneholder også mye levende stoff om historiske og aktuelle forhold på Lesbos, og vil være nyttig for alle som oppholder seg på eller tenker seg til denne øya. Gjennom varierte sjangre viser flere bidragsytere med tilknytning til Metochi hvordan og hvorfor studiesenteret og øya er blitt en viktig del av høgskolens liv. Det er blant annet bidrag fra Paul Leer-Salvesen, Elise Seip Tønnessen, Haakon Smedsvig Hanssen, Petter Hangeland, Carl Smith-Gahrsen, Johan Schreiner, Kari Grødum og Pål Repstad, og en spesiell hilsen fra abbed Nikodemos ved Limonos-klosteret, som HiAs studiesenter har tilknytning til