Ivaretar LK20 danningsoppdraget?

Temaet for denne masteroppgaven er danning. Problemstillingen i denne studien er: Hvordan legger LK20 til rette for å ivareta skolens danningsoppdrag? Dokumentene som vi skal analysere gjennom denne oppgaven vil derfor være overordnet del LK20 og læreplanen i samfunnsfag etter 7. og 10. trinn. På bakgrunn av problemstillingen vår, var det viktig å fremme dannelsesteori i teoridelen vår. Derfor ble det naturlig for oss å presentere teoriene til to sentrale stemmer innenfor danning, Wolfgang Klafki og Jon Hellesnes. Vi presenterer også tre begreper som vil være sentrale gjennom hele oppgaven vår, og som sammen med danningsbegrepet og formålsparagrafen vil bli brukt som et «mål» for å se om danningsoppdraget blir ivaretatt. Disse tre begrepene er identitet, demokrati og kritisk tenkning. Dette er tre begreper med sterk tilknytning til danning. Vi vil også trekke fram annen teori som vi ser på som relevant for oppgaven vår, som skolens samfunnsmandat, læreplanteori og kunnskapsbegrepet. I oppgaven vår har vi hatt en hermeneutisk tilnærming, hvor vi har benyttet oss av dokumentanalyse som metode. Innen dokumentanalyse er det innholdsanalyse vi har benyttet oss av. Innholdsanalysen vår vil ha en kvalitativ tilnærming med noen få kvantitative innslag. Analysen av overordnet del og «Om faget» i læreplanen i samfunnsfag foregikk gjennom en systematisk gjennomgang av dokumentene, hvor vi også benyttet oss av tekstgraving. Benjamin Blooms taksonomi og teorier fra Ralph W. Tyler og Hilde Taba ligger til grunn for vår analyse av kompetansemålene etter 7. og 10. trinn i samfunnsfag. Gjennom presentasjon og drøfting av resultater kom vi fram til flere interessante funn, både tilfeller hvor danningsoppdraget ble ivaretatt og tilfeller hvor vi mener danningsoppdraget kunne blitt bedre ivaretatt i læreplanen. Vi så at danningsbegrepet ikke figurerte eksplisitt i hele læreplanen i samfunnsfag, og at ingen av ferdighetene i kompetansemålene etter 7. og 10. trinn var affektive ferdigheter. Vi så samtidig at danningsbegrepet kom til syne både eksplisitt og implisitt gjennom hele overordnet del. I kompetansemålene er det adferdskomponenten refleksjon som dominerer, mens drøfting er den nest mest brukte. Dette gjør at vi finner klart flest av de kognitive ferdighetene i kompetansemålene. Vi ser også at danning blir godt representert i kompetansemålene gjennom begrepene identitet, demokrati og kritisk tekning

Regnskapsmessig behandling av finansielle leieavtaler : en introduksjon av praksis

I denne studien så har jeg undersøkt norske bedrifters etterlevelse av norsk regnskapslovgivning og god regnskapskikk operasjonalisert gjennom observasjoner av norske bedrifters regnskapsmessige klassifikasjon og behandling av leieavtaler i bedriftenes egne årsregnskap. Måten undersøkelsen av bedriftenes etterlevelse av de aktuelle regnskapslovgivningene er gjennomført som et case-studie. Jeg har fått tilgang til leieavtaler hos en finansaktør i Tromsø hvorpå jeg ved å innhente offisielt årsregnskap for samme år som leieavtalen var inngått eller strekte seg over kunne jeg konkludere på bedriftenes presentasjon av leieavtalene i årsregnskapet. Norsk regnskapsstandard 14 er den standard som i Norge omhandler leieavtaler. Denne standard er så godt som fullstendig harmonisert mot den internasjonale standarden IAS 17. NRS 14 skiller mellom to typer leieavtaler, finansiell- og operasjonell leieavtale. Den ulike klassifiseringen innebærer to vidt forkjellige presentasjonsformer i årsregnskapet, hvor den finansielle leieavtalen tas inn i balansen, mens det opperasjonelle utgiftsføres løpende som annen driftskostnad. For å kunne foreta en klassifisering av en leieavtale så er det to sett med indikatorer i NRS 14 som kan benyttes for å identifisere en finansiell leieavtale. Opperasjonell leieavtale er negativt avgrenset mot finansielle leieavtaler, og klassifiseringen som opperasjonell er eneste alternativ dersom leieavtalen ikke er å klassifisere som finansiell. For å kunne vurdere bedriftene etterlevelse av aktuell regnskapslovgivning så var jeg i forbindelse med denne studien nødt å foreta en vurdering av klassifiseringen til leieavtalene som omfattet de bedriftene hvor korrekt etterlevelse av regnskapslovgivningene skulle kontrolleres. Totalt var det 25 forskjellige avtaler, men ettersom de alle bygde på samme standardavtale var det kun nødvendig å foreta enkelte justeringer ved vurderingen av de forskjellige avtalene. Konklusjonen for samtlige leieavtaler var at de alle skulle klassifiseres som finansielle med den direkte konsekvens at bedriftene skulle, dersom de hadde kommet til samme konklusjon som meg, balanseføre både rettigheten til å disponere aktuelle leieobjekt men også forpliktelsen knyttet til den totale leieperioden. Ved oppstart av studiene så viste det seg raskt at leieavtaler var ett område som bedriftene i denne studien ikke hadde videre god kjennskap til. Hele 44 % av alle bedriftene i denne studien hadde ikke balanseført de finansielle leieavtalene. For å forsøke finne ut hvilke bakenforliggende årsaker som lå bak selskapets vurdering av de aktuelle leieavtalene, så ble 5 tilfeldig utvalgte informanter intervjuet blant de bedriftene som ikke hadde foretatt en korrekt regnskapsmessig vurdering av leieavtalen. Informasjonen som jeg fikk under disse intervjuene var ganske sjokkerende. Det viste seg nemlig at fire av fem bedrifter ikke hadde foretatt en konkret vurdering i henhold til NRS 14, de hadde faktisk aldri lest NRS 14 og hadde heller ingen kjennskap til de ulike karakteristika for de ulike regnskapsmessige klassifiseringene. Denne undersøkelsen indikerer tydelig at kunnskapene rundt temaet leieavtaler er for dårlig hos de bedriftene som inngikk i denne studien. Disse observasjonene er i seg selv ganske urovekkende ettersom leieavtalene ofte har ett betydelig omfang vurdert opp mot bedriftens balansesum. I drøftelsen så slites man mellom hvilke observasjoner som bør vektlegges sterkest. Er det den feilaktige klassifiseringen i årsregnskapet, eller det de manglende kunnskapene til nøkkelpersonell i de intervjuede bedriftene? Undersøkelsen viser også at finansaktørenes omtale av produktet leieavtale på enkelte områder er direkte misvisende. Det kan tilsynelatende se ut til at finansaktørene markedsfører produktet leieavtaler, med bakgrunn i de fordelene leieavtaler klassifisert som opperasjonelle kan tilføre regnskapsavlegger. De glemmer derimot å opplyse at de samme egenskapene forsvinner i det samme sekund avtalen klassifiseres som finansiell. Nøkkelord: Leieavtale, leasing, klassifisering, Norsk Regnskapsstandard 14

Akademisk revolusjon i bevarende omgivelser. En institusjonell analyse av innovasjonssystemet ved universitetet i Tromsø, med fokus på det patentproduserende miljø.

Juridisk sikring av forskningsresultater og teknologi gjennom patenter er ofte et premiss for å skape langsiktige konkurransefortrinn. Litteraturen på akademisk entreprenørskap har for det meste attribuert patentproduksjon til endringer i regelverk, spesielle fagfelt og personlige motivasjonsfaktorer hos forskerne. I denne studien undersøkes betydningen av fagmiljøet. Denne induktive, eksplorative og kvalitative studien forsøker å undersøke hvordan et patentproduserende miljø utvikles innen en akademisk institusjon. Formålet er å bidra til kunnskap om hvordan universitetet kan øke sitt entreprenørielle image. På bakgrunn av et institusjonelt teoretisk rammeverk har det blitt gjort intervjuer ved tre tekniske - og naturvitenskapelige institutter ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Intervjuene har blitt analysert opp mot en analysematrise basert på det institusjonelle rammeverket. Analysematrisen er sammensatt av såkalte regulative, normative og kultur-kognitive pilarer. Litt enkelt sagt representerer pilarene regler, normer og kunnskap. Disse pilarene inneholder elementer som enten støtter eller hemmer utvikling av patentproduserende miljøer. I tillegg har det blitt hentet inn perspektiver fra universitetets forskningsavdeling og teknologioverføringskontoret Norinnova, som er de andre aktørene i innovasjonssystemet. Funnene ble tolket og analysert opp mot analysematrisen, og det ble utviklet institusjonelle profiler for alle tre instituttene. Det ser ut til at det grunnleggende såfrøet for at et slikt miljø skal etablere og utvikle seg, er at enkeltpersoner har kunnskap og erfaring fra eksterne innovasjonsprosesser. Dette er et funn i den kultur-kognitive pilar. Over tid modnes støttende elementer i den normative pilar. Til slutt gjør ledelsen intervensjoner i den regulative pilar. I et modent patentproduserende miljø finnes det støttende elementer i alle pilarene samtidig

Sur les rives de l’histoire : l’exil au bord du Rhin et les désordres du temps (1803-1810)

International audienceNo abstract