What is ‘correct’ English pronunciation for Norwegians? – A study on L2 language choices and attitudes to English accents of pupils attending vocational studies in upper secondary school

Mastergradsoppgave i lektorutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2021.English: With the rise of English as a global language and its importance for international communication, Norwegians are exposed to and interact with it on a daily basis. As a result of the high socio-economic level, many Norwegians travel frequently and use English as a lingua franca. As more people around the world learn English, questions about ‘correct’ standards of English pronunciation have been raised: Should native accents of English be the standard for L2 speakers, or is pronunciation influenced by their L1 sufficient for communication? This thesis investigates upper secondary vocational pupils in Norway: What English accent do they aim for and what are their attitudes to English accents? The main aim of the study is to extend our knowledge of pupils’ views regarding English pronunciation and the implications this has for ELT in Norway. Using semi-structured interviews in focus groups, 12 pupils were interviewed. The study found that the pupils had the most favourable attitudes to American English pronunciation. Moreover, most pupils preferred American English in their own Englishproduction, though many noted that their actual pronunciation was closer to a Norwegianaccented English variety. The pupils did not say that they aim for a different accent outside the classroom, but some noted that they do speak differently in certain situations. The pupils did not seem to have unfavourable attitudes towards British English accents in general, but some thought they were not appropriate for non-native speakers. Attitudes towards Norwegian-accented English were also mixed. Nearly all the pupils thought American English accents were the most appropriate for Norwegian speakers, while three pupils thought Norwegian-accented English was as appropriate as American English accents. Based on the findings of the present study, along with previous research, it is argued that they have implications for ELT in Norway and especially for the English subject curriculum: Due to the English subject curriculum’s openness to interpretation, it is not clear to pupils and teachers what the standards are for English pronunciation. More explicit competence aims regarding pronunciation could help remedy this issue.Norsk: Ettersom engelsk har blitt et globalt språk og er viktig for internasjonal kommunikasjon, blir nordmenn eksponert for og bruker språket på en daglig basis. Som resultat av det generelt høye sosioøkonomiske nivået reiser mange nordmenn ofte og bruker engelsk som et fellesspråk med andre som ikke har engelsk som morsmål. Etter hvert som flere lærer engelsk rundt om i verden har det blitt stilt spørsmål angående ‘korrekt’ standard for engelsk uttale: Burde innfødte engelske aksenter være standarden for de som lærer engelsk som andrespråk, eller er uttale som er påvirket av deres morsmål godt nok? Denne avhandlingen undersøker elever ved yrkesfaglige linjer på videregående skole i Norge: Hvilken engelsk aksent sikter de seg inn på og hva er deres holdninger til engelske aksenter? Hovedmålet med studiet er å utvide vår forståelse av elevers syn på engelsk uttale og hvilke implikasjoner dette har for læring av engelsk i Norge. Ved bruk av semistrukturerte intervjuer i fokusgrupper ble 12 elever intervjuet. Studien fant at elevene hadde mest positive holdninger til amerikansk engelsk uttale. Dessuten foretrakk flest elever amerikansk engelsk for deres egen uttale, selv om mange sa at deres faktiske uttale var nærmere en ‘norskifisert’ variant. Elevene sa at de ikke sikter seg inn på en annen aksent utenfor klasserommet, men noen sa at de snakker annerledes i noen situasjoner. Det virket ikke som elevene hadde negative holdninger til britisk-engelsk aksenter generelt sett, men noen syntes at de ikke er passende hvis man ikke har de som morsmål. Holdninger til ‘norskifisert’ engelsk uttale var også blandet. Nesten alle elevene mente at amerikansk-engelsk aksenter var mest passende for nordmenn; tre elever mente at ‘norskifisert’ engelsk uttale var like passende som amerikansk-engelsk aksenter. Denne avhandlingen argumenterer for at funnene i studien, sammensett med tidligere forskning, har implikasjoner for læring av engelsk i Norge og spesielt for læreplanen i engelsk: Som følge av at læreplanen i engelsk er så åpen for tolkning er det ikke tydelig for elever og lærere hva standarden for engelsk uttale er. Mer eksplisitte kompetansemål angående uttale kan bidra til å rette opp dette problemet

Adopsjon til Guds barn "Hvordan er det å bli adoptert til Guds barn en kontrast til å være under loven, ifølge Galaterne 4,1-7?"

Denne avhandlingen svarer på følgende forskningsspørsmål: «Hvordan er det å bli adoptert til Guds barn en kontrast til å være under loven, ifølge Galaterne 4,1-7?» Dette blir gjort gjennom historisk eksegetiske metoder. Først blir den jødiske bakgrunnen for Paulus’ bruk av adopsjonsbegrepet υἱοθεσία undersøkt. Deretter blir den romerske rettspraksisen for adopsjon undersøkt, før bakgrunnen for uttrykket αββα i Gal 4,6 blir undersøkt. Eksegesen av Gal 4,1-7 viser at Paulus sammenligner det å være under loven med å være en umyndig arving som ikke på noen måte er forskjellig fra en slave (vers 1-2). Det å være under loven innebærer at en er slave under verdens grunnelementer (vers 3). Disse grunnelementene kan forstås som verdens elementære og styrende prinsipper. Vi var slaver under verdens styrende prinsipper inntil Gud sendte sin Sønn for å frigjøre oss fra loven og adoptere oss til sine sønner. Det å bli adoptert til sønner er slik en motsetning til slavekåret under loven og verdens grunnelementer. Undersøkelsen av den romerske rettspraksisen viser at den adopterte får alle rettigheter som hører med å tilhøre den nye familien. Gal 4,1-7 uttrykker følgelig en statusendring fra slave til sønn med alle tilhørende rettigheter. Paulus’ argument om adopsjon kulminerer i påstanden om at den troende er blitt arving (vers 7). Denne arveretten får en ikke gjennom den mosaiske loven (Gal 3,18), men kun gjennom guddommelig adopsjon. Den troende er ikke lenger under den mosaiske lovens autoritet men under Faderens autoritet. Forestillingen om gudommelig adopsjon alluderer til adopsjonsløftet i 2 Sam 7,14 og tradisjonen etter dette løftet. Den tidligjødiske tradisjonen anvendte løftet om guddommelig adopsjon anvendt både på Messias og på Israel, og den knytter adopsjonsløftet til den nye pakt. I lys av tradisjonen etter 2 Sam 7,14, sammen med Gal 3,26-27, kan en tolke adopsjonen i Gal 4,5 til å innebære at den troende deltar i løftet om guddommelig adopsjon og får del i Jesu sønnekår. Videre roper Den Hellige Ånd «αββα» fra den troendes hjerte (Gal 4,6). Dette er det samme begrepet Jesus brukte for å tiltale sin far (Mark 14,36). Sett i forhold til å være under loven, innebærer det å bli adoptert til Guds sønner følgelig en statusendring, et skifte i autoritet og et nytt paktforhold til Gud.publishedVersio

CCT196969 effectively inhibits growth and survival of melanoma brain metastasis cells

Melanomas frequently metastasize to the brain. Despite recent progress in the treatment of melanoma brain metastasis, therapy resistance and relapse of disease remain unsolved challenges. CCT196969 is a SRC family kinase (SFK) and Raf proto-oncogene, serine/threonine kinase (RAF) inhibitor with documented effects in primary melanoma cell lines in vitro and in vivo. Using in vitro cell line assays, we studied the effects of CCT196969 in multiple melanoma brain metastasis cell lines. The drug effectively inhibited proliferation, migration, and survival in all examined cell lines, with viability IC50 doses in the range of 0.18–2.6 μM. Western blot analysis showed decreased expression of p-ERK, p-MEK, p-STAT3 and STAT3 upon CCT196969 treatment. Furthermore, CCT196969 inhibited viability in two B-Raf Proto-Oncogene (BRAF) inhibitor resistant metastatic melanoma cell lines. Further in vivo studies should be performed to determine the treatment potential of CCT196969 in patients with treatment-naïve and resistant melanoma brain metastasis.publishedVersio

CCT196969 effectively inhibits growth and survival of melanoma brain metastasis cells

Melanomas frequently metastasize to the brain. Despite recent progress in the treatment of melanoma brain metastasis, therapy resistance and relapse of disease remain unsolved challenges. CCT196969 is a SRC family kinase (SFK) and Raf proto-oncogene, serine/thre onine kinase (RAF) inhibitor with documented effects in primary melanoma cell lines in vitro and in vivo. Using in vitro cell line assays, we studied the effects of CCT196969 in multiple melanoma brain metastasis cell lines. The drug effectively inhibited proliferation, migration, and survival in all examined cell lines, with viability IC50 doses in the range of 0.18–2.6 μM. Western blot analysis showed decreased expression of p-ERK, p-MEK, p-STAT3 and STAT3 upon CCT196969 treatment. Furthermore, CCT196969 inhibited viability in two B Raf Proto-Oncogene (BRAF) inhibitor resistant metastatic melanoma cell lines. Further in vivo studies should be performed to determine the treatment potential of CCT196969 in patients with treatment-naïve and resistant melanoma brain metastasis

What is ‘correct’ English pronunciation for Norwegians? – A study on L2 language choices and attitudes to English accents of pupils attending vocational studies in upper secondary school

English: With the rise of English as a global language and its importance for international communication, Norwegians are exposed to and interact with it on a daily basis. As a result of the high socio-economic level, many Norwegians travel frequently and use English as a lingua franca. As more people around the world learn English, questions about ‘correct’ standards of English pronunciation have been raised: Should native accents of English be the standard for L2 speakers, or is pronunciation influenced by their L1 sufficient for communication? This thesis investigates upper secondary vocational pupils in Norway: What English accent do they aim for and what are their attitudes to English accents? The main aim of the study is to extend our knowledge of pupils’ views regarding English pronunciation and the implications this has for ELT in Norway. Using semi-structured interviews in focus groups, 12 pupils were interviewed. The study found that the pupils had the most favourable attitudes to American English pronunciation. Moreover, most pupils preferred American English in their own Englishproduction, though many noted that their actual pronunciation was closer to a Norwegianaccented English variety. The pupils did not say that they aim for a different accent outside the classroom, but some noted that they do speak differently in certain situations. The pupils did not seem to have unfavourable attitudes towards British English accents in general, but some thought they were not appropriate for non-native speakers. Attitudes towards Norwegian-accented English were also mixed. Nearly all the pupils thought American English accents were the most appropriate for Norwegian speakers, while three pupils thought Norwegian-accented English was as appropriate as American English accents. Based on the findings of the present study, along with previous research, it is argued that they have implications for ELT in Norway and especially for the English subject curriculum: Due to the English subject curriculum’s openness to interpretation, it is not clear to pupils and teachers what the standards are for English pronunciation. More explicit competence aims regarding pronunciation could help remedy this issue

Adopsjon til Guds barn "Hvordan er det å bli adoptert til Guds barn en kontrast til å være under loven, ifølge Galaterne 4,1-7?"

Denne avhandlingen svarer på følgende forskningsspørsmål: «Hvordan er det å bli adoptert til Guds barn en kontrast til å være under loven, ifølge Galaterne 4,1-7?» Dette blir gjort gjennom historisk eksegetiske metoder. Først blir den jødiske bakgrunnen for Paulus’ bruk av adopsjonsbegrepet υἱοθεσία undersøkt. Deretter blir den romerske rettspraksisen for adopsjon undersøkt, før bakgrunnen for uttrykket αββα i Gal 4,6 blir undersøkt. Eksegesen av Gal 4,1-7 viser at Paulus sammenligner det å være under loven med å være en umyndig arving som ikke på noen måte er forskjellig fra en slave (vers 1-2). Det å være under loven innebærer at en er slave under verdens grunnelementer (vers 3). Disse grunnelementene kan forstås som verdens elementære og styrende prinsipper. Vi var slaver under verdens styrende prinsipper inntil Gud sendte sin Sønn for å frigjøre oss fra loven og adoptere oss til sine sønner. Det å bli adoptert til sønner er slik en motsetning til slavekåret under loven og verdens grunnelementer. Undersøkelsen av den romerske rettspraksisen viser at den adopterte får alle rettigheter som hører med å tilhøre den nye familien. Gal 4,1-7 uttrykker følgelig en statusendring fra slave til sønn med alle tilhørende rettigheter. Paulus’ argument om adopsjon kulminerer i påstanden om at den troende er blitt arving (vers 7). Denne arveretten får en ikke gjennom den mosaiske loven (Gal 3,18), men kun gjennom guddommelig adopsjon. Den troende er ikke lenger under den mosaiske lovens autoritet men under Faderens autoritet. Forestillingen om gudommelig adopsjon alluderer til adopsjonsløftet i 2 Sam 7,14 og tradisjonen etter dette løftet. Den tidligjødiske tradisjonen anvendte løftet om guddommelig adopsjon anvendt både på Messias og på Israel, og den knytter adopsjonsløftet til den nye pakt. I lys av tradisjonen etter 2 Sam 7,14, sammen med Gal 3,26-27, kan en tolke adopsjonen i Gal 4,5 til å innebære at den troende deltar i løftet om guddommelig adopsjon og får del i Jesu sønnekår. Videre roper Den Hellige Ånd «αββα» fra den troendes hjerte (Gal 4,6). Dette er det samme begrepet Jesus brukte for å tiltale sin far (Mark 14,36). Sett i forhold til å være under loven, innebærer det å bli adoptert til Guds sønner følgelig en statusendring, et skifte i autoritet og et nytt paktforhold til Gud

Assessing periprosthetic bone in total wrist arthroplasty: The validity of DXA

Introduction: Dual-energy X-ray absorptiometry (DXA) can measure bone mineral density (BMD) around joint arthroplasties. DXA has never been used in total wrist arthroplasties (TWA). We investigated (1) whether BMD differs between 2 TWAs implanted in the same cadaver forearm, (2) the effect of forearm rotation and wrist extension on measured BMD around TWA in a cadaver, and (3) the precision of DXA in a cadaver and patients. Methodology: One ROI around the distal and 1 and 3 ROIs (ROI1-3) around the proximal component were used. Ten DXA scans were performed on forearm and femur mode convertible to orthopedic knee mode without arthroplasty, with ReMotion, and with Motec TWA in one cadaver forearm. Ten scans with 5° increments from 90°–70° pronation and 0°–20° extension, were performed with Motec. Precision was calculated as coefficient of variation (CV%) and least significant change (LSC%) from cadaver scans and double examinations with femur mode converted to orthopedic knee mode in 40 patients (20 ReMotion, 20 Motec). Results: BMD was higher in all Motec than corresponding ReMotion ROIs (p < 0.05). BMD changed with 10° supination in the distal ROI and ROI1, and with 5° extension in the distal ROI (p < 0.05). In the cadaver the orthopedic knee mode was more precise than the forearm mode in 3 Motec ROIs (p < 0.05). In patients CV was 2.21%–3.08% in the distal ROI, 1.66%–2.01% in the proximal ROI, and 1.98%–2.87% with 3 ROIs. Conclusions: DXA is feasible for BMD measurement around the proximal component using the orthopedic knee mode, but not the distal component of TWA