719 research outputs found
Regional frekvensanalyse av hydrologisk tĂžrke og lavvann
An assessment of extreme hydrological low flow and drought events is of vital importance to water resources management. One way to reduce the uncertainty in the estimate of the extreme events is to use a regional dataset with observations from several sites. This procedure is commonly applied for floods, and is therefore often referred to as the âindex floodâ method. This method is also applicable to drought. In this study the index method is applied for the characteristics of drought duration and deficit volume. Because the region under study is affected of water being stored as snow during winter, a distinction between the summer and winter low flow has to be made. L-moments are used to test the regional homogeneity and for determination of the regional distribution. Homogeneous regions is defined based on a split sample procedure
Musikk med de smÄ
BacheloroppgÄve i smÄbarnspedagogikk
PE3-312
Mai 201
Vurdering av minoritetselevers sprÄkferdigheter i grunnskolen.
Artikkelen er opprinnelig gitt ut i tidsskriftet NOA. Norsk som andresprÄk. Tidsskriftet er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/issue/archiveVurdering, testing og kartlegging er et omdiskutert tema i norsk skolepolitikk,
og minoritetssprÄklige elevers resultater pÄ ulike typer vurderinger
fÄr mye oppmerksomhet. Denne artikkelen gir en oversikt over forskningen
pÄ vurdering av minoritetselevers sprÄk i skolen ved Ä se pÄ hva som har
vÊrt i forskernes sÞkelys pÄ dette omrÄdet de siste 30 Ärene. Artikkelen er
basert pÄ norske studier der selve vurderingen eller resultatene av den er
det sentrale. I artikkelens fÞrste del tematiseres forskning pÄ ulike kartleggingsverktÞy
og ârutiner som brukes i skolen, og hvordan disse verktĂžyene
fungerer i mĂžte med minoritetselever. Videre presenteres forskning relatert
til vurdering pÄ elevenes morsmÄl, og eventuelle sammenhenger mellom
vurdering pÄ morsmÄl og pÄ norsk. OppfÞlging av vurdering og krav til
lĂŠrerkompetanse i skolens vurderingsarbeid diskuteres avslutningsvis.
Forskningen som presenteres, ses i lys av de utdanningspolitiske rammene
for vurdering i skolen
BĂžr akutt massiv lungeemboli opereres? : Pasientkasus og litteraturstudie
Introduction: February 2005 was a patient treated for AMPE at UllevÄl University hospital with open pulmonary embolectomy. Surgery was used as a last resort when other treatment failed. What are the indications for open pulmonary embolectomy? Should AMPE be operated? We present a case report and a literature study of 1) Diagnostics, 2) Epidemiology, 3) Pathophysiology and 4) Treatment of AMPE.
Methods: We have searched PubMed and The Cochrane Library for relevant articles. The Norwegian Patient Registry, Statistics Norway and the patient registry at UllevÄl University hospital has been used for epidemiology.
Results: CT is now the first choice for the diagnosis of PE. Echocardiography can identify RV dysfunction, indicating AMPE. In 2004, 3652 patients in Norway got the diagnosis pulmonary embolism, 406 of these had AMPE. The same year 184 patients had pulmonary embolism as cause of death. AMPE causes right ventricular failure and decrease of left ventricular preload due to increased pulmonal resistance. This gives a reduction of cardiac output. There is also seen hypoxaemia. Treatment options are trombolysis, different interventional radiology techniques and surgery with open pulmonary embolectomy. In 2004, one patient with AMPE were operated.
Discussion: Trombolysis is normally used as the first treatment option. There are no randomized controlled studies comparing surgery, trombolysis or catheter techniques. Recent studies show good results with surgery. Indications for surgery are serious hemodynamic instability with RV dysfunction, contraindications to trombolysis or failed trombolysis.
Conclusion: We believe there is an underuse of surgery in the treatment for AMPE in Norway. Early surgical intervention may improve overall survival. To accomplish this, patients with AMPE should be evaluated by an interdisciplinary team including surgeons
Sederingspraksis og intensivpasientens sederingsbehov - i takt? : En kartlegging av intensivsykepleieres oppfatninger og vurderinger
Sammendrag:
FormÄl: Hensikten var Ä kartlegge og beskrive intensivsykepleieres oppfatning av sederingspraksis i egen avdeling samt deres vurdering av sederingsbehov hos intensivpasienter som sederes og respiratorbehandles i mer enn 24 timer.
Teoretisk perspektiv/litteraturgjennomgang: âThe Symptom Management Modellâ ved Dodd et al. (2001) ble anvendt som strukturerende element for oppgaven der hovedfokus ble knyttet til dimensjonen âsymptomhĂ„ndteringsstrategierâ. Dimensjonen âsymptomerfaringerâ ble knyttet til aktuelle symptomer og tegn som kan vĂŠre uttrykk for dem. Sosiale og kulturelle variabler i trĂ„d med modellens omgivelsesdomene ble kartlagt. Gjennomgangen av forskning og annen aktuell litteratur gav i tillegg et viktig grunnlag for studien.
Metode: En beskrivende studie. SpĂžrreskjema ble sendt til 183 intensivsykepleiere ved tre generelle intensivavdelinger fra tre universitetssykehus i Norge. Ă
ttiseks returnerte og gav en svarrespons pÄ 47 prosent. Dataene ble lagt inn og analysert i statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS), versjon 15. Analyser; frekvensfordelinger, test av sentralmÄl, variasjoner, forskjeller og korrelasjoner.
Resultater: Kontinuerlige infusjoner med fentanyl og midazolam var vanligst. Forlenget oppvÄkning ble ansett Ä forekomme hyppig, men daglig avbrytelse av sederingen/vekking eller analgesibasert sedering med minimal bruk av sedativa var ikke praksis. Det var signifikante forskjeller i avdelingenes systematikk i bruken av subjektive scoringssystemer, dokumentasjon og forordning av sederingsnivÄ. Objektive scoringssystemer/protokoller ble ikke anvendt. Vurderinger sammen med lege var viktigst vedrÞrende sederingsbehov, mens pÄrÞrende hadde liten betydning.
Critical illness polynevropati/-myopati (CIP/CIM) ble av 3/4 anslÄtt Ä forekomme ofte, mens under halvparten anslo at andre symptomer gjorde det. Motor activity assessment scale (MAAS) ble systematisk anvendt av halvparten av intensivsykepleierne mens andre skalaer for differensiering eller gradering av intensitet/alvor ble lite brukt. De viktigste tegnene for vurdering av sederingsbehov var respons pÄ kontakt, hosterefleks, vÄkenhetsgrad, ansiktsmimikk/grimaser, agitasjon, muskeltonus og tubetoleranse.
Konklusjon: Fordi CIP/CIM ble ansett Ă„ forekomme ofte, mĂ„ en kritisk vurdere om reelt sederingsbehov avdekkes, og endring av vurderingsmetoder bĂžr overveies. En ytterligere kartlegging av vurderinger for Ă„ avdekke forekomsten anbefales. Andre symptomtilstander ble underestimert sett i forhold til pasientstudier og bruk av hjelpemidler for differensiering eller vurdering av intensitet/alvor anbefales. Ut fra de tegn intensivsykepleierne vurderte, kan andre hjelpemidler enn MAAS dekke vurderingene bedre. Ăkt fokus pĂ„ analgesibasert sedering og daglig avbrytelse av sederingen bĂžr overveies for Ă„ redusere faren for forlenget oppvĂ„kning. Kontinuitetsfremmende dokumentasjonsrutiner og systemer for tverrfaglige vurderinger der pĂ„rĂžrendes oppfatninger inkluderes kan bidra til enda mer adekvat vurdering av intensivpasientens sederingsbehov
HMS ved risikofylt produksjonsarbeid
Mitt mÄl med denne forskningen var Ä fÄ innsikt i om HMS-utfordringer i en bedrift med hÞy grad av helserisiko har innvirkning pÄ de ansattes psykososiale miljÞ, i den grad at det gjÞr dem urolige for egen helse og begrenser deres trivsel. Bedriften jeg har valgt til Ä undersÞke dette i har mange ulike utfordringer, med hÞy grad av helseproblematikk dersom det ikke iverksettes gode HMS-tiltak og overvÄkes med gode grundige rutiner. I min forskning er HMS det overliggende temaet og jeg har tatt i bruk varierende ulik relevant litteratur for Ä underbygge i hvilken grad bedriftens forhold pÄvirker deres ansatte. Ikke bare deres fysiske og psykiske helse, men ogsÄ sÞrge for deres trivsel og fÞlelse av trygghet.
Jeg har begrenset forskningen til bedriftens populasjon til et utvalg som bestÄr av deres tolv produksjonsansatte, da disse er hardest pÄvirket av HMS-utfordringene. Ut av disse var elleve tilgjengelig, hvorav ti av respondentene ble inkludert i analysen. Deres betraktning av HMS-tiltakene er mest reliable da de arbeider innenfor dette pÄ en daglig basis, som gjÞr at de har perspektiv pÄ hva som fungerer og ikke. Respondentene mine bestÄr av disse tolv produksjonsansatte og informantene bestÄr av bedriftens verneombud, brannlagleder og produksjonsleder. Jeg har valgt Ä ta med disse sistnevnte da disse har den teoretiske begrunnelsen for tiltakene, i tillegg til at de behandler og fÞlger opp eventuelle avvik som mÄtte oppstÄ.
Jeg har bygget opp forskningen ved hjelp av kvalitativ metode med innspill fra kvantitativ metode, og har benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer og deltakende observasjoner kombinert med et spĂžrreskjema for Ă„ samle inn data.
Som dere vil se har forskningen min avdekket at det faktisk eksisterer andre faktorer som pÄvirker de ansatte i stÞrre grad enn bedriftens HMS-utfordringer
- âŠ