Cybersecurity Mindfulness in the Age of Mindless AIs: Investigating AI Assistants Impact in High-Reliability Organizations

The Focus: The focus of this Master Thesis is to investigate how AI tools, such as Large Learning Models (LLMs), impact cybersecurity operations in organizations that are regarded as highly reliable. To understand the impacts of AI tools on such operations, we also need to understand the nature of AI tools, their context of use and the experience of users that rely on them. Research Approach: This thesis is structured around two different methods of investigation. First a systematic literature review was conducted, where related articles was found in different databases, i.e. Google Scholar, Web of Science and the Basket of Eight publications. After this a Qualitative study was conducted where a multiple case study with interviews and random sampling was utilized. A total of 8 informants were interviewed for this study, each lasting ~30 minutes where the questions were based on the findings from the literature. Findings: From the literature it became clear that AIs, while better than humans in many things such as analyzing Big Data, intrusion detection and other pattern recognition activities, does bring with it many difficulties to the individual and the organization. AIs and LLMs are prone to making you develop an overreliance on them where you accept their answers because of your own biases, while the information itself might be fundamentally wrong or even deceitful. This phenomenon is called AI Hallucination and is vital to understanding an AIs effect on individuals. The literature highlighted that when using any tool, it was important to realize that the AI tool is simply a machine and might be wrong, question everything and do not accept any information at face value. Quite simply, think things through. LLMs have a problem with transparency, it is impossible to know its ‘reasoning’ behind the information it provides. This fact is supported by both the literature and the interviews themselves. Overreliance, hallucination, cultivating the wrong kind of trust and lack of transparency all lead to an individual acting mindless who takes the information as true. While they have been deceived by trusting something that essentially is untrustworthy or at the very least should have been looked more into. Implication: The practical implications for this study is that an organization, especially if it is of high reliability should carefully identify measures to avoid the negative impact of AI Assistants when used in day-to-day work in cybersecurity operations

Cybersecurity Mindfulness in the Age of Mindless AIs: Investigating AI Assistants Impact in High-Reliability Organizations

The Focus: The focus of this Master Thesis is to investigate how AI tools, such as Large Learning Models (LLMs), impact cybersecurity operations in organizations that are regarded as highly reliable. To understand the impacts of AI tools on such operations, we also need to understand the nature of AI tools, their context of use and the experience of users that rely on them. Research Approach: This thesis is structured around two different methods of investigation. First a systematic literature review was conducted, where related articles was found in different databases, i.e. Google Scholar, Web of Science and the Basket of Eight publications. After this a Qualitative study was conducted where a multiple case study with interviews and random sampling was utilized. A total of 8 informants were interviewed for this study, each lasting ~30 minutes where the questions were based on the findings from the literature. Findings: From the literature it became clear that AIs, while better than humans in many things such as analyzing Big Data, intrusion detection and other pattern recognition activities, does bring with it many difficulties to the individual and the organization. AIs and LLMs are prone to making you develop an overreliance on them where you accept their answers because of your own biases, while the information itself might be fundamentally wrong or even deceitful. This phenomenon is called AI Hallucination and is vital to understanding an AIs effect on individuals. The literature highlighted that when using any tool, it was important to realize that the AI tool is simply a machine and might be wrong, question everything and do not accept any information at face value. Quite simply, think things through. LLMs have a problem with transparency, it is impossible to know its ‘reasoning’ behind the information it provides. This fact is supported by both the literature and the interviews themselves. Overreliance, hallucination, cultivating the wrong kind of trust and lack of transparency all lead to an individual acting mindless who takes the information as true. While they have been deceived by trusting something that essentially is untrustworthy or at the very least should have been looked more into. Implication: The practical implications for this study is that an organization, especially if it is of high reliability should carefully identify measures to avoid the negative impact of AI Assistants when used in day-to-day work in cybersecurity operations

Tekniske hjelpemidler i psykisk helsearbeid : erfaringer fra hjelpemidler for kognitive funksjonsområder

Norsk:Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke hvordan tekniske hjelpemidler påvirker opplevelse av mestring for mennesker med en psykisk lidelse. Tekniske hjelpemidler innen psykisk helse er i praksis nytt, og undersøkelsen har gjennom hjelpere søkt erfaringer rundt bruken av hjelpemidler. Psykiatrien har ikke hatt fokus på kognisjon og kognitive funksjonshindringer, og man har ikke vært opptatte av å forklare hvordan funksjonshindringer som følge av kognitiv svikt oppstår. Psykisk lidelse har vært sett på som sykdom, mer enn en funksjonshindring. Kognisjon handler om oppfatning, oppmerksomhet, hukommelse, arbeidstempo, evne til problemløsning, evne til å forstå og bruke språk og evne til å oppfatte og handle i forhold til rom og retning. Datainnsamling og databehandling i undersøkelsen har vært tuftet på en fenomenologisk og hermeneutisk forståelsesmåte. Den metodologiske tilnærmingen har vært både induktiv og eksplorativ, og den metodiske tilnærmingen har vært kvalitativ. Undersøkelsen er gjennomført med semistrukturerte kvalitative intervjuer. Det er i undersøkelsen gjort et strategisk utvalg på fem informanter. Analysen av data har skjedd gjennom en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har vært empiristyrt. Analyseprosessen har fulgt Malterud (1996) sin beskrivelse for å sikre systematikk i analysearbeidet. Resultatene viser at kognitive utfordringer i stor grad handler om manglende evne til å strukturere og organisere seg, vansker med å huske, høyt stress og lav søvnkvalitet. Disse utfordringene medfører sosiale konsekvenser i hverdagen for brukerne. Resultatene forteller at mange brukere opplever tekniske hjelpemidler som nyttig, men at opplevd nytteverdi avhenger av en god opplæring og oppfølging. Videre gir informantene tilbakemeldinger om at fokuset på tekniske hjelpemidler for mennesker med kognitive funksjonshindringer må holdes oppe fordi dette fortsatt er ukjent for mange hjelpere.English: The main objective with this research was to explore how technical aids affect the experience of managing everyday life for people with mental disorders. Technical aids in mental health are practically new, and this research has searched for the experience healthcare assistants have towards patients and technical aids. The psychiatry has not focused on cognition and cognitive functional obstacles so far, and one has not been eager to explain how cognitive functional obstacles from cognitive failure arise. Mental disorder has been looked on as an illness rather than a cognitive functional obstacle. Cognition as a concept contains perceiving, attention, memory, work pace, ability to solve problems, ability to understand and use languages and the ability to act in relations to space and direction. The collection of data in this research has been sited on a phenomenological and a hermeneutic approach. The methodical approach has been qualitative, and the research has had an inductive and explorative approach. The research has used semi structured qualitative interviews. The five informants have been strategically selected. The analysis of data has gone through a hermeneutic and phenomenological approach, and has been empirically guided. The analysis has followed the guidelines of Malterud (1996) to ensure systematics. The results shows that cognitive challenges seen in the research are about lack of ability to structure and organize everyday life, difficulties to memorize, high stress and poor sleeping quality. These challenges lead to social consequences in the everyday life for the patients. The results also shows that many patients see the technical aids as useful for coping with every day challenges, but that the advantages depends on the learning process and how the patient and aid is accompanied by healthcare assistants. Technical aids for people with cognitive functional obstacles are still unknown to many healthcare assistants and throughout the public health service

Implementering av objektdeteksjon på maritim dronesverm. Bruk av kunstig intelligens til maritim overvåkning på ubemannede fartøy

Norge har verdens nest lengste kyst og det er dermed utfordrende å opprettholde situa-sjonsforståelse langs kysten til enhver tid. Samtidig er det signalisert i Langtidsplanen for Forsvaret at antallet bemannede fartøy vil reduseres (Hareide, Relling, Pettersen, Sauter, & Mjelde, 2018). For å bedre situasjonsforståelsen kan ubemannede overflate-fartøy bli benyttet. Likevel vil enkeltenheter bare kunne dekke enkeltområder av gangen. Et godt alternativ er da sverm. Tre eller flere enheter som jobber sammen for å gjennomføre arbeidsoppgaver. I 2019 ble det utviklet en testplattform for dronesverm (Hellesnes & Lyssand, 2019). Konseptet kan føre til dekning i store områder om enhe-tene jobber sammen for å løse en oppgave. Sammenhengen mellom et behov for situa-sjonsforståelse langs kysten og svermoppgaven fra 2019 fører oss inn på vår problems-tilling: Hvordan kan objektgjenkjenning implementeres på dronesvermer for å gjøre de-teksjoner og identifikasjoner av fartøy? Prosjektet har utviklet et konsept for maritim overvåkning på dronesverm gjennom bruk av objektdeteksjon. For å bevise konseptet har vi videretrent en maskinlæringsmodell til å gjenkjenne en egendefinert fartøysklasse. Resultatene fra testen har vært lovende og vist at avansert teknologi kan anvendes med begrensede ressurser innenfor objektdeteksjons-feltet. Oppgaven har også belyst hvor avhengig objektdeteksjonsmodeller er på endringer av miljø. Det anbefales derfor å starte å bygge opp datasett med bilder av norskekysten og på fartøy av interesse, slik at Sjøforsvaret er klar for implementering av lignende tek-nologi i fremtiden. Videre benytter prosjektet data fra maskinlæringsmodellen til å regne ut relativ peiling. Dette gjør det mulig for enhetene i svermen å kunne lokalisere detekterte fartøy. Denne informasjonen blir deretter delt med de andre svermenhetene. Det kan derfor tenkes at sammensetninger av relative peilinger, kan benyttes for å finne absolutt posisjon på et detektert fartøy. En svermalgoritme som legger til rette for dette er enda ikke laget og anbefales som videre arbeid fra dette prosjektet

Morphogenesis – Beginning of the shape.

Denne oppgaven tar utgangspunkt i Pronova Biopharma og den integrasjonsprosessen de har gått igjennom etter at de ble kjøpt opp av BASF. Problemstillingen valgte vi ut fra vår nysgjerrighet på hva som er med på å skape en suksessfull endringsprosess, og hvordan man skal klare å holde på og motivere de ansatte underveis. For å svare på problemstillingen, hadde vi også tre forskningsspørsmål. I teoridelen tar vi for oss hva endringsledelse er, før vi ser på temaene kommunikasjon i endring og motivasjon underveis i prosessen. Motstand er et underliggende tema som kan oppstå som følge av blant annet dårlig kommunikasjon eller usikkerhet. Temaet motstand faller naturlig inn under de allerede nevnte temaene, endringsledelse, kommunikasjon og motivasjon. Som en avslutning på teoridelen, har vi skrevet om fallgruver og utfordringer under gjennomføring av endringsprosesser. I tillegg til dette blir også teori om valgt metode lagt frem, samt fordeler og ulemper ved denne metoden tatt opp. I vår analyse knytter vi teorien sammen med problemstillingen og de funnene vi har kommet frem til i våre undersøkelser. Det vil si at både dokumentasjonen vi har mottatt fra vår kontaktperson og samtalene med våre informanter, har vært viktig for vår analyseringsprosess. Våre funn indikerer at høy grad av motivasjon har en positiv effekt på motstand, og at høy grad av motivasjon og lav grad av motstand igjen har en positiv effekt for å holde på de gode medarbeiderne

Kvinnefotball, en skjult juvel: En studie av forbrukeres holdninger og oppfattet samfunnsansvar til en merkevare gjennom sponsing av kvinnefotball

Denne studien omhandler sponsing, og dets effekter på en merkevare. Formålet med denne oppgaven er å synliggjøre og presentere verdien av å sponse kvinnefotball. Dette skal vi gjøre ved å måle forbrukeres holdning og oppfattet samfunnsansvar til en merkevare som sponser kvinnefotball. Tatt dagens fokus på likestilling og kvinners rettigheter i idretten i betraktning, ble problemstillingen for denne oppgaven følgende: Hvordan påvirkes holdninger og oppfattet samfunnsansvar til merkevarer gjennom sponsing av kvinnefotball? Den allerede eksisterende empirien rundt kvinnefotball er svært begrenset. På bakgrunn av dette er det empiriske grunnlaget for denne oppgaven bygget opp av eksisterende forskning av kvinneidrett og sponsing, samt holdninger og merkevarers bruk av samfunnsansvar. For å besvare oppgaven har vi brukt kvantitativ metode i form av kausalt design og ekte eksperiment. Respondentene ble valgt ut etter bekvemmelighetsutvalg på digitale plattformer. Det ble så laget en fiktiv nyhetsartikkel, hvor halvparten av respondentene ble presentert et sponsorat for kvinnefotball og andre halvparten ble presentert et sponsorat for herrefotball. Halvparten av disse ble så igjen vist en nyhetsartikkel hvor merkevaren presenterte seg selv som samfunnsansvarlig. Totalt 402 respondenter svarte på spørreundersøkelsen. For å besvare oppgavens problemstilling utredet vi tre ulike hypoteser. H1 omhandlet at forbrukere har en mer positiv holdning til en merkevare som sponser kvinnefotball. H2 undersøkte om forbrukere oppfatter en merkevare som sponser kvinnefotball som mer samfunnsansvarlig. Den siste hypotesen undersøkte om forbrukere får en mer positiv holdning til en merkevare som sponser kvinnefotball og oppgir seg selv som samfunnsansvarlig. Våre funn i analysedelen viser at vi får medhold for både H1 og H2. H3 måtte derimot forkastes, da denne ikke fikk medhold ut i fra undersøkelsens funn. Vi mener at disse funnene kan bidra til å styrke kvinnefotballen som et attraktivt sponsorobjekt i markedet, og viser hvordan kvinnefotball som sponsorobjekt er av stor verdi for merkevarer

Effectiveness of the International Child Development Programme: Results from a randomized controlled trial

This study aimed to evaluate the effectiveness of the International Child Development Programme (ICDP), a group-based parenting programme used internationally and implemented nationally in Norway. We used a cluster randomized controlled trial in which 81 groups were randomly assigned to either the intervention or waitlist control condition after the baseline data collection. A total of 590 parents completed at least one of three questionnaires (administrated before and after ICDP and 4 months after completing the intervention). Primary outcomes included parental self-efficacy, parental emotion sensitivity and positive involvement with their child. Secondary outcomes included parents' perceptions of their relationship with the child, child-rearing conflicts and the child's psychosocial health. We found significant effects favouring the intervention arm following the intervention and at follow-up on two primary outcomes (parental self-efficacy and emotion sensitivity). For the secondary outcomes, we found a significant reduction in child-rearing conflict at the 4-month follow-up, increased closeness to the child, reduced child internalizing difficulties and increased prosocial behaviour immediately following the intervention. However, ICDP seems to have limited effects on parent-reported changes in children. We conclude that ICDP as a universal preventive programme offered to parents in groups can be effective in strengthening parental self-efficacy and improving parental emotion sensitivity.publishedVersio