Early intervention program reduces stress in parents of preterms during childhood, a randomized controlled trial

Background: It is well documented that heightened levels of parenting stress have a negative influence on children’s socio-emotional and behavioral development. Parenting stress may therefore be regarded as an outcome variable in its own right. This study investigated whether a sensitizing intervention influences stress reported by parents of prematurely born children until the children were age nine. Methods: Preterm infants (N =146, birth weight <2,000 g) were randomized to intervention (N =72) with the Mother-Infant Transaction Program (MITP) or a preterm control group (N =74) that received standard hospital care. A term reference group comprised 75 healthy, full-term neonates. Parents reported on the Parenting Stress Index (PSI) when the children were 6 months, 1, 2, 3, 5, 7 years old and on the PSI-Short Form (PSI-SF) at age 9. Main outcomes were the mother’s and father’s reports of total, child and parent-related stress. Cross-sectional and longitudinal analyses were performed using linear mixed models (LMM), taking dependency in the data caused by twin pairs and repeated measures into account. Response rates were high across all follow-ups, and still reached 85% from mothers and 72% from fathers at 9 years. Results: Mothers in the intervention group reported better longitudinal development of child-related stress than mothers of preterm controls, as they perceived their children as being more adaptable and less moody throughout childhood until the age of seven. Less stress in the intervention group was revealed by cross-sectional analysis of maternal reports at all ages, while fathers reported similar differences at ages three and five. Parents in the intervention group reported stronger agreement on several stress scores on several occasions. Fathers with high interventional participation (mean 54%) reported significantly less stress at age nine than those who participated less. Both parents in the intervention group reported levels of stress similar to those experienced by the term reference group at all follow-ups, while differences between the preterm control and term reference groups increased. Conclusions: This early intervention reduces stress among parents of prematurely born children to a level reported by parents of term-born children and enhances agreement between parents

Early intervention influences positively quality of life as reported by prematurely born children at age nine and their parents; a randomized clinical trial

License: Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0).Background: The Tromsø Intervention Study on Preterms evaluates an early, sensitizing intervention given to parents of prematurely born children (birth-weight < 2000 g). The current study investigated the potential influence of the intervention on children’s self-reported and parental proxy-reported quality of life (QoL) at children’s age of nine. Methods: Participants were randomized to either intervention (PI, n = 72) or preterm control (PC, n = 74) in the neonatal care unit, while healthy term-born infants were recruited to a term reference group (TR, n = 75). The intervention was a modified version of the Mother-Infant Transaction Program, and comprised eight one-hour sessions during the last week before discharge and four home visits at 1, 2, 4 and 12 weeks post-discharge. The two control groups received care in accordance with written guidelines drawn up at the hospital. Participants and parents reported QoL independently on the Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL) questionnaire. Differences between groups were analyzed by SPSS; Linear Mixed Models and parent–child agreement were analyzed and compared by intra-class correlations within each group. Results: On average, children in all groups reported high levels of well-being. The PI children reported better physical well-being than the PC children (p = 0.002). In all other aspects of QoL both the PI and the PC children reported at similar levels as the term reference group. PI parents reported better emotional wellbeing (p = 0.05) and a higher level of contentment in school (p = 0.003) compared with PC parents. Parent–child agreement was significantly weaker in the PI group than in the PC group on dimensions such as emotional well-being and relationships with friends (p < 0.05). PI parents reported QoL similar to parents of terms on all aspects except the subscale self-esteem, while PC parents generally reported moderately lower QoL than TR parents. Conclusions: This early intervention appears to have generated long-lasting positive effects, improving perceived physical well-being among prematurely born children and parent’s perception of these children’s QoL in middle childhood

Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken?

Dette er en studie av miljørapporteringspraksis for en stor andel av norske lakseoppdrettsforetak. Data om miljørapportering i årsberetningen for 2019 og annen informasjon som årsberetningen henviser til, er studert ved innholdsanalyse, og resultatene er analysert i lys av adopsjonsteori. Den gjennomsnittlige rapporteringskvaliteten blant ikke-børsnoterte foretak i studiens populasjon er så lav at den anses verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Det kan ikke skyldes tekniske eller ressursmessige utfordringer ved rapporteringen, siden prøvbarheten er høy og kompleksiteten lav. Trolig er rapporteringspraksisen konsekvensen av oppfattet lav legitimitetsrisiko ved lavkvalitets­rapportering (og brudd på regnskapsloven) og lav synlighet og relativ fordel ved høykvalitets­rapportering. Myndigheter, revisorer, kunder, finansinstitusjoner, miljøorganisasjoner mv. kan dermed endre disse forutsetningene og tvinge selskapene til å ta miljørapportering på alvor. Børsnoterte oppdrettsforetak har gjennomsnittlig høyere rapporteringskvalitet. Et par selskaper er i norgestoppen, uavhengig av bransje. Men selv disse har klart forbedringspotensial. Blant annet medfører manglende redegjørelse for rapporteringsprinsipper (à la årsregnskapets prinsippnote) og det at ikke hele rapporteringen er attestert med høy grad av sikkerhet, at regnskapsbrukeren ikke kan vite om informasjonen er komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar/verifisert osv. Dette gir lavere verdi for ressursallokerings- og kontrollformål. Samtidig er miljørapporteringskvaliteten i Norge generelt lav, ikke kun i oppdrettsnæringen. Lakseoppdrett har imidlertid stor økonomisk betydning og vesentlige miljøvirkninger. Miljørapportering av høy kvalitet er derfor relevant både som beslutningsgrunnlag for interessenter og incentiv for foretaket til å bedre miljøprestasjonene. Det må forventes høyere rapporteringskvalitet i oppdrettsnæringen framoverpublishedVersio

Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken?

Dette er en studie av miljørapporteringspraksis for en stor andel av norske lakseoppdrettsforetak. Data om miljørapportering i årsberetningen for 2019 og annen informasjon som årsberetningen henviser til, er studert ved innholdsanalyse, og resultatene er analysert i lys av adopsjonsteori. Den gjennomsnittlige rapporteringskvaliteten blant ikke-børsnoterte foretak i studiens populasjon er så lav at den anses verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Det kan ikke skyldes tekniske eller ressursmessige utfordringer ved rapporteringen, siden prøvbarheten er høy og kompleksiteten lav. Trolig er rapporteringspraksisen konsekvensen av oppfattet lav legitimitetsrisiko ved lavkvalitets­rapportering (og brudd på regnskapsloven) og lav synlighet og relativ fordel ved høykvalitets­rapportering. Myndigheter, revisorer, kunder, finansinstitusjoner, miljøorganisasjoner mv. kan dermed endre disse forutsetningene og tvinge selskapene til å ta miljørapportering på alvor. Børsnoterte oppdrettsforetak har gjennomsnittlig høyere rapporteringskvalitet. Et par selskaper er i norgestoppen, uavhengig av bransje. Men selv disse har klart forbedringspotensial. Blant annet medfører manglende redegjørelse for rapporteringsprinsipper (à la årsregnskapets prinsippnote) og det at ikke hele rapporteringen er attestert med høy grad av sikkerhet, at regnskapsbrukeren ikke kan vite om informasjonen er komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar/verifisert osv. Dette gir lavere verdi for ressursallokerings- og kontrollformål. Samtidig er miljørapporteringskvaliteten i Norge generelt lav, ikke kun i oppdrettsnæringen. Lakseoppdrett har imidlertid stor økonomisk betydning og vesentlige miljøvirkninger. Miljørapportering av høy kvalitet er derfor relevant både som beslutningsgrunnlag for interessenter og incentiv for foretaket til å bedre miljøprestasjonene. Det må forventes høyere rapporteringskvalitet i oppdrettsnæringen framover

Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken?

Dette er en studie av miljørapporteringspraksis for en stor andel av norske lakseoppdrettsforetak. Data om miljørapportering i årsberetningen for 2019 og annen informasjon som årsberetningen henviser til, er studert ved innholdsanalyse, og resultatene er analysert i lys av adopsjonsteori. Den gjennomsnittlige rapporteringskvaliteten blant ikke-børsnoterte foretak i studiens populasjon er så lav at den anses verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Det kan ikke skyldes tekniske eller ressursmessige utfordringer ved rapporteringen, siden prøvbarheten er høy og kompleksiteten lav. Trolig er rapporteringspraksisen konsekvensen av oppfattet lav legitimitetsrisiko ved lavkvalitets­rapportering (og brudd på regnskapsloven) og lav synlighet og relativ fordel ved høykvalitets­rapportering. Myndigheter, revisorer, kunder, finansinstitusjoner, miljøorganisasjoner mv. kan dermed endre disse forutsetningene og tvinge selskapene til å ta miljørapportering på alvor. Børsnoterte oppdrettsforetak har gjennomsnittlig høyere rapporteringskvalitet. Et par selskaper er i norgestoppen, uavhengig av bransje. Men selv disse har klart forbedringspotensial. Blant annet medfører manglende redegjørelse for rapporteringsprinsipper (à la årsregnskapets prinsippnote) og det at ikke hele rapporteringen er attestert med høy grad av sikkerhet, at regnskapsbrukeren ikke kan vite om informasjonen er komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar/verifisert osv. Dette gir lavere verdi for ressursallokerings- og kontrollformål. Samtidig er miljørapporteringskvaliteten i Norge generelt lav, ikke kun i oppdrettsnæringen. Lakseoppdrett har imidlertid stor økonomisk betydning og vesentlige miljøvirkninger. Miljørapportering av høy kvalitet er derfor relevant både som beslutningsgrunnlag for interessenter og incentiv for foretaket til å bedre miljøprestasjonene. Det må forventes høyere rapporteringskvalitet i oppdrettsnæringen framove

Miljørapportering i oppdrettsforetak: Fast i fisken?

Dette er en studie av miljørapporteringspraksis for en stor andel av norske lakseoppdrettsforetak. Data om miljørapportering i årsberetningen for 2019 og annen informasjon som årsberetningen henviser til, er studert ved innholdsanalyse, og resultatene er analysert i lys av adopsjonsteori. Den gjennomsnittlige rapporteringskvaliteten blant ikke-børsnoterte foretak i studiens populasjon er så lav at den anses verdiløs for ressursallokerings- og kontrollformål. Det kan ikke skyldes tekniske eller ressursmessige utfordringer ved rapporteringen, siden prøvbarheten er høy og kompleksiteten lav. Trolig er rapporteringspraksisen konsekvensen av oppfattet lav legitimitetsrisiko ved lavkvalitets­rapportering (og brudd på regnskapsloven) og lav synlighet og relativ fordel ved høykvalitets­rapportering. Myndigheter, revisorer, kunder, finansinstitusjoner, miljøorganisasjoner mv. kan dermed endre disse forutsetningene og tvinge selskapene til å ta miljørapportering på alvor. Børsnoterte oppdrettsforetak har gjennomsnittlig høyere rapporteringskvalitet. Et par selskaper er i norgestoppen, uavhengig av bransje. Men selv disse har klart forbedringspotensial. Blant annet medfører manglende redegjørelse for rapporteringsprinsipper (à la årsregnskapets prinsippnote) og det at ikke hele rapporteringen er attestert med høy grad av sikkerhet, at regnskapsbrukeren ikke kan vite om informasjonen er komplett, nøytral, feilfri, sammenlignbar, verifiserbar/verifisert osv. Dette gir lavere verdi for ressursallokerings- og kontrollformål. Samtidig er miljørapporteringskvaliteten i Norge generelt lav, ikke kun i oppdrettsnæringen. Lakseoppdrett har imidlertid stor økonomisk betydning og vesentlige miljøvirkninger. Miljørapportering av høy kvalitet er derfor relevant både som beslutningsgrunnlag for interessenter og incentiv for foretaket til å bedre miljøprestasjonene. Det må forventes høyere rapporteringskvalitet i oppdrettsnæringen framove

Nanostructural Analysis of Co-Re/γ-Al2O3 Fischer-Tropsch Catalyst by TEM and XRD

A rhenium promoted Fischer-Tropsch (FT) cobalt catalyst supported on γ-Al2O3 has been investigated by Transmission Electron Microscopy (TEM) and X-ray Diffraction (XRD), before and after reduction. Electron diffraction, High Resolution TEM and Electron Energy Loss Spectroscopy were used to confirm the oxidation state. Cobalt aggregate, particle and crystallite sizes have been studied in detail and measured by TEM and XRD. A cobalt particle size of 10.0±2.4 nm obtained from bright field TEM images for the reduced material is consistent with the XRD analysis of the calcined catalyst. After reduction dark field TEM imaging gave a volume-weighted crystallite size of 7.5±2.5 nm, which is close to the value obtained by XRD. The particles had lost the parallel orientation and physical continuity within the alumina pore structure that were present before reduction. The latter was confirmed by electron tomography. Lamellae identified with the presence of Hexagonal Close Packed cobalt were observed in the predominantly Face Centred Cubic particlespublishedVersio

Nanostructural Analysis of Co-Re/γ-Al2O3 Fischer-Tropsch Catalyst by TEM and XRD

A rhenium promoted Fischer-Tropsch (FT) cobalt catalyst supported on γ-Al2O3 has been investigated by Transmission Electron Microscopy (TEM) and X-ray Diffraction (XRD), before and after reduction. Electron diffraction, High Resolution TEM and Electron Energy Loss Spectroscopy were used to confirm the oxidation state. Cobalt aggregate, particle and crystallite sizes have been studied in detail and measured by TEM and XRD. A cobalt particle size of 10.0±2.4 nm obtained from bright field TEM images for the reduced material is consistent with the XRD analysis of the calcined catalyst. After reduction dark field TEM imaging gave a volume-weighted crystallite size of 7.5±2.5 nm, which is close to the value obtained by XRD. The particles had lost the parallel orientation and physical continuity within the alumina pore structure that were present before reduction. The latter was confirmed by electron tomography. Lamellae identified with the presence of Hexagonal Close Packed cobalt were observed in the predominantly Face Centred Cubic particle

Nanostructural Analysis of Co‐Re/γ‐Al ₂ O ₃ Fischer‐Tropsch Catalyst by TEM and XRD

Funder: inGAP centre of research-based innovationAbstract: A rhenium promoted Fischer‐Tropsch (FT) cobalt catalyst supported on γ‐Al2O3 has been investigated by Transmission Electron Microscopy (TEM) and X‐ray Diffraction (XRD), before and after reduction. Electron diffraction, High Resolution TEM and Electron Energy Loss Spectroscopy were used to confirm the oxidation state. Cobalt aggregate, particle and crystallite sizes have been studied in detail and measured by TEM and XRD. A cobalt particle size of 10.0±2.4 nm obtained from bright field TEM images for the reduced material is consistent with the XRD analysis of the calcined catalyst. After reduction dark field TEM imaging gave a volume‐weighted crystallite size of 7.5±2.5 nm, which is close to the value obtained by XRD. The particles had lost the parallel orientation and physical continuity within the alumina pore structure that were present before reduction. The latter was confirmed by electron tomography. Lamellae identified with the presence of Hexagonal Close Packed cobalt were observed in the predominantly Face Centred Cubic particles