Hold min hånd, men slipp den i tide : studenter og hjelpeapparatets erfaringer, om utfordringer psykiske lidelser medfører i studiehverdagen

I en rapport fra NIFU STEP, i 2010, kommer det frem at det i løpet av de siste 10 årene, har vært et økt fokus på at personer i underrepresenterte grupper, skal kunne ta høyere utdanning, på lik linje med alle andre i vårt samfunn. Denne undersøkelsen setter fokus på utfordringene studenter med psykiske lidelser opplever i sin studiehverdag, og hvordan hjelpeapparatets tilbud om veiledning og tilrettelegging, samsvarer med studentenes behov. Den bygger på Wolf Wolfensbergers sosiale rolleteori, hvor fokuset er på hjelpeapparatets innvirkning på devalueringen av underrepresenterte grupper i samfunnet. Forskningen er gjort gjennom intervjuer av studenter med psykiske lidelser, og representanter fra hjelpeapparatet. Tidligere forskning på feltet, viser at det er et økende antall personer med psykiske lidelser som tar universitetsutdannelse. Forskningen sier videre at universitetene må tilrettelegge for et bredere mangfold i studentmassen. Det er liten forskning på studentenes egne erfaringer og de utfordringene de møter i sin studiehverdag. I de innsamlede dataene kommer det frem at studenter med psykiske lidelser klarer å gjennomføre utdannelse og oppfylle sine drømmer om et bedre liv. Dette klarer de med tilrettelegging og veiledning fra hjelpeapparatet. Vi ser imidlertid, at hjelpeapparatet kunne tatt et større ansvar for å bidra til at studentene, etter hvert som de tilpasser seg livet som student, klarer å løsrive seg fra hjelpen og ta et større ansvar for i mestringen av sine utfordringer. Vi ønsker derfor, å bidra til økt forståelse for studentenes behov for veiledning og tilrettelegging

Hva vil det si å «overføre» personopplysninger? En rettslig analyse av konseptet «overføring» i EUs personvernforordning kapittel V.

MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

1 Requirement Elicitation and Validation by Prototyping and Demonstrators User Interface Development in the Oil- and Gas Industry

Copyright © 2010 by Jan Magnus Røkke Incomplete or misinterpreted requirements are a significant source of customer and user dissatisfaction in development of software user interfaces. In these systems, where consideration of the human factor is a vital part of the development, the undertaking of understanding the real needs of the user must not be underestimated. Unfortunately, there are often organizational boundaries which restrict or limit the developer’s opportunities to communicate with the customer and stakeholders. The result is often a weak link between the stakeholder needs, system requirements and the realization of the user interface system. This paper addresses how an approach to requirements engineering based on a combination of rapid prototyping and demonstrator sessions can be used to elicit requirements and obtain early feedback and acceptance from system stakeholders. The method was conducted on a user interface development project for gas turbine driven generator- and compressor packages in operation at offshore oil-rigs. Stakeholders were presented with module prototypes with a varying degree of dynamics, simulation and interaction based on the stage of the development. Together with rationale based questioning, the demonstrator sessions provided a context for constructive discussions and feedback. The developers returned with a better understanding of the rationale for stakeholder need and clarification of misinterpreted or poorly defined requirements. This enabled us to create an application better aligned with customer and user needs and a minimal amount of rework and updates after system deployment

Eigedomsmeklar sitt erstatningsansvar overfor kjøpar ved sal av fast eigedom

Ein analyse av manglande etterleving av undersøkings- og opplysningsplikta knytt til offentlegrettsleg reguleringMasteroppgåveJUS399MAJURMAJUR-

Gis det tilstrekkelig noteinformasjon om inntektsføring etter IFRS 15? En studie av praksis i eiendomsutviklingsbransjen i Skandinavia

IFRS 15 ble implementert fra og med regnskapsåret 2018, og regulerer regnskapsføringen av inntekter fra kontrakter med kunder (IFRS 15.C1). Eiendomsutviklingsbransjen er blant bransjene den nye standarden har størst innvirkning på, grunnet komplekse kontrakter som går over flere år. Oppgaven ser på noteopplysningene som gis i eiendomsutviklingsbransjen, med formål om å finne ut om det gis tilstrekkelig med opplysninger etter kravene i standarden. For å vurdere om det gis tilstrekkelig med noteopplysninger til regnskapsbrukerne, har vi sett på et utvalg av selskaper i Skandinavia. Disse selskapene rapporterer etter IFS og de har mer enn 50 % av sine driftsinntekter knyttet til eiendomsutviklingsaktiviteter. Disse kriteriene gjorde at vi satt igjen med en populasjon på 15 selskaper, som dermed ble utvalget i studien. Vi har analysert årsrapportene, og sett på hvilke noteopplysninger som gis for selskapenes driftsinntekter. Opplysningene ble så vurdert opp mot et sett vurderingskriterier utarbeidet med bakgrunn i notekravene i standarden og ved hjelp av forarbeidene til IFRS 15, tolkningene til IASB, ulike finanstilsyn og de fire store revisjonsselskapene. Vurderingskriterienes formål er å belyse hva som kreves opplyst på hvert enkelt punkt for å rapportere tilstrekkelig. Funnene i oppgaven viser at noteopplysningene som bransjen gir i praksis etter IFRS 15, til en viss grad er tilstrekkelige for å tilfredsstille regnskapsbrukernes informasjonsbehov, men rapporteringen er likevel mangelfull på enkelte punkter. Dette gjelder særlig redegjørelser for skjønnsmessige vurderinger knyttet til inntektsføringen og eiendeler innregnet fra kontraktskostnader. Bare 47 % av selskapene gav tilstrekkelig informasjon om hvordan de fordeler transaksjonsprisen på leveringsforpliktelser fra kontrakter med kunder. For beløpet som er allokert til kontrakter hvor leveringsforpliktelsen enda ikke er oppfylt, er det 53 % som har gitt tilstrekkelig informasjon. Videre har kun 20 % gitt tilstrekkelige opplysninger om kostnader knyttet til oppnåelse eller oppfyllelse av kundekontrakter. Vi finner også en relativt stor variabilitet i rapporteringen til selskapene i utvalget. Basert på disse funnene gis det ikke tilstrekkelig med noteinformasjon om inntektsføring i eiendomsutviklingsbransjen etter IFRS 15. Ytterligere tilsyn og fokus fra regulatoriske myndigheter, samt økt grad av opplæring vil kunne bidra til å øke graden av tilstrekkelig etterlevelse.nhhma

Implementering av en miljøstrategi

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ casestudie av en norsk entreprenørvirksomhet der vi undersøker leders bruk av styringssystemet for å implementere en miljøstrategi. Vi har utformet følgende problemstilling: Hvordan benyttes styringssystemet for å implementere en miljøstrategi? Problemstillingen besvares ved at vi har utført et casestudie på en landsdekkende entreprenørbedrift. Vi valgte å samle inn data fra flere selskaper spredt over hele landet for å oppnå en dypere innsikt. I forskningsprosjektet inkluderte vi både konsernledelse, stab og ansatte i selskapene for å undersøke flere analysenivåer og få et mer helhetlig bilde av virksomheten. Dette består av informanter fra seks forskjellige selskaper i tillegg til stab og konsernledelse, som inkluderer både ledere og medarbeidere. I tillegg til intervjuene har vi utført en dokumentanalyse av offentlig tilgjengelige dokumenter fra entreprenørvirksomheten. Dette har gitt oss en dypere innsikt i både konteksten og miljøstrategien, samt hvordan entreprenørvirksomheten implementerer denne strategien. Vår forskningsprosess kan beskrives som en stegvis-deduktiv induktiv metode. For å undersøke virksomhetens styringssystem i en økonomistyringssammenheng og i tillegg kartlegge bruk, har vi valgt å benytte det analytiske Simons (1995a) rammeverk «Levers of Control». Vår studie viser at entreprenørvirksomheten implementerer miljøstrategien ved å ta i bruk de begrensende delene av styringssystemet – diagnostiske- og grensesystemer. Det viser et spesielt ensidig fokus av diagnostisk kontrollsystem i implementering av miljøstrategien gjennom en «top-down» prosess. Simons (1995a) påpeker imidlertid at virksomheter i tillegg burde benytte muliggjørende kontrollspaker for å sikre ytterligere motivasjon og engasjement i strategiimplementeringen, og tilrettelegge for kontinuerlige strategiske forbedringer. Derfor er det viktig å ha en helhetlig tilnærming til bruk av styringssystemet for å sikre en effektiv implementering av strategi.This master’s thesis is a qualitative case study of a Norwegian contracting company where we investigate leaders’ usage of a management system to implement an environmental strategy. We have formulated the following research question: How is the management system utilized to implement an environmental strategy? The research question is answered by conducting a case study on a domestic, nationwide contracting company. We chose to collect data from several companies spread across the country to gain a deeper insight. In the research project, we included both the corporate management, the staff, and employees in the various companies to examine multiple levels of analysis and to get a more comprehensive picture of the organization. This includes informants from six different companies in addition to the corporate management and staff, including both leaders and employees. In addition to the interviews, we have conducted a document analysis of publicly available documents from the contracting company. This has given us a deeper understanding of both the context and the environmental strategy, as well as how the company is implementing this strategy. Our research process can be described as a stepwise-deductive inductive method. To examine the company’s management system in an economic management context and to also map usage, we have chosen to use the analytical framework of Simons (1995a), “Levers of Control”. Our study shows that the contracting company implements the environmental strategy by using the limiting parts of the management system – the diagnostic- and boundary-systems. It further shows a particularly one-sided focus on diagnostic control systems in the implementation of the environmental strategy through a top-down approach. However, Simons (1995a) points out that organizations should also use enabling control levers to ensure further motivation and engagement in the implementation of the strategy, as well as facilitate for continuous strategic improvements. It is therefore important to have a holistic approach to the use of management systems in order to ensure an effective implementation of the strategy

Long-Term Followup with Evaluation of the Surgical and Functional Results of the Ileal Pouch Reservoir in Restorative Proctocolectomy for Ulcerative Colitis

Aims. Evaluate the early and long term surgical and functional results of the ileal pouch-reservoir (IPAA) in patients with intractable ulcerative colitis. Material and Methods. Followup of 134 consecutive patients with W-or J-ileal pouch by diseases-specific and general health (SF-36) questionnaire. In the first 44 patients, early and late followup was performed. Results. Followup was performed 7.4 years (0.5–17 years) after construction of W (n = 9) and J (n = 125) ileal pouch, which had similar results. There were 14.9% early and 43.6% late complications with 12.7% early and 19.5% late reoperations. Protecting loop-ileostomy used in 54 patients (43.9%), did not protect against complications. Thirteen reservoirs (9.8%) were resected (n = 8) or deactivated (n = 5) due to functional failure. Operation time, postoperative complications and pouchitis were determinators for reservoir failure and reduced quality of life. The functional results at followup of 44 patients at 2.5 years (0.8–6.7 years) and 11.5 years (8.2–19.2 years) were remarkably similar. Conclusions. IPAA is a good option for most patients when medication fails. 10% experience failure with inferior quality of life. Protective stoma will not reduce failure rates. After an initial time period, reservoir function will not change over time