Local perceptions of opportunities for engagement and procedural justice in electricity transmission grid projects in Norway and the UK

ArticleCopyright © 2015 Elsevier Ltd. All rights reserved.Transmission lines are critical infrastructures, but frequently contested especially at the local level, by local communities. The role of public engagement in processes pertaining to specific transmission line projects is an under-researched, yet important topic that this paper seeks to discuss by investigating how inhabitants perceive these processes and to what extent they find the processes just and fair. This paper addresses the participatory aspects of the planning process, as perceived by the local inhabitants in four Norway and UK cases, by using a qualitative comparative case study design. We further analyse this issue through frameworks of public engagement and procedural justice. In both countries public engagement is largely characterized by perceptions of insufficient information, and insufficient influence on the process. In sum, the findings indicate that the informants generally perceive the opportunities for involvement as insufficient and unjust. The findings are quite similar across all cases and both countries. Local inhabitants represent diverse groups who often have different levels of knowledge, time and engagement to bring to the planning process. Their requests for improved processes thus underline the serious public engagement challenges that applicants and decision-makers face.Research Council of Norwa

National use and applicability of the Issue-Based Modules on Invasive ALien Species based on Norwegian experiences

Qvenild, M. 2007. National use and applicability of the Issue-Based Modules on Invasive Alien Species based on Norwegian experiences. - NINA Report 284. 30 pp. The IUCN- project “Issue-Based Modules for coherent implementation of biodiversity related conventions” offers a thematic approach to the national implementation of biodiversity related Multilateral Environmental Agreements (MEAs). The project is based on the assumption that various MEAs address similar environmental challenges, and that it is possible to meet obliga-tions of common concern in multiple MEAs more coherently. Norway has been working for the harmonisation between different agreements within the field of biological diversity for a long time and is a Pilot country for the development and implementation of the Issue-Based Modules, in particular on Invasive Alien Species (IAS). The Norwegian case study has reviewed the Issue-Based Modules on IAS against the work of several Norwegian Ministries to develop a Norwegian National Strategy on Alien Species that was launched on the 31st of May 2007. An assessment was undertaken to identify how the Issue-Based Modules on IAS could be used to make a draft of the Norwegian National Strategy on Alien Species more concrete and ensure more coherent implementation of MEAs across sectors. Several approaches to achieve this were suggested. One approach was to check the single initiatives in the draft Norwegian National Strategy on Alien Species against the obligations and commitments from the different MEAs as included in the Issue-Based Module on IAS, which provided a useful insight to where the draft strategy supported implementation of MEAs as well as the weaker parts. Another suggestion was for the different Ministries to look at obligations in different MEAs that overlap and can be implemented simultaneously across sectors. A third way to use the module was to select some thematic initiatives in the draft Norwegian strategy and list relevant obligations from the MEAs to illustrate how the initiatives in the draft strategy could be more specific on how to follow up on international commitments across sectors. The overall impression is that while the draft strategy covered the relevant obligations and commitments of the MEAs, the listed initiatives on how to follow up were quite vague. This is also the case for the finalised Norwegian National Strategy on Alien Species. The Issue-Based Modules could therefore be a useful tool in the further implementation phase of the Norwegian National Strategy on Alien Species when making the listed initiatives more concrete, detailed and operational. The IUCN case-study and the workshop contributed to make experts in different Ministries more aware of the Issue-Based Modules and the final Norwegian National Strategy on Alien Species states that the Issue-Based Modules are expected to be useful in the further imple-mentation of the Norwegian strategy. review of Issue-Based Modules, Invasive Alien Species, Implementation of Multilateral Environmental Agreements, Collaboration between governmental sectors, Norway as a Pilot Country in IUCN project, implementerings-verktøy for internasjonale miljøavtaler på feltet fremmede arter, sektor samarbeid, Norge som pilot land for IUCN prosjek

Wanted and unwanted nature: Invasive plants and the alien–native dichotomy

This thesis explores how plants are perceived and categorised as alien, invasive and native respectively at individual, professional, and political levels. The thesis demonstrates how perceptions of and interactions with plants happen in ways that do not always correspond to the environmental authorities definitions of alienness and nativeness. As alienness and nativeness are concepts that are spatiotemporal in character, the labelling of plants as alien or native often involve value-laden discussions over belonging, as well as demarcations of wanted from unwanted nature. The questions this thesis seeks to address, in essence, are the following; how are alienness, invasiveness and nativeness perceived and expressed at individual, professional, and political levels? And, how is the categorisation of invasive alien species, as applied by the environmental management sector, perceived at individual and professional levels? Empirically, the thesis is based on two qualitative case studies: (1) a study of individual domestic gardeners in selected locations in the county of Oppland, Norway; and (2) a study of professionals, namely planners, landscape architects and environmentalists, and their disagreements over what plants to categorise as alien or native at the time when the former airport of Fornebu, in Oslo, was developed into a site for recreation, housing, and business. Both studies were researched through talking–whilst–walking interviews which allowed investigation of how categorisations and perceptions of species related to interactions with plants. The level of international and national environmental politics and management, where official definitions of alienness, nativeness and invasiveness are formulated, was investigated through a literature review serving as a crucial context for the two qualitative studies. Analytically, the thesis rests on a combination of different theoretical perspectives that enable an investigation of alienness, nativeness and invasiveness at individual, professional, and political levels. At the individual level, Ingold’s (2000) notion of dwelling as a mode of being-in-the-world has been combined with insights from more-than-human geography (for example Wolch & Emel 1998; Whatmore 1999; Matless 2000; Philo & Wilbert 2000; Jones & Cloke 2002; Whatmore 2002, 2003; Cloke & Jones 2004; Whatmore 2006), and in particular studies of human-plant relationships which focus on social agency as both a human and a non-human capacity (see for example Head & Atchison 2009). In this thesis, human plant relationships in domestic gardens have been studied to illuminate how domestic gardeners’ embodied experiences with plants correspond to the terminology and policies on alien, invasive species applied by the environmental management sector. At the professionals’ level, I am inspired by the intellectual historian Quentin Skinner’s (2002) perspective of concepts as speech acts, in order to investigate how the landscape architects, planners and environmentalists at Fornebu perceived and related to plants as well as the concepts alienness, nativeness and invasiveness. One refereed book chapter and two peer-reviewed journal papers have been written based in the empirical investigations. The first paper (paper 1) investigates how alienness, nativeness and invasiveness are practiced in domestic gardens in Oppland. The concepts alien and native as applied by environmental authorities did not correspond to the gardeners’ embodied experiences with plants. Most of the gardeners in the Oppland study were aware of the environmental authorities’ warnings about alien species, but still did not necessarily associate the concept of alien with something negative. The domestic garden can be compared to a private laboratory, where gardeners feel autonomous and in control when experimenting with invasive or climatically unsuited plants. However, as the negative focus on invasive alien species is increasing in scientific, political, and public arenas, the perception of alien species as unwanted has emerged in the context of gardens. The Oppland study revealed that gardeners changed their behaviour and attitudes when they recognised certain species as problematic to control, i.e. they are invasive. As domestic gardens are products of both nature and culture, and are largely controlled environments in the semi–private domain, the gardeners’ perspectives and experiences have largely been overlooked in Norwegian environmental policy–making. It is however a well-studied fact that domestic gardens can severely affect the composition of biodiversity through alien species spreads (see for example Fremstad & Elven 1997a; Zagorski et al. 2004; Dehnen-Schmutz et al. 2007). Consequently, it is important to be aware of how alienness, nativeness and invasiveness work in domestic gardens in order to improve communication between environmental authorities and garden owners. In the Fornebu study, Skinner (2002) enabled an investigation of how concepts were used as rhetorical tools in the conflict at Fornebu. The conflicting groups of professionals (i.e. planners and landscape architects versus the environmentalists) agreed on how the former airport at Fornebu was to be developed according to the approved landscape plans, but disagreed over which plants should be termed alien or native. Paper 2 discusses whether the planting of alien species at Fornebu can be termed environmental criminality. While the alien plantings at Fornebu did not classify as an environmental crime at the time (in 2007), the Fornebu case raises questions related to what type of environmental problem the introductions of invasive, alien plant species represent and how such plantings should be categorized judicially and morally. While the value-based aspects of alienness and nativeness are debated in academic literature, less focus has been centred on the closely related concepts of ‘black listed’ and ‘red listed’ species. Through the Fornebu study, paper 3 raises concern over how not only alienness and nativeness but also red lists and black lists were used rhetorically by interest groups to argue for an ideal nature at Fornebu. Paper 3 demonstrates that the black listing of alien species and red listing of endangered species are management tools which are founded on value-laden and constructed temporal thresholds (i.e. the year 1800) which largely implies idealising and ‘freezing’ past nature conditions serving as a measuring-stick for the future. The conflict at Fornebu with landscape architects and planners on the one side and environmentalists on the other demonstrates how labels such as alienness, nativeness, black listed and red listed contribute to ascribe species a particular status as wanted or unwanted. The different opinions about what counts as wanted and unwanted nature across scientific disciplines such as ecology and landscape architecture is a serious challenge if environmental authorities wish to succeed in halting the spread of alien, invasive species. In sum, the Fornebu study demonstrates that nativeness and alienness, as well as black lists and red lists, may be used as rhetorical tools to strengthen the positions and actions of different groups. It is therefore important to pay attention to the intentions of utterances (as argued by Skinner 2002), and to realise that red lists and black lists are not merely objective tools for policymakers, but can be used rhetorically in ways that may influence the actual composition of biological diversity as well as actual planning and management. Reflections over nature–culture relationships in human geography (for example Fitzsimmons 1989; Cronon 1995; Braun & Castree 1998; Coates 1998; Castree & Braun 2001; Whatmore 2002; Castree 2003) have stimulated a critical questioning of the rigid aliennative dichotomy in this thesis. This thesis demonstrates that the myriad ways that humans and plants interact in social, cultural, and historical contexts are of importance to how categorisations of alienness and nativeness are expressed and perceived. In environmental politics, humans are clearly part of the solution as well as the problem associated with invasive alien species spreads. As alien species policies and legal frameworks are currently in the making in Norway, there is still an open question how legal regulations of species introductions will be formulated as well as what social, cultural, economic and ecologic implications such regulations will have. The thesis contributes to the general societal debate on the management of species by demonstrating that alienness and nativeness are not ’objective’ scientific categories, but rather ambiguous concepts influencing the shifting and contingent status of species as wanted or unwanted. Moreover, the thesis brings a social science contribution from the discipline of human geography to a debate largely dominated by natural science. Empirically, the thesis provides qualitative cases from Norway, which is a country where little prior research has been undertaken from a social science perspective. In particular questions concerning how domestic gardeners relate to their plants have been largely ignored by Norwegian environmental authorities. Within the scientific discipline of geography the thesis adds to the more-than-human debate where studies on human-animal relationships have dominated, with two empirical case studies of human-plant interactions. Theoretically, the thesis further contributes by combining perspectives related to dwelling and more-than-human geography with Skinner’s linguistic focus on what can be done with discursive categories and the associated material consequences. On a more general level the thesis can be considered as a contribution to fundamental societal and academic debates regarding what nature is and should be, and moreover, a reminder that such debates are permeated with values that have implications for our green environments as well as the composition of biodiversity

Evaluering av prosjektet ”Utmarksbasert Reiselivsnæring 2004 – 2006"

Qvenild, M. & Aas, Ø. 2007. Evaluering av prosjektet ”Utmarksbasert Reiselivsnæring 2004 – 2006”. NINA Rapport 256, 46 s. Rapporten evaluerer Norges Bondelags og Norges Skogeierforbunds prosjekt Utmarksbasert reiseliv. Prosjektet som evalueres består av en avsluttet sentral del, og en rekke frittstående regionale prosjekter som i hovedsak løper frem til 2008 eller 2009. Dette medfører at det er en god del usikkerhet om måloppnåelse fordi mye av den regionale aktiviteten gjenstår. Nedenfor følger en kort vurdering av måloppnåelse knyttet til hvert av prosjektets målsettinger: Øke grunneiernes interesse og kunnskap om utmarksbasert reiselivsnæring Målet er søkt oppnådd gjennom ulike aktiviteter både i sentralt prosjekt og i regionale delprosjekt. Utvikling av de ulike veilederne, nyhetsbrev og ulike mediaoppslag er sentrale aktiviteter under dette delmålet. I de regionale prosjektene er ulike typer kurs, samlinger, temaarrangementer og lignende sentrale og omfattende aktiviteter. Innsatsen er samlet sett betydelig med mange aktiviteter og stort antall deltagere, og målet anses oppnådd selv om det er vanskelig å si noe om hvor mange og hvilke typer av grunneiere en har nådd frem til. Enkelte regioner sliter med tilsynelatende lite interesserte entreprenører og grunneiere. Det er her viktig å understreke at prosjektet representerer en sentral aktivitet innen reiseliv hos de to grunneierorganisasjonene, og slik sett trolig er svært viktig for å legitimere disse som aktører innen reiseliv. Uten denne prosjektaktiviteten vil vi anta at denne legitimiteten ville vært betydelig mindre. Øke kunnskapen om utmarksbasert reiselivsnæring blant andre aktører i verdikjeden Gjennom nettverksarbeid i det sentrale prosjektet og gjennom ulike typer fellesaktiviteter i de regionale prosjektene er dette målet søkt oppnådd. Som nevnt over er det store variasjoner i hvorvidt de regionale prosjektene har valgt å prioritere dette målet, som alle hadde med. Pro-sjekter som Sogn & Fjordane og Agder-Telemark har prioritert dette høyt, mens andre ikke har prioritert det i det hele tatt. Forbedre rammebetingelsene for næringen Målet ligger tett opp til organisasjonenes ordinære og løpende næringspolitiske arbeid. I prosjektet er det i første rekke utarbeidelse av rapporten om rammebetingelser i lovverk og lovanvendelse som har vært et sentralt tiltak. Målet ser for øvrig ikke ut til å ha fått stor oppmerksomhet i prosjektet. Øke markedskunnskapen hos aktørene i verdikjeden Rapportene som er utarbeidet av prosjektet har bidratt med en oversiktlig og godt grunnlag for markedssituasjon og markedsmuligheter for flere aktiviteter. Det er viktig at rapportene fortset-ter å bli brukt. utmark, reiseliv, evaluering, rural tourism, evaluatio

SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser.

Qvenild, M. & Wold, L.C. 2014. SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser. - NINA Rapport 1085. 55 s. + vedlegg. SusGrid - Sustainable Grid Development – er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og flere nettselskaper. Prosjektets arbeidspakke 5 har undersøkt hvordan aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå opplevde nettutviklingsprosessene i fire utbyggingsprosjekter i sentralnettet i Storbritannia og Norge. Denne rapporten omhandler de norske prosjektene som inkluderer prosjektene Ørskog-Sogndal på Vestlandet og SydVestlinken på Østlandet. I tillegg til intervjuer med Statnett (utbygger) og NVE (myndighet), ble fire typer informantgrupper intervjuet; myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, regionale nettselskaper, interessegrupper og lokale innbyggere. De tre førstnevnte gruppene omtales «profesjonelle aktører». De lokale innbyggerne ble intervjuet gjennom tilsammen syv fokusgruppeintervjuer avholdt i fem ulike lokaliteter, mens de øvrige informantene ble intervjuet gjennom semi-strukturerte en-til-en intervjuer (totalt 35 intervjuer)Temaer adressert i intervjuene og gjengitt i rapporten var behovet for prosjektene, tillit til utbygger og regulant, opplevelse av inkludering og rettferdighet i nettutviklingsprosessen, syn på avbøtende og kompenserende tiltak og hvilke konsekvenser informantene mente prosjektene ville ha ved ferdigstillelse. Et overordnet funn er at til tross for demografiske og geografiske ulikheter i de to prosjektene, er fellestrekkene i informantenes syn mange. Det er viktig å påpeke at variasjonene i oppfatninger faktisk er større på tvers av informantgrupper enn på tvers av de to prosjektene. Lokale innbyggere som deltok i fokusgrupper var relativt samstemte i sine synspunkter på tvers av de to prosjektene, mens det var relativt stort skille mellom lokale innbyggere og de resterende gruppene. Myndigheter, nettselskaper og interessegrupper hadde for eksempel en større tillit til Statnett og NVE og opplevde medvirkningen i prosessen som bedre enn hva de lokale innbyggerne gjorde. En mulig forklaring på dette kan være at de profesjonelle aktørene har bedre kjennskap til prosessen og er tidligere involvert enn lokale innbyggere. En annen faktor som kan bidra til å forstå denne forskjellen kan være at de profesjonelle aktørene ikke blir personlig berørt når prosjektet realiseres på samme måte som grunneiere og øvrig lokalbefolkning blir. På et sentralt punkt var imidlertid de fleste profesjonelle aktørene og de lokale innbyggerne relativt samstemte. Dette var oppfatningen av at enkelte traséalternativer var gitt på forhånd og at aktørene hadde minimal mulighet til å påvirke utfallet. Dette gjaldt både prosessen og traséer generelt, men også situasjoner der jord- eller sjøkabel hadde vært utredet men blitt avskrevet på grunn av økonomiske kostnader

Alien species and climate change in Norway: An assessment of the risk of spread due to global warming.

Gjershaug, J.O., Rusch, G., Öberg, S. & Qvenild, M. 2009. Alien species and climate change in Norway: An assessment of the risk of spread due to global warming. - NINA Report 468. 55 pp.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser.

Qvenild, M. & Wold, L.C. 2014. SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser. - NINA Rapport 1085. 55 s. + vedlegg. SusGrid - Sustainable Grid Development – er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og flere nettselskaper. Prosjektets arbeidspakke 5 har undersøkt hvordan aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå opplevde nettutviklingsprosessene i fire utbyggingsprosjekter i sentralnettet i Storbritannia og Norge. Denne rapporten omhandler de norske prosjektene som inkluderer prosjektene Ørskog-Sogndal på Vestlandet og SydVestlinken på Østlandet. I tillegg til intervjuer med Statnett (utbygger) og NVE (myndighet), ble fire typer informantgrupper intervjuet; myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, regionale nettselskaper, interessegrupper og lokale innbyggere. De tre førstnevnte gruppene omtales «profesjonelle aktører». De lokale innbyggerne ble intervjuet gjennom tilsammen syv fokusgruppeintervjuer avholdt i fem ulike lokaliteter, mens de øvrige informantene ble intervjuet gjennom semi-strukturerte en-til-en intervjuer (totalt 35 intervjuer)Temaer adressert i intervjuene og gjengitt i rapporten var behovet for prosjektene, tillit til utbygger og regulant, opplevelse av inkludering og rettferdighet i nettutviklingsprosessen, syn på avbøtende og kompenserende tiltak og hvilke konsekvenser informantene mente prosjektene ville ha ved ferdigstillelse. Et overordnet funn er at til tross for demografiske og geografiske ulikheter i de to prosjektene, er fellestrekkene i informantenes syn mange. Det er viktig å påpeke at variasjonene i oppfatninger faktisk er større på tvers av informantgrupper enn på tvers av de to prosjektene. Lokale innbyggere som deltok i fokusgrupper var relativt samstemte i sine synspunkter på tvers av de to prosjektene, mens det var relativt stort skille mellom lokale innbyggere og de resterende gruppene. Myndigheter, nettselskaper og interessegrupper hadde for eksempel en større tillit til Statnett og NVE og opplevde medvirkningen i prosessen som bedre enn hva de lokale innbyggerne gjorde. En mulig forklaring på dette kan være at de profesjonelle aktørene har bedre kjennskap til prosessen og er tidligere involvert enn lokale innbyggere. En annen faktor som kan bidra til å forstå denne forskjellen kan være at de profesjonelle aktørene ikke blir personlig berørt når prosjektet realiseres på samme måte som grunneiere og øvrig lokalbefolkning blir. På et sentralt punkt var imidlertid de fleste profesjonelle aktørene og de lokale innbyggerne relativt samstemte. Dette var oppfatningen av at enkelte traséalternativer var gitt på forhånd og at aktørene hadde minimal mulighet til å påvirke utfallet. Dette gjaldt både prosessen og traséer generelt, men også situasjoner der jord- eller sjøkabel hadde vært utredet men blitt avskrevet på grunn av økonomiske kostnader

Political and societal dimensions of hydrobalancing from Norway towards Europe. An assessment of drivers and barriers for further development

This report provides an assessment of non-technical drivers and barriers influencing further development of the hydrobalancing potential from Norway towards European countries. The rising shares of intermittent renewable energy in Europe will increase the needs for balancing and storage capacity, and Norwegian hydrobalancing is interesting in this regard. Realizing hydrobalancing services from Norway will to larger extent depend on the EU development of a system for exchanging and valuing balancing services from renewable sources such as hydro power. In addition, the right drivers need to be in place at the Norwegian national level. A major barrier is currently the lack of comprehensive political strategies and necessary measures to relize increased hydrobalancing from Norway. Both the "sceptics" and "supporters" amongst social stakeholders generally endorse interconnector projects towards Europe, like the new projects to Germany and the UK, but they do not currently demand hydrobalancing at a large scale. Still, given the probability of changes in the European energy system, as well as changes in the Norwegian economy, the overall picture can change rapidly. Consequently Norway could benifit from a more strategic thinking and approach towards hydrobalancing, where hydropower and grid facilities are considered as parts of a whole - and where the issue of societal acceptance is substantially addressed also at the local level

420 kV Kraftledning Ørskog-Fardal. Konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger

Tangeland, T., Aas, Ø. og Qvenild, M. 2006. 420 kV Kraftledning Ørskog – Fardal. Konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger. NINA Rapport 212. Denne rapporten redegjør for reiselivs-, fritidsbolig- og friluftslivsinteresser i områdene mellom Ørskog i Møre og Romsdal, og Fardal utenfor Sogndal i Sogn og Fjordane, og vurderer konsekvensene for disse interessene av en planlagt 420 kV kraftlinje gjennom dette området. Det foreligger flere alternative fremføringer i form av ulike luftledninger. I utredningen er utredningsområdet delt i tre, med et nordre delområde fra Ørskog til Nordfjordeid, et midtområde fra Nordfjordeid til Førde, og et sørområde fra Førde til Sogndal. I det nordre delområdet finnes det to hovedalternativer for trasé. I midtområdet finnes tre hovedalternativer mens de i sør kun er ett hovedtraséalternativ. Rapporten er basert på innsamlede data, rapporter og reiselivsstatistikk, intervjuer med representanter for bedrifter, organisasjoner og regionale og kommunale myndigheter, og faglitteratur. Datagrunnlaget for verdivurderingene av reiselivsnæringen i området vurderes som godt, mens grunnlaget for å vurdere delområdenes verdi for fritidsboliger og friluftsliv er noe svakere. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen vurderes som svakt og det er usikkerhet knyttet til disse vurderingene, særlig hva gjelder effektene for reiselivsnæringen. Dette skyldes flere forhold, for det første at næringen er svært dynamisk og svingende og påvirkes av en lang rekke faktorer, og fordi næringen er sammensatt av mange ulike virksomheter og markeder. Men vanskelighetene er også knyttet til at det er gjort lite forskning på lignende effekter. Reiselivsnæringen i utredningsområdet er meget betydelig, og området er en reiselivsdestinasjon av internasjonal betydning. Hotellnæringen hadde i 2005 en omsetting på i overkant av 1 milliard. Det var sysselsatt i underkant av 5 000 personer i hotell- og restaurantbransjen i 2005. Vi identifiserer fire hovedtyper av turisme i området; cruiseturisme, bilturisme, utmarksturisme og kystturisme. Alle har hver sine særpreg mht. områdebruk og kjøpsmønster. Sommerturisme basert på ferie og fritidsmarkedet dominerer, og innslaget av utenlandske gjester er betydelig. Området tilhører Fjord-Norge, og noen av landets mest attraktive fjorddestinasjoner ligger i eller i nærheten av utredningsområdet, i første rekke Geirangerfjorden, Hjørundfjorden og midtre del av Sognefjorden. Regionen profilerer seg i økende grad på natur- og landskapskvalitetene. Samlet sett er det ingen tvil om at reiselivsnæringen i området har svært stor verdi. Det er også sannsynlig at reiselivets betydning både absolutt og relativt i regionen vil øke. Området har, sammenlignet med landet for øvrig og også i forhold til andre steder i regionen, middels stor betydning for fritidsboliger. De viktigste områdene for fritidsboliger er i første rekke områdene i Sunnmørsalpene og rundt Jølstervatn. I tillegg er Eid, Hornindal, Gloppen og områder i Sogndalen like ved Fardal av betydning, dels knyttet til at det planlegges flere nye områder for fritidsboliger. Friluftslivsinteressene i området er omfattende og varierte, og det er kartfestet mange områder på statlige friluftslivskart for regionen. Avstanden mellom kyst og fjell er kort, og det er mye dramatisk natur med spisse fjell og breer i området. De viktigste, større friluftslivsområdene er Sunnmørsalpene, Ålfotbreen og området Naustdal – Gjengedal. I tillegg er det en rekke viktige nærfriluftsområder, særlig i tilknytning til ”bygdebyene” i området, slik som Leikanger, Førde, Nordfjordeid, Stranda og Ørsta. Vurderingene knyttet til virkning og konsekvens er beheftet med stor usikkerhet, særlig for reiselivsnæringen. For det første har vi ikke funnet tilsvarende vurderinger fra Norge eller andre land som vi kan trekke erfaringer ut i fra. For det andre er som sagt næringen av et slikt omfang at selv en liten negativ konsekvens kan få relativt stor økonomisk betydning og begrunne relativt betydelige investeringer i avbøtende tiltak. Næringen i området er meget negative til alle alternativ, og er bekymret for virkningene. Det er argumenter både for og mot at inngrepet skal kunne påvirke reiselivet i merkbar grad

FemiNINAs mentor-ordning for kvinnelige forskere i NINA

Qvenild, M., Wold, L.C. & Svarstad, H. 2013. FemiNINAs mentor-ordning for kvinnelige forskere i NINA – NINA Rapport 967. 24 s Styret til det interne nettverket for kvinnelige ansatte ved NINA, FemiNINA, tok i 2010 initiativ til å starte en mentorordning som et tiltak for å øke kompetanse og opprykksmuligheter for kvinnelige fagansatte i NINA. Mentorordningen er i tråd med NINAs handlingsplan for likestilling som ble vedtatt for perioden 2009-2012. Overordnede mål for handlingsplanen er både å øke rekrutteringen av kvinner i vitenskapelige stillinger, og at den formelle kompetansen skal økes med tanke på avansement til vitenskapelige toppstillinger. I begynnelsen av 2013 deltar 19 mentorpar i ordningen (totalt har 21 par deltatt siden ordningen startet). Denne rapporten har evaluert erfaringer med mentorordningen så langt. Både mentorene og adeptene som har del-tatt i spørreundersøkelsene er klare på at mentorordningen bør fortsette. De hyppigst diskuterte temaene som tas opp under mentorsamtalene er utvikling av faglig kompetanse, karriereplanlegging og arbeidsmiljø/relasjon til kollegaer. Ordningen gir mentorene en mulighet til å bidra til egen organisasjon og til å bygge nettverk på tvers av fagdisipliner. Dette er et likestillingstiltak der menn deltar aktivt og bidrar til en del av løsningen for bedre likestilling i NINA. Mentorordningen er både et tiltak som gir kvinner selv en mulighet til å takle individuelle utfordringer, samtidig som at mer strukturelle utfordringer kan identifiseres og drøftes på ledelsesnivå.publishedVersio