Qvenild, M. & Wold, L.C. 2014. SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser. - NINA Rapport 1085. 55 s. + vedlegg.
SusGrid - Sustainable Grid Development – er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og flere nettselskaper. Prosjektets arbeidspakke 5 har undersøkt hvordan aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå opplevde nettutviklingsprosessene i fire utbyggingsprosjekter i sentralnettet i Storbritannia og Norge. Denne rapporten omhandler de norske prosjektene som inkluderer prosjektene Ørskog-Sogndal på Vestlandet og SydVestlinken på Østlandet. I tillegg til intervjuer med Statnett (utbygger) og NVE (myndighet), ble fire typer informantgrupper intervjuet; myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, regionale nettselskaper, interessegrupper og lokale innbyggere. De tre førstnevnte gruppene omtales «profesjonelle aktører». De lokale innbyggerne ble intervjuet gjennom tilsammen syv fokusgruppeintervjuer avholdt i fem ulike lokaliteter, mens de øvrige informantene ble intervjuet gjennom semi-strukturerte en-til-en intervjuer (totalt 35 intervjuer)Temaer adressert i intervjuene og gjengitt i rapporten var behovet for prosjektene, tillit til utbygger og regulant, opplevelse av inkludering og rettferdighet i nettutviklingsprosessen, syn på avbøtende og kompenserende tiltak og hvilke konsekvenser informantene mente prosjektene ville ha ved ferdigstillelse.
Et overordnet funn er at til tross for demografiske og geografiske ulikheter i de to prosjektene, er fellestrekkene i informantenes syn mange. Det er viktig å påpeke at variasjonene i oppfatninger faktisk er større på tvers av informantgrupper enn på tvers av de to prosjektene. Lokale innbyggere som deltok i fokusgrupper var relativt samstemte i sine synspunkter på tvers av de to prosjektene, mens det var relativt stort skille mellom lokale innbyggere og de resterende gruppene. Myndigheter, nettselskaper og interessegrupper hadde for eksempel en større tillit til Statnett og NVE og opplevde medvirkningen i prosessen som bedre enn hva de lokale innbyggerne gjorde. En mulig forklaring på dette kan være at de profesjonelle aktørene har bedre kjennskap til prosessen og er tidligere involvert enn lokale innbyggere. En annen faktor som kan bidra til å forstå denne forskjellen kan være at de profesjonelle aktørene ikke blir personlig berørt når prosjektet realiseres på samme måte som grunneiere og øvrig lokalbefolkning blir.
På et sentralt punkt var imidlertid de fleste profesjonelle aktørene og de lokale innbyggerne relativt samstemte. Dette var oppfatningen av at enkelte traséalternativer var gitt på forhånd og at aktørene hadde minimal mulighet til å påvirke utfallet. Dette gjaldt både prosessen og traséer generelt, men også situasjoner der jord- eller sjøkabel hadde vært utredet men blitt avskrevet på grunn av økonomiske kostnader
