Den tøffe eller feige volden : En kvalitativ studie av menns fortellinger om offentlig vold, partnervold og vold mot barn.

I denne oppgaven studeres problemstillinger omkring menn og vold. Jeg tar stilling til hvordan vold kan være noe "mannlig", og besvarer spørsmål som: Hvordan forklarer og forholder menn seg til egne erfaringer med vold? Hva preges deres fortellinger av, og hvordan varierer de i ulike kontekster? Hva kan deres fortellinger om vold, og de kontekstuelle variasjonene i disse, si oss om mer generelle ideer om vold og maskulinitet? Oppgaven baserer seg på kvalitative data fra dybdeintervjuer jeg har gjennomført med syv menn som har erfaring med egen voldsbruk, og som har gjennomført et standardisert terapeutisk sinnemestringskurs i forbindelse med dette. Oppgaven hviler på en forståelse av vold som kontekstavhengig, flyktig og kulturelt relativt (se eksempelvis Giertsen 1997, Hearn 2001, Lövkrona 2001). Fokus er å studere hvordan mine mannlige informanter snakker om sine erfaringer med vold, og på hvilken måte dette varierer under ulike kontekstuelle og relasjonelle forutsetninger. Jeg har analysert fortellingene om vold i tre ulike kontekster: offentlig vold, vold mot partner og vold mot barn. Dette er gjort med bakgrunn i tydelige mønstre i min empiri, samt teori om at måten å forholde seg til sin vold vil variere når det er snakk om tabubelagt/illegitim og ikke-tabubelagt/legitim vold (Isdal 2000, Kolnar 2006). Jeg anvender særlig Kolnars (2006) begrepspar sentripetal og peripetal vold i diskusjonen av voldens legitimitet og dens relasjon til maskulinitet. Her er poenget at den sentripetale volden er mannlighetsstyrende, mens den peripetale volden er illegitim og har tilknytningspunkter til ideer om feighet og umannlighet (ibid: 222). Ved å studere fortellingene i de tre kontekstene, åpnes for å se variasjoner i mine informanters tilnærminger til og forståelse av vold. Funnene belyser hvordan måten å snakke om volden på varierer i de tre ulike kontekstene. Variasjonene i måten å snakke om volden på i de tre kontekstene viser hvordan mine informanter har ulike tilnærminger til det "å være mann". Jeg finner at fortellingene om offentlig vold gir bilder av en kompetent, aktiv og viril maskulinitet - også beskrevet som cowboymaskulinitet (Jon 2007) eller ynglingemaskulinitet (Johansson 1996). Denne volden fremstår som et ledd i en tøff, modig og nødvendig maskulin kompetanse. Fortellingene om vold i en privat kontekst mot partner er preget av bagatellisering (Skjørten 1994) og nøytralisering (Sykes & Matza 2006), hvor mennene posisjonerer seg som menn i et spenningsforhold mellom hva som kan forklares og forsvares. Maskuliniteten er her gjenstand for forhandlig i større grad enn i den offentlige konteksten, og ansvar og kontroll er sentrale begreper i disse fortellingene. Når det gjelder vold mot barn, er dette et tema det hviler en sort skygge over i mine analyser. Det kommer frem i fortellingene at vold mot barn verken kan bagatelliseres, legitimeres eller forklares i mennenes egne farskap. Slike fortellinger bærer preg av at de verken forklares eller forsvares av mine informanter. Fortellinger om episoder de uttrykker som problematiske, som har rammet deres barn eller hvor barna har vært tilstedet, handler om skam, utilstrekkelighet og dårlig samvittighet. Å utøve vold mot sine barn fremstår som en måte å falle ut av kjønnet på (Ekenstam 2006); det er feigt, uakseptabelt og representerer et gammeldags maskulinitets- og farsuttrykk mennene markerer en tydelig avstand til. Funnene belyser hvordan maskuline idealer, og oppfatninger om vold, står i kontrast og motsetning til hverandre i de ulike kontekstene, og hvordan de er gjenstand for generasjonsmessig endring. Fortellingene inneholder forhandlinger om mannlighet og umannlighet. I en offentlig kontekst har volden de klareste sentripetale referanserammene, partnervolden uttrykkes i en gråsone mellom det legitime og det illegitime, mens vold mot barn uttrykkes i et entydig peripetalt landskap. Mine informanter er modige cowboyer og aktive ynglinger i forbindelse med den offentlige volden, og ansvarlige, voksne partnere og fedre med ansvar for å verne om barna når de snakker om partnervold og vold mot barn. Der volden er nødvendig og sunn i en offentlig kontekst, er den uønskelig og feig i en privat kontekst; særlig overfor barn. Slike poenger kan illustrere spennings- og endringsforhold ved maskulinitetsidealer, hvor slike idealer nettopp er dynamiske og foranderlige. Variasjoner i måten mine informanter forteller om partnervold og vold mot barn viser hvordan "privat vold" ikke er en entydig kategori

Paradokser og ambivalens - En masteroppgave om digitalisering og fleksibilitet i det norske arbeidslivet

I det norske arbeidslivet er standarder om åtte-til-fire jobb på kontoret i økende grad blitt utfordret av fleksible arbeidsordninger. Utgangspunktet for denne oppgaven er en antatt sammenhengen mellom mobil teknologis spatiale og temporale frigjøring fra arbeidets sted og tid og fleksible arbeidsordninger. Digitalisering har i Norge vært et aktivt mål, og velferdsstaten har systematisk satset på digitalisering av tjenester, og digitale løsninger på samfunnsutfordringer. Fleksibilitet blir samtidig forstått som et ettertraktet gode i arbeidslivet, og tilpasningsdyktige organisasjonsformer ses som et ideal i tråd med en postmoderne grunnantakelse om en verden i kontinuerlig endring. Følgelig har landet vårt blitt et av verdens mest påkoblede og mobil teknologi et naturlig arbeidsverktøy for mange, og fleksibiliteten blitt omfavnet i postmoderne, norsk arbeidsorganisering. De senere årene er det blitt mulig å spore en opplevelse av ambivalens til den digitale påkoblingen, og strategier for frakobling har blitt et høyaktuelt tema. Ettersom teknologien brukes i arbeidssammenheng innebærer dette samtidig diskusjoner om en fysisk, psykisk og digital av- og påkobling på jobb. Nedstengningen av samfunnet under Koronapandemien satte disse tendensene på spissen, da store deler av befolkningen brått fikk en heldigital arbeidshverdag på hjemmekontor. Gjennom svarene til et underutvalg fra en spørreundersøkelse utført i mars og april 2020, undersøkes opplevelser av konsekvenser av fleksible arbeidsordninger, og hvilke strategier som skisseres for å håndtere grenser mellom arbeidstid og fritid. Problemstillingen som besvares i oppgaven er: Hvilke konsekvenser og opplevelser beskriver norske arbeidstakere av bruk av mobil teknologi og fleksible arbeidsordninger? Og hvilke strategier fremheves i arbeidstakernes fra- og påkobling på jobb og håndtering av grenseflaten mellom arbeidstid og fritid. Analysen viser til to paradokser. Et fleksibilitetsparadoks gjør at digital påkobling og fleksible arbeidsordninger gjør arbeidstakere både mer og mindre fri på en gang. Fleksibilitet gjennom digitale verktøy gjør at arbeidstakere lettere kan disponere egen tid og løse tidskabalen mellom arbeidstid og fritid. Samtidig blir all tid potensiell arbeidstid ettersom grensene mellom arbeidstid og fritid blir mindre tydelige, noe som omtales som en arbeidskolonisering. Ansvarliggjøringsparadokset oppstår i spenningen mellom kollektivistiske, universalistiske idealer om likhet gjennom regulering og neoliberalistiske prinsipper om individuell frihet gjennom deregulering og fleksibilitet. Arbeidssystemer er preget av motsetninger, der individer selv må finne strategier for å håndtere uintendert

Arabinogalactan Protein-Like Proteins From Ulva lactuca Activate Immune Responses and Plant Resistance in an Oilseed Crop

International audienceNatural compounds isolated from macroalgae are promising, ecofriendly, and multifunctional bioinoculants, which have been tested and used in agriculture. Ulvans, for instance, one of the major polysaccharides present in Ulva spp. cell walls, have been tested for their plant growth-promoting properties as well as their ability to activate plant immune defense, on a large variety of crops. Recently, we have characterized for the first time an arabinogalactan protein-like (AGP-like) from Ulva lactuca, which exhibits several features associated to land plant AGPs. In land plant, AGPs were shown to play a role in several plant biological functions, including cell morphogenesis, reproduction, and plant-microbe interactions. Thus, isolated AGP-like proteins may be good candidates for either the plant growth-promoting properties or the activation of plant immune defense. Here, we have isolated an AGP-like enriched fraction from Ulva lactuca and we have evaluated its ability to (i) protect oilseed rape (Brassica napus) cotyledons against Leptosphaeria maculans, and (ii) its ability to activate immune responses. Preventive application of the Ulva AGP-like enriched fraction on oilseed rape, followed by cotyledon inoculation with the fungal hemibiotroph L. maculans, resulted in a major reduction of infection propagation. The noticed reduction correlated with an accumulation of H2O2 in treated cotyledons and with the activation of SA and ET signaling pathways in oilseed rape cotyledons. In parallel, an ulvan was also isolated from Ulva lactuca. Preventive application of ulvan also enhanced plant resistance against L. maculans. Surprisingly, reduction of infection severity was only observed at high concentration of ulvan. Here, no such significant changes in gene expression and H2O2 production were observed. Together, this study indicates that U. lactuca AGP-like glycoproteins exhibit promising elicitor activity and that plant eliciting properties of Ulva extract, might result not only from an ulvan-originated eliciting activities, but also AGP-like originated

Ulva lactuca arabinogalactan-proteins activate immune responses in plants via elicitor activity

International audienc