Tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker: Selvmedfølelse og emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne som medierende faktorer

Nåværende litteratur påpeker flere positive sammenhenger mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. Likevel finnes det få studier som fokuserer på mulige medierende effekter som kan påvirke forholdet mellom skam og emosjonsreguleringsvansker. Denne studien hadde til hensikt å undersøke om relasjonen kan relateres til direkte effekter fra variabler som selvmedfølelse, emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne og hjerteratevariabilitet (HRV). Studien tok i bruk flere empiriske metoder for å måle effektene mellom de ulike variablene. Måleinstrumenter som ble brukt var selvrapporteringsskjemaer som Guilt and Shame Proneness Scale, Difficulties in Emotion Regulation Scale og Self-compassion Scale, i tillegg til eksperimentelle mål som Facial Expression Recognition Test, og psykofysiologisk mål som elektrokardiografi (EKG). Studien rapporterte respons fra åttien deltakere. Resultatene indikerte at selvmedfølelse hadde en direkte og sterk effekt som en medvirkende faktor på forholdet mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. I tillegg indikerte studien at emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne hadde en direkte og moderat effekt på relasjonen mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. HRV som mediator ga ingen signifikant effekt. Resultatene fra denne studien kan bidra til å utvikle mulige intervensjoner som kan bedre forholdet mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. Nøkkelord: tilbøyelighet til å oppleve skam, emosjonsreguleringsvansker, selvmedfølelse, emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne, HRV.Current literature indicates several positive associations between shame proneness and emotion regulation difficulties. Nevertheless, there are few studies that focus on possible mediating effects that may play a role on the relationship between shame and emotion regulation difficulties. The current study aimed to investigate whether the relationship can be related to direct effects from variables such as self-compassion, emotional facial recognition and heart rate variability (HRV). The study applied self-report measures such as Guilt and Shame Proneness Scale, Difficulties in Emotion Regulation Scale and Self-compassion Scale, in addition to experimental measures such as Facial Expression Recognition Test, and psychophysiological measures such as electrocardiography (ECG). Eighty-one participants participated in this study. The results indicated that self-compassion had a direct and strong effect as a contributing factor on the relationship between shame proneness and emotion regulation difficulties. In addition, this study indicated that emotional facial recognition had a direct and moderate effect on the relationship between shame proneness and emotion regulation difficulties. HRV as a mediator had no significant effect. Findings from the present study may be important in considering possible interventions in improving the relationship between shame proneness and emotion regulation difficulties. Keywords: shame proneness, emotion regulation difficulties, self-compassion, emotional facial recognition, HRV.Masteroppgave i psykologiMAPSYK360INTL-KMDINTL-MNMAPS-PSYKINTL-PSYKINTL-JUSINTL-HFINTL-SVINTL-ME

Low heart rate variability is associated with a negativity valence bias in interpreting ambiguous emotional expressions

Most people tend to overstate positive aspects of their experiences, that is, a positive valence bias. However, some people tend to have attenuated attention for negative aspects of perceived information, that is, negative valence bias. This dispositional tendency in either valence is especially significant for emotion regulation as it influences the intensity of later stages of emotional experiences. Heart rate variability (HRV) is used as an index of emotion regulation and for the effect dispositional valence bias has on social cognition. The aim of the current study was to investigate whether a positivity or negativity bias in processing ambiguous facial expressions would predict high or lower HRV, respectively, in a healthy sample. The Reading the Mind in the Eyes Test was presented to a sample of 128 healthy participants (N = 86 women participants), and resting HRV was acquired. In multiple linear regression analyses, the mean accuracy scores for items with positive, negative, and neutral valences were included as predictors of HRV. As a follow-up analysis, we tested whether a general tendency to interpret negative stimulus as positive, that is, a positivity bias, predicted HRV. Higher accuracy on items with negative emotional valence predicted lower HRV. There was no association between accuracy scores on items of positive or neutral valence and HRV. Higher positivity bias predicted higher HRV. The present findings suggest that a dispositional valence bias relates to levels of HRV and, as such, is influenced by the functioning of the vagal system.acceptedVersio

Guilt and Proneness to Shame: Unethical Behaviour in Vulnerable and Grandiose Narcissism

publishedVersio

Tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker: Selvmedfølelse og emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne som medierende faktorer

Nåværende litteratur påpeker flere positive sammenhenger mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. Likevel finnes det få studier som fokuserer på mulige medierende effekter som kan påvirke forholdet mellom skam og emosjonsreguleringsvansker. Denne studien hadde til hensikt å undersøke om relasjonen kan relateres til direkte effekter fra variabler som selvmedfølelse, emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne og hjerteratevariabilitet (HRV). Studien tok i bruk flere empiriske metoder for å måle effektene mellom de ulike variablene. Måleinstrumenter som ble brukt var selvrapporteringsskjemaer som Guilt and Shame Proneness Scale, Difficulties in Emotion Regulation Scale og Self-compassion Scale, i tillegg til eksperimentelle mål som Facial Expression Recognition Test, og psykofysiologisk mål som elektrokardiografi (EKG). Studien rapporterte respons fra åttien deltakere. Resultatene indikerte at selvmedfølelse hadde en direkte og sterk effekt som en medvirkende faktor på forholdet mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. I tillegg indikerte studien at emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne hadde en direkte og moderat effekt på relasjonen mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. HRV som mediator ga ingen signifikant effekt. Resultatene fra denne studien kan bidra til å utvikle mulige intervensjoner som kan bedre forholdet mellom tilbøyelighet til å oppleve skam og emosjonsreguleringsvansker. Nøkkelord: tilbøyelighet til å oppleve skam, emosjonsreguleringsvansker, selvmedfølelse, emosjonell ansiktsgjenkjenningsevne, HRV

Guilt and Proneness to Shame: Unethical Behaviour in Vulnerable and Grandiose Narcissism

Narcissists are described as individuals with dysfunctional personality traits such as lack of psychological awareness and empathy. Theories of ethical behaviour assume that unethical actions trigger moral emotions of guilt and shame. Currently, there is a lack of knowledge on moral emotions as dispositional traits and their potential influences on behaviour in individuals with narcissistic traits. The present study examined vulnerable and grandiose narcissism’s differences in the propensity to experience guilt and shame as a proneness, across a range of personal transgressions. Guilt proneness was measured by negative evaluation of unethical behaviour, and whether this evaluation could influence reparation of tendencies of unethical action in vulnerable and grandiose narcissism. Shame proneness was investigated by negative evaluation of the self, and then whether the previous tendency could affect unethical decision making and behaviour (e.g., hiding), in vulnerable and grandiose narcissism. Two hundred and sixteen participants responded to the Guilt and Shame Proneness Scale, the Narcissistic Personality Inventory Scale and the Hypersensitive Narcissism Scale in an online questionnaire. Findings indicate that grandiose narcissism was negatively associated with guilt proneness, and the relation between the vulnerable narcissism and guilt proneness was negative. Additionally, the results confirm a negative association between grandiose narcissism and shame proneness, especially related to the subscale ‘shame negative self-evaluation’. Furthermore, guilt and shame proneness explained 20% of the variance in vulnerable narcissism and 11% in grandiose narcissism. This research indicates that both vulnerable and grandiose narcissism have the tendency to make unethical decisions, and they are more likely to enact in unethical behaviour. These findings are relevant for the detection of narcissistic individual’s propensity to act unethically in social context