The international extent and elasticity of lifestyle television

Lifestyle is a TV genre that exists predominantly on the screens of Northern Europe and Anglophone countries such as the UK, the USA and Australia. Hence, lifestyle formats are not traded globally but rather trans-nationally within a distinct geo-linguistic region. Nonetheless, lifestyle programming is still produced very differently within this region according to the media systemic conditions of the specific national TV markets and the specific broadcasters and channels in question. As such, the lifestyle genre is indeed tremendously flexible and elastic and can be used in a diverse number of ways, catering for local broadcasters’ image and target groups, local markets’ competitive conditions, media regulations, and history. This article investigates the international extent of the genre and looks into possible explanations for its Anglophone and Northern European bias. Subsequently, the great elasticity of the genre is examined by way of a thorough analysis of the Australian and Danish versions of the program format The Block, which will demonstrate precisely how the genre can be adapted radically differently to suit two diverse broadcasters and their diverse conditions. Livsstilsgenrens internationale udbredelse og elasticitet Artiklen tager et produktionsperspektiv på livsstils-tv, der er en relativt ny underholdningsgenre. Den har sine historiske rødder i de didaktiske faktagenrer, men dens moderne, mere underholdende[,] version blev født på britisk tv’s primetime i 1990’erne, hvorfra den spredtes internationalt, hovedsageligt til andre angelsaksiske lande samt Danmark og resten af Nordeuropa. Et andet karakteristika ved genren er, at livsstilsprogrammerne i stigende omfang handles på det internationale tv-marked som programformater, der efterfølgende versioneres lokalt på en sådan måde, at de passes ind efter markedsforhold uden for deres originale hjemmemarked. Livsstilsformaterne danner således en ny og anderledes og stærkt globaliseret forretnings- og produktionsmodel. På trods af det synes livsstilsgenren at være umådeligt elastisk, og de samme livsstilsformater produceres på meget forskellige måder fra land til land alt efter de lokale markeders mediesystemiske forhold. Artiklen undersøger først den internationale udbredelse af livsstilsgenren og mulige forklaringer på dens angelsaksiske og nordeuropæiske bias. Gennem en komparativ analyse af henholdsvis den australske og den danske versionering af formatet The Block (på dansk Huset) undersøges herefter genrens elasticitet. Den komparative analyse demonstrerer, hvordan genren versioneres radikalt forskelligt i de to lande, og hvordan formatet tilpasses to forskellige broadcastere og deres forskellige forhold på to nationale markeder, der hver for sig er præget af konkurrencemæssige, mediepolitiske og tv-historiske forskelle. Til slut argumenterer artiklen for, at nationale kulturforskelle blot kan tilbyde en mindre del af forklaringen på de radikale forskelle mellem de to versioneringer. I stedet vil en nærmere analyse af de lokale mediesystemiske forhold, der former lokale produktionsforhold, give en mere detaljeret og tilbundsgående forklaring på og forståelse af forskellene

En hjerne til forskel: – neuropædagogik og faglighed på botilbud for voksne med varig nedsat fysisk og psykisk funktionsevne

Rapporten er udarbejdet i tilknytning til projekt KvaliKomBo, som er støttet af Servicestyrelsen under Socialministeriet. Den er udgivet som publikation nr. 6 i serien 'Socialpædagogisk faglighed og voksne med psykisk/fysisk handicap' (serieredaktør: Søren Langager) under DPU’s forskningsprogram Social‐ og specialpædagogik i inkluderende perspektiv (SSIP)

Livskvalitet, psykiske plager og potensielle alkoholproblemer blant norske universitetsstudenter. "Hvordan er livskvalitet og psykiske plager assosiert med potensielle alkoholproblemer blant norske universitetsstudenter?"

Bakgrunn: Livskvalitet og psykiske plager er to faktorer som har blitt assosiert med alkoholbruk, og blant studenter er alkoholforbruket hyppig og stort. Tidligere studier finner ofte at redusert livskvalitet og høyere nivåer av psykiske plager fører til et økt alkoholkonsum. Studier som har undersøkt sammenhengene mellom psykisk helse og alkoholbruk antyder i tillegg at assosiasjonene ikke nødvendigvis er lineære, men forskningen er ikke entydig. Hensikt: Studien hadde som formål å undersøke hvordan livskvalitet og psykiske plager er assosiert med potensielle alkoholproblemer blant norske universitetsstudenter. Formen på sammenhengene ble også undersøkt. Metode: Data fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018, N = 50054) ble anvendt. Assosiasjonene mellom livskvalitet, psykiske plager og potensielle alkoholproblemer (AUDIT; risikabelt og skadelig drikkemønster) ble undersøkt ved bruk av logistiske regresjonsanalyser. Ujusterte modeller og modeller justert for alder, kjønn og sivilstatus ble utført. For å undersøke formen på sammenhengene ble logistiske regresjonsanalyser med kvadratiske og kubiske ledd gjennomført. Resultater: Resultatene viste at lavere livskvalitet og økte psykiske plager var assosiert med risikabelt og skadelig drikkemønster. Blant studenter med risikabelt drikkemønster ble det funnet kurvelineære sammenhenger med både livskvalitet og psykiske plager. Blant studentene med skadelig drikkemønster ble det funnet en lineær sammenheng med livskvalitet og en kurvelineær sammenheng med psykiske plager. Konklusjon: En betydelig andel studenter rapporterer potensielle alkoholproblemer. Studenter med skadelig drikkemønster virker å være mer utsatt for redusert livskvalitet og høyere nivåer av psykiske plager enn studenter med risikabelt drikkemønster. Ulike former på assosiasjonene mellom livskvalitet, psykiske plager og potensielle alkoholproblemer ble funnet.Objective: Life satisfaction and mental health problems have been related to alcohol consumption, and among students the consumption is high and frequent. Reduced life satisfaction and more mental health problems often leads to a higher consumption. Evidence about the shape of the relationship between mental health and alcohol consumption is debated. Aim: To investigate the associations of life satisfaction and mental health problems with potential alcohol-related problems among Norwegian university students. The shape of the associations was also examined. Methods: Data from the Norwegian Students’ Health and Wellbeing Study (SHoT 2018) were used. Associations between life satisfaction, mental health problems and potential alcohol-related problems (AUDIT; risky and harmful alcohol use) were investigated using logistic regression. Both crude models and models adjusted for age, gender and marital status were conducted. To investigate the shape of the associations, logistic regression with quadric and cubic terms were conducted. Results: Decreased life satisfaction and increased mental health problems were associated with risky and harmful alcohol use. Curvilinear associations was found between life satisfaction, mental health problems, and risky alcohol use. For harmful alcohol use, a linear association with life satisfaction and a curvilinear association with mental health problems was identified. Conclusion: A considerable proportion of students reports potential alcohol-related problems. Students with harmful alcohol use seems to be more at risk of reduced life satisfaction and increased mental health problems than students with risky alcohol use. Different shapes of the associations between life satisfaction, mental health problems and potential alcohol-related problems was identified.Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologiHEFR395MAPS-HEFRMAPS-LO