Changes in the secretory profile of NSCLC-associated fibroblasts after ablative radiotherapy: potential impact on angiogenesis and tumor growth

In the context of radiotherapy, collateral effects of ablative ionizing radiation (AIR) on stromal components of tumors remains understudied. In this work, cancer-associated fibroblasts (CAFs) isolated from freshly resected human lung tumors were exposed to AIR (1x18Gy) and analyzed for their release of paracrine factors. Inflammatory mediators and regulators of angiogenesis and tumor growth were analyzed by multiplex protein assays in conditioned medium (CM) from irradiated and non-irradiated CAFs. Additionally, the profile of secreted proteins was examined by proteomics. In functional assays, effects of CAF-CM on proliferative and migratory capacity of lung tumor cells (H-520/H-522) and endothelial cells (HUVECs), and on the tube-forming capacity of endothelial cells was assessed. Our data show that exposure of CAFs to ablative doses of ionizing radiation results in a) down-regulated release of angiogenic factors SDF-1, angiopoietin and thrombospondin-2; b) up-regulated release of growth factor bFGF from most donors, and c) unaffected expression-levels of HGF and inflammatory mediators IL-6, IL-8, IL-1ƒÒ and TNF-£. Conditioned medium from irradiated and control CAFs did not affect differently the proliferative or migratory capacity of tumor cells (H-520/H-522), whereas migratory capacity of endothelial HUVEC cells was partially reduced in the presence of irradiated CAF conditioned medium. Overall we conclude that AIR mediates a transformation on the secretory profile of CAFs that could influence the behavior of other cells in the tumor tissue and hence guide to some extent therapeutic outcomes. The downstream consequences of the changes observed in this study merits further investigations

Avrenning fra snødeponiet ved Åsland Overvåkning av forurensninger tilført renseanlegg, bekker og drikkevannsbrønner i 2009

Snøen i deponiet på Åsland inneholder de vanlige trafikkforurensningene i moderat høye til høye konsentrasjoner. Dette fremkommer av prøver tatt fra snødeponier i Oslo og i smeltevann fra kummer på snødeponiet på Åsland. Det var liten avrenning fra E6 i undersøkelsesperioden. Bidraget fra vegavrenningen til forurens­ning av bekkene var derfor lite, selv om enkelte stoffer ble funnet i høye konsentrasjoner. Bekkene forurenses av avrenningen fra snø­deponiet under nedsmeltingen. Særlig tydelig var dette i starten av smelteperioden. Graving i deponiet for å øke hastigheten på nedsmeltingen økte forurensningen i bekkene. Vannet fra oppkommet som fôrer bekken på østsiden av E6, er forurenset av salt og har høye konsentra­sjoner av nikkel. Saltet skyldes trolig avrenning fra snødeponiet. For nikkel kan årsaken være tilførsler fra snødeponiet og/eller høyt naturlig nikkelinnhold i grunnen. Det var lavere metall­konsentra­sjoner i bekken på østsiden av E6 i 2009 enn i 2006. Forurensningen i denne bekken kommer først og fremst fra et oppkomme. Det er derfor trolig at mindre forurensinger nå går ned i grunnen under deponiet enn i 2006. Siden undersøkelsen i 2006 er området for snødeponi tettet med et asfaltdekke. Det ble påvist høyere konsentra­sjoner av klorider i brønnvannet i 2009 enn i 2006. Konsentrasjonsnivåene var fremdeles ikke problem­atiske, men økningen kan likevel være et tegn på at vegsalt er i ferd med å trenge inn i grunn­vannet/­brønnvannet. Det var forholdsvis høye konsentrasjoner av kobber i brønnvannet. Dette var særlig tydelig i Maurtuveien 45. Det er lite trolig at det skyldes avrenning fra snødeponiet, men snarere at det skyldes utlekking fra rør og utstyr tilknyttet vannforsyningen.Samferdselsetaten, Oslo kommune v/ Tom Ause