Moral Psychology – How can psychological knowledge contribute to moral theory?

Hvordan kan kunnskap om moralpsykologi bidra til moralteori? Kan moral reduseres til én universell, allmenngyldig sannhet, eksempelvis grad av lykke, eller kreves det en pluralistisk tilnærming der moral forstås som bestående av flere uavhengige fundamenter som sammen forklarer ulike menneskers moralske valg? I denne oppgaven diskuteres disse problemstillingene med utgangspunkt i normativ moralfilosofisk teori – Aristotelisk dydsetikk, Kantiansk pliktetikk og Mills og Benthams konsekvensetikk – og deskriptiv kunnskap basert på empiri fra sosialpsykologi, utviklingspsykologi, nevrovitenskap og nevrobiologi. Av betydning for drøftingen av begge problemstillingene er moralfilosofiens kjente innvending om at en ikke kan trekke slutninger fra er til bør, fra fakta til verdier. Slik er det hevdet at vitenskapelig metode ikke kan tilføre noe til spørsmål om hva som er moralsk sant eller riktig. I oppgavens konklusjon vektlegges innsikten i at kunnskap om hjernen og dens fungering kan øke vår bevissthet rundt komplekse sammenhenger i moralske kontroverser. Eksempelvis bakgrunnen for ulike individers stridende interesser, i tillegg til generell kunnskap om forhold som påvirker våre beslutninger. Dette da våre verdier og deres materielle eksistens (nevrale korrelater) er fakta som gir grunnlag for å avveie hva som betyr noe for oss i moralske spørsmål

A feasibility study focused on communicating history at Berg-Kragerø Museum

Berg-Kragerø Museum er en tidligere lystgård fra starten av 1800-tallet, som ble testamentert til Kragerø og Skåtøy kommune av den siste eieren, Henriette Marie “Jeia” Homann. Museet åpnet for publikum i 1955, og tilbyr ulike utstillinger og arrangementer. De besitter en omfattende samling av historiske bilder og objekter, og lystgårdens hovedhus står nesten uforandret fra siste eier. Museet ligger idyllisk til ved Hellefjorden, med gode tur- og rekreasjonsmuligheter. Ønsket fra Berg-Kragerø Museum var å skape mer liv og gjøre Berg til en mer attraktiv destinasjon. På bakgrunn av dette ønsket har vi utført en mulighetsstudie med fokus på hvordan formidling av lokalhistorien kan bidra til å skape en attraktiv destinasjon. Mulighetsstudien er egnet som utgangspunkt for videre forskning og videreføring av museets område. Oppgaven kartlegger en større del av lystgårdens eierhistorie sett mot den historiske utviklingen av den tilhørende parken. Gjennom arbeidet har vi forstått mer av hvordan Berg ble brukt, samt registrert historiske elementer som ikke lenger er synlige i parken. Analyser og registreringer gjort på stedet har gitt oss bedre forståelse av området og ulike hensyn som må vektlegges. Berg plante- og dyrefredningsområde er et av landets viktigste lokasjoner for mange billearter. Det legger begrensninger for bruken og videreutviklingen av området. Som et resultat av arbeidet med oppgaven foreslår vi en historisk vandring basert på Henriette Marie “Jeia” Homann, kalt “I “Jeias” fotspor”. Ved å formidle historien gjennom en vandring, unngår man større endringer innenfor museumsparken og fredningsområdet. Vandringen styrker stedsidentiteten og tilhørigheten gjennom historien knyttet til lystgården, folkene som bodde her og bruken av landskapet rundt. Sammen med vandringen foreslås “Billejakten”, en aktivitetsløype spesielt tilrettelagt barn. “Billejaken” gir kunnskap og forståelse rundt det biologiske mangfoldet og flere av de rødlistede billeartene som finnes på Berg.Berg-Kragerø Museum is a former country mansion from the early 1800s, that was given as a gift to the municipalities of Kragerø and Skåtøy by the former owner, Henriette Marie “Jeia” Homann. The museum opened its doors to the public in 1955 and offers a variety of events and exhibitions. The museum possesses a vast collection of historical photographs and objects and the main house is kept in its original form. It is beautifully located, with a view over Hellefjorden, in a terrain suited for walks and recreational activities. This thesis is based on the museum’s desire to increase the number of visitors and to make Berg a more appealing destination. We have explored the possibilities of achieving this by communicating history. The thesis provides a relevant base for further historical investigation and future restorations. We have described past ownerships and how they have affected the area’s appearance. We studied how the area had been used before and identified some elements that no longer exist in the park. Through analysis and registration, we gained a broader understanding of the area and of the cautionary measures that would need to be taken in order to protect and conserve wildlife. There is a protected wildlife zone within the museum’s property, where one of Norway’s most important locations for endangered beetles is found. As a result of our work, we suggest a historical walk based on the life of Henriette Marie “Jeia” Homann, called “In the footsteps of “Jeia””. With this walk we wanted to communicate her story, while preserving the historical ground and the protected wildlife. It will give the place a stronger identity and a better connection with its visitors. With the walk, we also propose a “Beetle hunt” in the form of an educational and entertaining trail designed for children and their families. The “beetle hunt” -trail provides knowledge and raises awareness of the local biodiversity and the endangered beetles.M-L

"Vi må velge mellom flyplassen og å støtte svake grupper". Nærhet og avstand i politikken i Grenland

Masteroppgaven handler om feltarbeid fra desember 2011 til juni 2012 i bystyrene i Skien og Porsgrunn og kommunestyret i Nome, og i tillegg enkelte observasjoner på web-TV fra debatter høsten 2012. Jeg har beskrevet og analysert et utvalg av debatter, blant annet en flyplass-sak, en parkeringssak, en sak om nedskjæring av velferdsgoder og en sak om valg av byggested for en skole. Min metode er aktøranalyse. Problemstillingen er for det første hvordan politikerne gjennom bevisst argumentasjon, for eksempel ved bruk av metaforer, skaper avstand eller nærhet til andre politikere. For det andre hvordan politikerne begrunner sine standpunkter moralsk og hvordan de samtidig ivaretar relasjoner til aktører i salen og utenfor salen. For det tredje hvordan politikerne forholder seg til de to rollene, det å fremme velferdstiltak og det å holde budsjettbalansen. Halvard Vike har i en artikkel i 2002 fremsatt en hypotese om at politikerne må forholde seg til begge roller samtidig. Jeg har sett på debatter som viser at denne hypotesen stemmer også i 2012. Effektivitetstenkning står sterkt i det politiske arbeidet i kommunene i Grenland, og her går det historiske tråder helt tilbake til Hans Nielsen Hauge. Samtidig utfordres slik tekning gjennom spesielt Sosialistisk Venstrepartis argumentasjon for bedre velferdsgoder. Politikere med teknisk-økonomisk utdanning har et hegemoni i debattene. Det bidrar til et uvanlig samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre i disse kommunene. Sosialistisk Venstreoparti blir tilsvarende satt utenfor, men partiet velger også selv å sette seg utenfor ved å fremme forslag som de bare får et lite mindretall av representantene i kommunestyrene til å støtte. Debattene i de to byene er mer formelle enn i Nome. I Nome kan debattene i blant ha preg av samtaler, og av mindre konflikt. Dette stemmer med et funn av J. A. Barnes fra en liten kystkommune i 1954. Jeg har vært opptatt av at utdanningen hos politikerne er blitt høyere enn tidligere. Hvilken betydning dette får er ganske tydelig i debattene, teknikerne og økonomene velger å profilere seg på andre områder enn politikere med en humanistisk utdanning. Statsviteren Synnøve Jenssen, Universitet i Tromsø, har hevdet at budsjettdebatter er staffasje. Jeg har kommet til andre konklusjoner i denne oppgaven