Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Årsrapport 1996

Kystovervåkingsprogrammet skal gi en oversikt over miljøtilstanden m.h.t. næringssalter og effektene av disse på alge- og dyresamfunn fra svenskegrensen til Fedje. Utvikling over tid overvåkes innen fagdisiplinene hydrografi, hydrokjemi, planteplankton, bløtbunnsfauna og hardbunnsflora og -fauna. Året 1996 ble innledet med en kald vinter og vår. Vanntemperaturen i Skagerrak ned til ca. 25 m var i januar - februar kaldere enn gjennomsnittet for 1980-1990, mens samme periode i 1995 var uvanlig varm. Til forskjell fra 1995 var det ingen flom på kontinentet eller på Østlandet i 1996, og det resulterte i små tilførsler av næringssalter fra land. Sammenlignet med langtidsobservasjoner fra Arendalstasjonene (1980-90) var 1996 et år med lavere næringssaltkonsentrasjoner i de øvre vannmasser vinter og vår og for de løste næringssaltene også tildels sommeren og høsten. C/N-forholdet i stortare fra Sørlandskysten var meget høyt og kan indikere næringsbegrenset algevekst på Sørlandskysten sommeren 1996. Utbredelse og forekomst av fastsittende alger var generelt sett noe redusert i 1996 i forhold til 1995 og mer lik hva som ble funnet i 1993/94. Variasjonene kan sees i sammenheng med vinter/vår temperaturene. Fortsatt tilvekst av tareskog i Skagerrak gjør stasjonene mer homogene. Forekomst av organismer på bløt- og hardbunn viste en normal øst-vest gradient, med økende artsantall og diversitet mot vest. Bløtbunnsfaunaen viste ingen større endringer fra 1995 til 1996. For enkelte stasjoner ble det funnet en nedgang i individtall, mens det ble funnet en økning for andre stasjoner, uten at det er noen klar årsakssammenheng eller tendens i variasjonene

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Hydrografi/hydrokjemi/plankton. Datarapport 2004

Rapporten gjengir hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra 5 stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Lista i 2004 og planktontellinger fra en stasjon utenfor Arendal (St. 2). Det er gjennomført 10 tokt til Færder, 22 tokt til Jomfruland, 22 tokt til Arendal St. 2, 12 tokt til Arendal St. 3 og 12 tokt til Lista, jevnt fordelt over året.Statens forurensningstilsy

ELECtric Tibial nerve stimulation to Reduce Incontinence in Care homes: protocol for the ELECTRIC randomised trial

Background Urinary incontinence (UI) is highly prevalent in nursing and residential care homes (CH) and profoundly impacts on residents’ dignity and quality of life. Care homes predominantly use absorbent pads to contain UI rather than actively treat the condition. Transcutaneous posterior tibial nerve stimulation (TPTNS) is a non-invasive, safe, low-cost intervention with demonstrated effectiveness for reducing UI in adults. However, the effectiveness of TPTNS to treat UI in older adults living in care homes is not known. The ELECTRIC Trial aims to establish if a programme of TPTNS is a clinically effective treatment for UI in care home residents and investigate the associated costs and consequences. Methods This is a pragmatic, multicentre, placebo controlled randomised parallel group trial comparing effectiveness of TPTNS (target n=250) with sham stimulation (target n=250) in reducing volume of UI in CH residents. CH residents (men and women) with self- or staff- reported UI of more than once per week are eligible to take part, including those with cognitive impairment. Outcomes will be measured at 6, 12 and 18 weeks post randomisation using the following measures: 24-hour pad weight tests (PWT), post void residual urine (bladder scans), Patient Perception of Bladder Condition (PPBC), Minnesota Toileting Skills Questionnaire (MTSQ) and Dementia Quality of Life (DEMQOL). Economic evaluation based on a bespoke Resource Use Questionnaire will assess the costs of providing a programme of TPTNS. A concurrent process evaluation will investigate fidelity to the intervention and influencing factors and qualitative interviews will explore the experiences of TPTNS from the perspective of CH residents, family members, CH staff and managers. Discussion TPTNS is a non-invasive intervention that has demonstrated effectiveness in reducing UI in adults. The ELECTRIC Trial will involve CH staff delivering TPTNS to residents and establish whether TPTNS is more effective than sham stimulation for reducing the volume of UI in CH residents. Should TPTNS be shown to be an effective and acceptable treatment for UI in older adults in CHs, it will provide a safe, low-cost and dignified alternative to the current standard approach of containment and medication. Trial registration Clinical Trials.gov. NCT03248362. Registered on 14/08/2017. https://clinicaltrials.gov/ ISRCTN, ISRCTN 98415244. Registered on 25/04/2018. https://www.isrctn.com

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Hydrografi/hydrokjemi. Datarapport 2002

Årsliste 2003Rapporten gjengir hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra 5 stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Lista 2002. 2002. Det er gjennomført 8 tokt til Færder, 21 tokt til Jomfruland, 22 tokt til Arendal St. 2 og 12 tokt til Arendal St. 3 og Lista, jevnt fordelt over året.Statens forurensningstilsyn (SFT

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Hydrografi/hydrokjemi. Datarapport 1996

Rapporten gjengir de hydrografiske og hydrokjemiske observasjonene fra 6 stasjoner i kystvannet mellom Jomfruland og Utsira i 1996. Det er gjenomført mellom 6 - 20 tokt til de ulike stasjonene. Resultatet fra parallellanalyser av næringssalter og partikulært materiale mellom de deltakende laboratorier i 1996 viser for de fleste variabler liten forskjell. Noen variabler bør dog korrigeres ved en direkte sammenligning mellom alle stasjonene. Dataene i denne rapport er presentert ukorrigerte

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Hydrografi/Hydrokjemi/Plankton. Datarapport 2007

Rapporten gjengir hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner i 2007 fra 5 stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Lista, og fra Ferryboks-stasjoner i ytre Oslofjord og på Vestlandet, samt planktontellinger fra en stasjon utenfor Arendal (St. 2). Det er gjennomført 9 tokt til Færder, 22 tokt til Jomfruland, 22 tokt til Arendal St. 2, 12 tokt til Arendal St. 3, 12 tokt til Lista og 12 tokt til ytre Utsira, samt 23 og 18 Ferrybox-tokt i Skagerrak og på Vestlandet, jevnt fordelt over året. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Hydografi/hydrokjemi/plankton. Datarapport 2003

Årsliste 2004Rapporten gjengir hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra 5 stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Lista i 2003 og planktontellinger fra en stasjon utenfor Arendal (st 2). (st 2). Det er gjennomført 9 tokt til Færder, 14 tokt til Jomfruland, 22 tokt til Arendal St. 2 og 12 tokt til Arendal St. 3 og Lista, jevnt fordelt over året.Statens forurensningstilsyn (SFT

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. 10-årsrapport 1990-1999

Rapporten beskriver miljøkvaliteten i kystområdene av Sør-Norge i perioden 1990-1999, med spesiell fokus på tilstand og utvikling i næringssalttilførsler, vannkvalitet og det biologiske mangfoldet i plankton-, bløt- og hardbunnssamfunn i Skagerrak. Virkninger av næringssalter på biologien, spesielt i bløt- og hardbunnssamfunn er vurdert. Klimaet i perioden har vært preget av unormalt milde vintre med høy frekvens av sørlige vinder. I 1994 og 1995 var det flomepisoder som tilførte kystvannet i Skagerrak store mengder nitrogen og fosfor. Norske antropogene utslipp av fosfor og nitrogen er i forhold til 1985 redusert med henholdsvis 53% og 29%, men dette overskygges av avrenning fra land (inkl. elver). Generelt klassifiseres vannkvaliteten som gode, etter SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet med hensyn til næringssalter. Tettheten av bløtbunnsfauna fluktuerte i takt med konsentrasjonene av nitrogen, organisk karbon og ferskvann i vannmassene. I tillegg var faunaen bestemt av dyp, geografisk beliggenhet og sedimentforhold. Flora og fauna på hardbunn i den ytre skjærgården av Sør-Norge, tilhører 3 biogeografiske regioner: Skagerrak, Sørvestlandet og Vestlandet, hvor Skagerrak har signifikante færre arter enn de sør-vestlige og vestlige områder. Tilstanden langs den ytre kyst fra Larvik (Svenner fyr) og vestover, karakteriseres generelt som god. Lokalitetene i ytre Oslofjord var artsfattige og av redusert kvalitet