Systemic treatment of children and adolescents with atopic dermatitis aged ≥2 years : a Delphi consensus project mapping expert opinion in Northern Europe

Publisher Copyright: © 2022 The Authors. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of European Academy of Dermatology and Venereology.Background: Paediatric atopic dermatitis (AD) can be burdensome, affecting mental health and impairing quality of life for children and caregivers. Comprehensive guidelines exist for managing paediatric AD, but practical guidance on using systemic therapy is limited, particularly for new therapies including biologics and Janus kinase (JAK) inhibitors, recently approved for various ages in this indication. Objectives: This expert consensus aimed to provide practical recommendations within this advancing field to enhance clinical decision-making on the use of these and other systemics for children and adolescents aged ≥2 years with moderate-to-severe AD. Methods: Nineteen physicians from Northern Europe were selected for their expertise in managing childhood AD. Using a two-round Delphi process, they reached full or partial consensus on 37 statements. Results: Systemic therapy is recommended for children aged ≥2 years with a clear clinical diagnosis of severe AD and persistent disease uncontrolled after optimizing non-systemic therapy. Systemic therapy should achieve long-term disease control and reduce short-term interventions. Recommended are cyclosporine A for short-term use (all ages) and dupilumab or methotrexate for long-term use (ages ≥6 years). Consensus was not reached on the best long-term systemics for children aged 2–6 years, although new systemic therapies will likely become favourable: New biologics and JAK inhibitors will soon be approved for this age group, and more trial and real-world data will become available. Conclusions: This article makes practical recommendations on the use of systemic AD treatments for children and adolescents, to supplement international and regional guidelines. It considers the systemic medication that was available for children and adolescents with moderate-to-severe AD at the time this consensus project was done: azathioprine, cyclosporine A, dupilumab, methotrexate, mycophenolate mofetil and oral glucocorticosteroids. We focus on the geographically similar Northern European countries, whose healthcare systems, local preferences for AD management and reimbursement structures nonetheless differ significantly.Peer reviewe

Systemic treatment of children and adolescents with atopic dermatitis aged >= 2 years: a Delphi consensus project mapping expert opinion in Northern Europe

Background Paediatric atopic dermatitis (AD) can be burdensome, affecting mental health and impairing quality of life for children and caregivers. Comprehensive guidelines exist for managing paediatric AD, but practical guidance on using systemic therapy is limited, particularly for new therapies including biologics and Janus kinase (JAK) inhibitors, recently approved for various ages in this indication. Objectives This expert consensus aimed to provide practical recommendations within this advancing field to enhance clinical decision-making on the use of these and other systemics for children and adolescents aged >= 2 years with moderate-to-severe AD. Methods Nineteen physicians from Northern Europe were selected for their expertise in managing childhood AD. Using a two-round Delphi process, they reached full or partial consensus on 37 statements. Results Systemic therapy is recommended for children aged >= 2 years with a clear clinical diagnosis of severe AD and persistent disease uncontrolled after optimizing non-systemic therapy. Systemic therapy should achieve long-term disease control and reduce short-term interventions. Recommended are cyclosporine A for short-term use (all ages) and dupilumab or methotrexate for long-term use (ages >= 6 years). Consensus was not reached on the best long-term systemics for children aged 2-6 years, although new systemic therapies will likely become favourable: New biologics and JAK inhibitors will soon be approved for this age group, and more trial and real-world data will become available. Conclusions This article makes practical recommendations on the use of systemic AD treatments for children and adolescents, to supplement international and regional guidelines. It considers the systemic medication that was available for children and adolescents with moderate-to-severe AD at the time this consensus project was done: azathioprine, cyclosporine A, dupilumab, methotrexate, mycophenolate mofetil and oral glucocorticosteroids. We focus on the geographically similar Northern European countries, whose healthcare systems, local preferences for AD management and reimbursement structures nonetheless differ significantly.</p

"Å miste munn og mæle" : psykogen afoni; årsaker og erfaringer

Bakgrunn og formål Tema er valgt med bakgrunn i prosjekteksamen vår-08 og praksis ved Bredtvet Kompetansesenter våren-08. Bredtvet Kompetansesenter ønsket forskning på feltet ”Afoni på godt og vondt”, og var derfor behjelpelig med å skaffe informanter til undersøkelsen. Det har vært forsket lite innenfor fagfeltet afoni i Norge. I denne undersøkelsen har det teoretiske utgangspunktet vært tidligere forskning på psykogene stemmevansker, og dette omfatter forskning der begrepene dysfoni, afoni, funksjonelle stemmevansker, hyperfunksjonelle stemmevansker og konversjonsstemmevansker forekommer. Formålet med undersøkelsen har vært å gå i dybden i forhold til hva som kan utløse og opprettholde psykogen afoni, og hvilke erfaringer den enkelte har gjort seg i forhold til å miste stemmen. Problemstilling Problemstillingen er: Hvilke forhold kan utløse og opprettholde psykogen afoni, og hvilke erfaringer har mennesker med psykogen afoni? Metode og datamateriale Med utgangspunkt i problemstillingen valgte vi å bruke et kvalitativt, semistrukturert dybdeintervju som metode. Denne metoden gjorde det mulig å gå i dybden av problemstillingen og frembringe ”tykke beskrivelser” for å belyse fenomenet psykogen afoni. Vi har benyttet en intervjuguide ved gjennomføringen av intervjuene, og alle intervjuer ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert. Vårt utvalg har bestått av 5 kvinner i alderen 42- 68 år fra ulike deler av Sør- Norge. Dataanalyse Vi har vært inspirert av Grounded Theory som utgangspunkt for analyse og bearbeiding av data i undersøkelsen (Strauss & Corbin, 1998; Dalen, 2004; Befring, 2007; Corbin & Strauss, 2008). I kodingsprosessen har vi benyttet tematisering med innslag av ”filleryemetoden”, der intervjuguiden, datamaterialet og teori har dannet utgangspunkt for kodingen (Dalen, 2004). Vi endte opp med 4 kjernekategorier; Bakgrunn, Livshendelser, Personlighet og Erfaringer med å miste stemmen. Resultater og konklusjoner Gjennom arbeidet med denne intervjuundersøkelsen har vi fått forståelsen av at afoni som oftest er et resultat av mange og langvarige belastninger. Dette kan være perioder eller situasjoner i den enkeltes liv som har vært så overveldende og utfordrende at det ville krevd ”overmenneskelige” ressurser for å mestre dem. Den type livshendelsene eller kriser som forekom hos våre informanter var; ulykker og alvorlig sykdom, dødsfall, oppsigelse, skilsmisse, rettssaker og andre langvarige belastninger. Mye tyder også på at det hos våre informanter i utgangspunktet kan være en spesifikk organsårbarhet tilstede som gjør halsen og stemmen til et svakt og utsatt punkt. De samme faktorene som kan ha utløst afonien, kan også ha opprettholdt den og ført til en del negative konsekvenser i informantenes liv. Det å være stemmeløs påvirket selvfølelsen til flere av informantene, i tillegg til evnen til kommunikasjon. For enkelte førte dette til total isolasjon og ensomhet eller tilbaketrekning fra deler av det sosiale livet. Som langvarige konsekvenser av afonien og hendelser som utløste den, ble konsentrasjonsvansker, depresjon, søvnvansker, oppgitthet og utmattelse nevnt av informantene. Flere av informantene beskrev alvorlige søvnvansker og total utmattelse enten rett før eller like etter de mistet stemmen, og ved ett tilfelle førte afonien til hormonelle endringer. Vi fant også en mulig sammenheng mellom dialektbytte og stemmevansker. Vi håper at denne undersøkelsen kan bidra til mer kunnskap om psykogen afoni i Norge, og kanskje være til hjelp for logopeder eller andre i behandlingsapparatet