Perspectives for sustainable development of Nordic aquaculture:The Paban-Report

Aquaculture is one of the fastest growing productions and the value of aquaculture is now about to pass the value of capture fisheries. Among the Nordic countries, Norway in particular has been able to create a large aquaculture industry with high growth rates over a number of years. The other Nordic countries have only had limited growth, but have a high unutilised potential. There is a need to identify opportunities and limitations for increased growth with due care for sustainability and environment. This report identifies seven focus areas with special potential for creation of a sustainable, competitive Nordic aquaculture sector. These areas are new feeds, better use and reuse of nutrients (nitrogen, phosphorus and carbon), value adding of by-products, technological and regional development, domestication of new species and reduction of energy consumption. The aquaculture sector with its strengths and weaknesses is described for each of the Nordic countries.The report is compiled on basis of contributions from a Nordic group of experts. It was presented at a seminar on Green Growth at the annual meeting of the Nordic Ministers of Fisheries in Trondheim, July 2012

Havbruksnæringen i Møre og Romsdal En verdiskapingsanalyse

Havbruksnæringen skaper betydelige verdier i Møre og Romsdal Analysen gir en beskrivelse av den totale betydningen av havbruksnæringen i Møre og Romsdal målt i verdiskaping og sysselsetttng basert på siste tilgjengelige tall fra Nasjonalregnskapet. Analysen gir også en generell beskrivelse av næringen basert på tilqjengellg statistikk og intervjuer med næringsutøvere. Den totale havbruksnæringen i Møre og Romsdal representerte i 2010 en verdiskaping (bidrag til BNP) på over 3,8 milliarder kroner og ga sysselsetting til ca 2 900 årsverk. Kjernevirksomheten nærmere bestemt oppdretts-, slakteri/foredlings- og grossistleddet i Møre og Romsdal representerte en verdiskaping på til sammen 2,5 mrd kroner og sysselsatte 1 300 årsverk. Denne aktiviteten gav opphav til samlede ringvirkninger i eget fylke tllsvarende 1,3 mrd i verdiskaping, og sysselsetting av 1600 årsverk. I 2010 skapte hver krone i verdiskaping i havbruksnæringens kjerneaktiviteter 0,50 kroner i verdiskaping i annet næringsliv i Møre og Romsdal og hvert årsverk skapte 1.25 årsverk i annet næringsliv i fylket.publishedVersio

Marin ingrediensindustri 2007-2009

Den marine ingrediensindustrien i Norge er i ferd med å vokse seg stor. Vi snakker om ca. 50 bedrifter som i 2009 omsatte for 4,2 milliarder kroner. I alt er det investert mellom 15-20 milliarder kroner for å komme dit man er i dag. Men fortsatt er mange bedrifter i oppstartfasen. De største 20 % av bedriftene står for hele 86 % av omsetningen. Bedriftene som driver med ulike omega-3 - produkter basert på marine oljer dominerer bransjen. Disse utgjør hele 77 % av bransjens omsetning, og har hatt en omsetningsvekst i perioden 2007- 2009 på hele 64 %. Samlet bransje har vokst med 39 % i samme periode. Bransjen som helhet har tilfredsstillende inntjening, med gjennomsnittlig driftsmargin på 9 % for de tre siste år. Bedriftene innen ”omega-3” , hvor en finner de noen av største og mest utviklede firma har god inntjening med en gjennomsnittlig driftsmargin på 19 %.publishedVersio

Kartlegging av kompetansebehov i norsk fiskeri- og havbruksnæring

Målsettingen med prosjektet var å kartlegge kompetansebehovet i fiskeri- og havbruksnæringen i dag, samt avdekke hva slags behov aktørene i næringen vil ha i fremtiden. Noe av intensjonen med kartleggingen har vært å gi innspill til hvordan utdanningssystemet bør fungere i forhold til næringens kompetansebehov. Fiskeri- og havbruksnæringen signaliserer at de ikke har behov for flere folk enn det de har i dag, ut over det å erstatte naturlig avgang. Unntaket er behov for kompetanse ved utvikling av oppdrett av nye arter. Tvert i mot forventer man å trenge færre ansatte i fremtiden på grunn av strukturering og automatisering. Behovet for mer spesialisert kompetanse vil øke. Markedskrav innen tema som kvalitet, sporbarhet, miljøvennlighet med mer gjør at kravene til kompetanse hos de ansatte endres. Søkningen til fiskerifag i videregående skole er kraftig redusert de siste to årene og det samme gjelder søking til relevante utdanninger på høyskoler. Søkere til universitetsutdannelsene har økt. Utfordringene er knyttet til å utvikle et utdanningssystem med stor grad av relevans for næringen, og et viktig grep vil være å innføre praksis tidlig i utdanningsløpene. Dette må inn i læreplaner slik at det ikke er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon om kandidatene tilbys praksis eller ikke. Både utdanning og næring må fremstå som attraktive for ungdom. Utviklingen i næringen går raskt og det er en utfordring for skoleverket å være oppdatert med hensyn til utstyr (inkl. lærebøker), arbeidsmetodikk og kompetanse.   Næringen konkurrerer om arbeidskraft med andre næringer og særlig gjelder dette for nøkkelstillinger som er sertifikatpliktig eller stiller andre krav til formell kompetanse. Konkurransen om sertifikatpliktige stillinger forventes å øke når oljeaktiviteten i Barentshavet bygges ut. Næringen må ha en lønnsomhet som gjør hver enkelt bedrift/båt i stand til å konkurrere med andre næringer når det gjelder lønn, boforhold, arbeidstid etc. Eksempelvis omfattes ikke denKartlegging av kompetansebehov i norsk fiskeri- og havbruksnæringNorges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeningpublishedVersio

Kartlegging av behov for kompetanse og arbeidskraft i sjømatnæringen - i dag og fram til 2020

Analysen gir rekrutteringsaktører, utdanningsinstitusjoner og bedrifter i sjømatnæringen en oversikt over kompetanse- og arbeidskraftbehov per i dag og framover mot 2020. Kompetanse- og arbeidskraftbehovet sees opp mot dagens tilbud innenfor marine utdanninger fra fagbrevnivå til høyere utdanning. Tilnærmet 67 % av respondentene i sjømatnæringen (333 kvalitative intervjuer) angir at de i stor grad har tilgang til den kompetansen de trenger. Av kjerneaktivitetene fiskeri, havbruk og fiskeindustri er det havbruk som melder om størst mangl på kompetanse. Blant bedriftene i havbruksnæringen, er det likevel kun 25 prosent som opplever manglende kompetanse hos sine ansatte. Real- og erfaringsbasert kompetanse er fortsatt svært viktig i næringen, men fram mot 2020 antar bedriftene at de i større grad vii etterspørre formell kompetanse, på alle nivå. Etterspørsel av mer formell kompetanse vii gjøre det enda viktigere framover å videreutvikle det marine og maritime utdanningstilbudet, både innen videregaende skole og høyere utdanning. Industrirelevans (kvalitet og nærhet) og utdanningsattraktivitet er viktige stikkord. Gitt næringens høye andel av ufaglært arbeidskraft, vii etter- og videreutdanning av eksisterende arbeidstakere også bli viktigere.Sett Sjøbein;Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond;publishedVersio

Innovasjon og kompetanse i sjømatindustrien

SINTEF Fiskeri og havbruk har sammen med professor Bjørn Asheim gjennomført en analyse av innovasjon og kompetanse i sjømatindustrien på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. Analysen vii inngå i det faglige grunnlaget til utvalget som foretar en gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår. Tre områder er belyst: 1) Ressursbruk i FoU knyttet til sjømatindustrien 2) Kompetanse og attraktivitet 3) Innovasjon og innovasjonsevne i sjømatindustrien En rekke tiltak som kan styrke innovasjonsevnen i sjømatindustrien foreslås, deriblant et forslag til de fem tiltakene som bør prioriteres høyest.Na!rings- og fiskeridepartementetpublishedVersio

Strategi for norsk blåskjellnæring

På bakgrunn av utfordringer og muligheter som er identifisert for blåskjellnæringen i Norge foreslås en strategi for årene 2010-2013 med rullering av strategien på slutten av perioden. Målsettingen som ligger til grunn for strategien er: "Etablere en lønnsom blåskjellnæring i Norge basert på produksjon av kvalitetsskjell." De nødvendige tiltakene for å utvikle blåskjellnæringen er organisert i seks delstrategier: 1. Utvikle markedet - øke salget av blåskjell 2. Stimulere til produksjon av kvalitetsskjell 3. Utvikle leveringsdyktighet 4. Samhandling og formidling av kunnskap 5. Bedre offentlige rammebetingelser 6. Bedre tilgang til kapitalpublishedVersio

Analyse marint restråstoff, 2013 Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Rapporten gir en oversikt over mengder med restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2013, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produkter. I 2013 oppstod det 867 000 tonn restråstoff ut fra en råstoffbase pa 3,07 millioner tonn fisk og skalldyr. Ca 69 % utnyttes (600 000 tonn) og anvendes som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i for til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 260- 280 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke. Mengden restråstoff avtar fra 2012 til 2013, hovedsakelig på grunn av nedgang i pelagiske fiskerier og derved også tilgang på restråstoff fra denne sektoren.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfondpublishedVersio

Analyse marint restråstoff, 2013 Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Rapporten gir en oversikt over mengder med restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2013, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produkter. I 2013 oppstod det 867 000 tonn restråstoff ut fra en råstoffbase pa 3,07 millioner tonn fisk og skalldyr. Ca 69 % utnyttes (600 000 tonn) og anvendes som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i for til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 260- 280 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke. Mengden restråstoff avtar fra 2012 til 2013, hovedsakelig på grunn av nedgang i pelagiske fiskerier og derved også tilgang på restråstoff fra denne sektoren.Fiskeri- og havbruksnpublishedVersio