"A piano player's deep dive into playing the Hammond organ"

Masteroppgave i musikk- og ensembleledelse - Nord universitet, 202

Global Chronic Total Occlusion Crossing Algorithm

The authors developed a global chronic total occlusion crossing algorithm following 10 steps: 1) dual angiography; 2) careful angiographic review focusing on proximal cap morphology, occlusion segment, distal vessel quality, and collateral circulation; 3) approaching proximal cap ambiguity using intravascular ultrasound, retrograde, and move-the-cap techniques; 4) approaching poor distal vessel quality using the retrograde approach and bifurcation at the distal cap by use of a dual-lumen catheter and intravascular ultrasound; 5) feasibility of retrograde crossing through grafts and septal and epicardial collateral vessels; 6) antegrade wiring strategies; 7) retrograde approach; 8) changing strategy when failing to achieve progress; 9) considering performing an investment procedure if crossing attempts fail; and 10) stopping when reaching high radiation or contrast dose or in case of long procedural time, occurrence of a serious complication, operator and patient fatigue, or lack of expertise or equipment. This algorithm can improve outcomes and expand discussion, research, and collaboration.info:eu-repo/semantics/publishedVersio

Global Chronic Total Occlusion Crossing Algorithm: JACC State-of-the-Art Review

The authors developed a global chronic total occlusion crossing algorithm following 10 steps: 1) dual angiography; 2) careful angiographic review focusing on proximal cap morphology, occlusion segment, distal vessel quality, and collateral circulation; 3) approaching proximal cap ambiguity using intravascular ultrasound, retrograde, and move-the-cap techniques; 4) approaching poor distal vessel quality using the retrograde approach and bifurcation at the distal cap by use of a dual-lumen catheter and intravascular ultrasound; 5) feasibility of retrograde crossing through grafts and septal and epicardial collateral vessels; 6) antegrade wiring strategies; 7) retrograde approach; 8) changing strategy when failing to achieve progress; 9) considering performing an investment procedure if crossing attempts fail; and 10) stopping when reaching high radiation or contrast dose or in case of long procedural time, occurrence of a serious complication, operator and patient fatigue, or lack of expertise or equipment. This algorithm can improve outcomes and expand discussion, research, and collaboration

Relocation of Second Degree (RSD) from a sustainability perspective - A case study

Denne studien utforsker Relocation of Second Degree (RSD) fra et bærekraftperspektiv. Tidligere forskning angående beslutninger om produksjonsflyttinger har generelt ikke skilt flytting av første grad (dvs. initial offshoring) fra RSD (dvs. flyttingen etter initial offshoring). Som en relativt ny strøm i litteraturen har forskningen på RSD hovedsakelig satt søkelys på backshoring (RHC). Selv om forskjellige forskere har bidratt til dette emnet, og fenomenene har fått økt oppmerksomhet i akademia, er forskningen på slike beslutninger meget underutviklet. Dette gjelder spesielt i forhold til bærekraft, som har vokst i betydning de siste tiårene, og utgjør opprinnelsen til denne studien. Målet er derfor å undersøke hvordan bærekrafthensyn påvirker RSD-beslutninger med hensyn til drivere, barrierer og utfall. En casestudie ble utført for å undersøke RSD-beslutninger fra et bærekraftperspektiv. Casestudien involverte et unikt tilfelle av en familieeid vest-europeisk liten bedrift som leverer plagg laget av merinoull. Datainnsamlingen inkluderte semi-strukturerte intervjuer med respondenter fra case bedriften og sentrale leverandører langs den globale forsyningskjeden, som avslørte viktige drivere, barrierer og utfall knyttet til RSD-beslutningen og bærekraft. De viktigste funnene i denne forskningen inkluderer at bærekrafts hensyn er mer betydningsfullt enn tidligere anerkjent i den eksisterende litteraturen. Basert på funnene og den relevante litteraturen, hovedsakelig innenfor IB og bærekrafts feltene, blir syv drivere, syv barrierer og ni utfall identifisert. Alle disse påvirkes av sosiale og / eller miljømessige bærekrafts hensyn, bortsett fra enkelte faktorer som hovedsakelig påvirkes av det økonomiske bærekrafts aspektet

Regional Development of Russian Industry

In the early 1990s Russia embarked on the transition to a market economy as an independent country, but with institutions and other economic structures inherited from the Soviet Union. The combination of a regional differentiated industrial structure and lack of incentives for profitability has influenced Russia’s regional development in productivity. How the sectors and firms have adjusted to the market system and their ability to restructure varies, which could have influenced the regional distribution of industrial productivity levels. In my thesis I have analyzed how relative productivity levels across the regions of Russia have developed during the period 1996–2004. As a measure on productivity level I have used labour productivity, defined as value added per worker employed in industry. I have focused on what has been traditionally regarded as the main Russian industries: oil and gas extraction, electricity production, mining and quarrying, together with manufacturing. I have studied whether the Russian regions have converged or diverged in productivity level and how the observed pattern resonates with economic theory. Have investments and technology flowed into the least capital-intensive and less technologically advanced regions, such that the initially less-productive regions have caught up with the relatively more productive ones, – as predicted by the neoclassical Solow-model and the technology-gap model by Barro and Sala-i-Martin? Or will we find a tendency for agglomeration, as predicted by the Krugman (1991) model? In presence of economies of scale or local spillover effects the result could be divergence rather than convergence and give rise to development of highly productive economic clusters. I have also tested the importance of regional differences in industrial structure and resource endowments on the regional growth performance. To answer my questions I have applied an empirical method using regional data from Goskomstat, which is the issuing body of official statistics in Russia. Since the analysis could be sensitive to regional and time specific effects I have applied panel data techniques, in addition to the cross-sectional analysis widely used in the literature, to control for these effects. I identify and control for some of regional specific factors in the cross-sectional analysis. Such factors could be domestic saving rate, the rate of foreign direct investments, population growth and migration, openness for trade and investment in human capital and R&D-activities. Especially, regarding Russia’s huge geographical area and the economy’s dependence on resource intensive industry, investigating spatial economic links and the role of the natural resource endowment on regional economic performance are interesting. In my analysis I have found support for conditional convergence predicted by the Solow- model and the technology-gap model by Barro and Sala-i-Martin (1997), related to endogenous growth theory. Regional openness for trade and investment prove to be most important explaining the observed regional differences in growth rates. Industrial structure prove to be insignificant for regional growth, only the variable indicating regional resource endowments have some explanatory power. The effect is positive, but not robust and is sensitive for the other variables included in the analysis. There is no clear geographical pattern in which regions, which is showing best growth performance, they are rather scattered around the country. The analysis supports a pattern of conditional convergence in productivity among Russian regions, but since the analysis only cover nine years it is difficult to draw any clear conclusion about the long term trend. When time goes it would be interesting to analyze the regional development of the Russian industry under market conditions over a longer time horizon

Læreres møte med elever som viser utfordrende atferd

Temaet for denne studien er utfordrende atferd, og formålet med studien er å få innsikt i læreres subjektive opplevelser og tanker rundt fenomenet utfordrende atferd. Ved å kartlegge og redegjøre for hvordan lærere forstår utfordrende atferd, samt hvilke tanker de har i møte med elever som viser utfordrende atferd, ønsker jeg å få en oversikt over deres arbeidsmåter og holdninger i møte med elevene. Oppgaven er et lite bidrag innenfor forskningsfeltet, og et mål er at oppgaven skal kunne bidra til økt kunnskap, refleksjon og forståelse som kan gjøre det enklere for meg og andre lærere eller pedagoger å imøtekomme utfordrende atferd på en hensiktsmessig måte. Gjennom kvalitative intervjuundersøkelser søkes det å belyse temaet fra lærere på småtrinnet sine perspektiver, basert på deres erfaringer i skolen. Studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva vektlegger lærere på småtrinnet i møte med elever som viser utfordrende atferd i klasserommet? Utvalget består av fire lærere fra to ulike barneskoler i samme kommune. Alle informantene har arbeidet i skolen i flere år og har opparbeidet seg erfaringer med ulike former for utfordrende atferd i klasserommet. For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av ulik litteratur. Særlig er Drugli (2008a), Ogden (2015), Kinge (2020), Overland (2007), samt Nordahl, Sørlige, Manger og Tveit (2005) sentrale for oppgaven. Øvrig litteratur er valgt på bakgrunn av fyldig kunnskap om studiens områder. Studiets funn viser at lærerne, i møte med elever som viser utfordrende atferd, legger stor vekt på relasjoner til elevene, ros, anerkjennelse, forebyggende arbeid, samt tydelig klasseledelse, rutiner og forventninger. Det kommer også frem som et funn at lærerne opplever ulike utfordringer i arbeidet. Blant annet opplever de stress, dårlig samvittighet og mangel på tid. De får frem at elever som viser utfordrende atferd krever mye tid, og at dette kan gå ut over de andre elevene. Et annet interessant funn i studien viser at lærerne føler på stress og dårlig samvittighet ovenfor de andre elevene, heller enn den konkrete atferden eleven viser

En verdivurdering av Havfisk ASA

Denne utredningen tar for seg en verdivurdering av det norske trålrederiet Havfisk ASA per 31.10.2014. Jeg benytter meg av fundamental verdsettelse som hovedteknikk, supplert med en enkel form for komparativ verdsettelse for å komme frem til et verdiestimat på Havfisk sin egenkapital. På bakgrunn av informasjon om bransjen og virksomheten, gjennomfører jeg en strategisk regnskapsanalyse. Denne avdekker de underliggende økonomiske forholdene for virksomheten gjennom en kvalitativ strategisk analyse, der jeg ser på makroforholdene og konkurranseforholdene i bransjen, for deretter å analysere virksomhetens interne ressurser. Dette gir innsikt i om virksomheten har grunnlag for en strategisk fordel. Videre gjennomfører jeg en kvantitativ regnskapsanalyse av virksomheten, der jeg ser på om regnskapstallene tilsier at Havfisk har en strategisk fordel. Innsikten fra den strategiske regnskapsanalysen danner grunnlaget for fremskrivingen av strategisk fordel i utarbeidelsen av fremtidsregnskapet. Fremtidsregnskapet vil gi et bilde på den fremtidige forventede inntjeningen til Havfisk, og vil danne grunnlaget for selve verdsettelsen. Den fundamentale verdsettelsen gir et endelig verdiestimat på 16,1 kroner per aksje. Supplert med innsikten fra den komparative verdsettelsen har jeg konkludert med at dette estimatet virker rimelig. I forhold til dagens aksjekurs på 14,5 kroner (31.10.2014), vil mitt endelige estimat representere en oppside på 11%. På bakgrunn av dette har jeg konkludert med en kjøpsanbefaling av aksjen.nhhma