Flexible assertive community treatment teams can change complex and fragmented service systems: experiences of service providers

Background Implementing innovative health service models in existing service systems is complicated and context dependent. Flexible assertive community treatment (FACT) is a multidisciplinary service model aimed at providing integrated care for people with severe mental illness. The model was developed in the Netherlands and is now used in several countries, such as Norway. The Norwegian service system is complex and fragmented, with challenges in collaboration. Limited research has been performed on FACT teams and other new integrative health service models as part of such systems. However, such knowledge is important for future adjustments of innovation processes and service systems. Our aim was to explore how FACT teams are integrated into the existing formal public service system, how they function and affect the system, and describe some influencing factors to this. We sought to address how service providers in the existing service system experience the functioning of FACT teams in the system. Methods Five focus group interviews were undertaken 3 years after the FACT teams were implemented. Forty service providers representing different services from both levels of administration (primary and specialist healthcare) from different Norwegian regions participated in this study. Team leaders of the FACT teams also participated. Service providers were recruited through purposeful sampling. Interviews were analysed using thematic text analysis. Results The analysis revealed five main themes regarding FACT teams: (1) They form a bridge between different services; (2) They collaborate with other services; (3) They undertake responsibility and reassure other services; (4) They do not close all gaps in service systems; and (5) They are part of a service system that hampers their functioning. Conclusions The FACT teams in this study contributed to positive changes in the existing service system. They largely contributed to less complex and fragmented systems by forming a bridge and undertaking responsibility in the system and by collaborating with and reassuring other services; this has reduced some gaps in the system. The way FACT teams function and needs of the existing system appear to have contributed positively to these findings. However, complexity and fragmentation of the system partly hamper functioning of the FACT teams.publishedVersio

Flexible Assertive Community Treatment in Rural and Remote Areas: A Qualitative Study of the Challenges and Adaptations of the Model

Flexible assertive community treatment (FACT) is an innovative model for providing long-term treatment to people with severe mental illness. The model was developed in the Netherlands but is now used in other countries, including Norway, which has a geography different from the Netherlands, with many rural and remote areas. Implementation of innovations is context dependent. The FACT model’s potential in rural and remote areas has not been studied. Therefore, we aimed to gain knowledge regarding the challenges and modifications of the model in rural and remote contexts and discuss how they can affect the model’s potential in such areas. This knowledge can improve the understanding of how FACT or similar services can be adapted to function most optimally in such conditions. We sought to address the following questions: Which elements of the FACT model do team leaders of the rural FACT teams find particularly challenging due to the context, and what modifications have the teams made to the model. Digital interviews were conducted with five team leaders from five rural FACT teams in different parts of Norway. They were selected using purposive sampling to include team leaders from some of the most rural teams in Norway. The interviews were analysed using thematic text analysis. The following three themes described elements of the FACT model that were experienced particularly challenging in the rural and remote context: multidisciplinary shared caseload approach, intensive outreach, and crisis management. The following eight themes described the modifications that the teams had made to the model: intermunicipal collaboration, context-adaptive planning, delegation of tasks to municipal services, part-time employment, different geographical locations of staff, use of digital tools, fewer FACT board meetings, and reduced caseload. Rural and remote contexts challenge the FACT model’s potential. However, modifications can be made, some of which can be considered innovative modifications that can increase the model’s potential in such areas, while others might move the teams further away from the model.publishedVersio

Integration of Care in Complex and Fragmented Service Systems: Experiences of Staff in Flexible Assertive Community Treatment Teams

Introduction: To provide more integrated care, several countries have implemented the Flexible Assertive Community Treatment (FACT) model. However, this model does not guarantee full integration, especially in complex and fragmented service systems like in Norway. Hence, we investigated which barriers that might reduce the potential for integrated care in the Norwegian system, as described by staff in FACT teams, and how they adjust their way of working to increase the opportunities for integration. Methods: Online focus group interviews involving 35 staff members of five Norwegian FACT teams were conducted using a semi-structured interview guide. The material was analysed using thematic text analysis. Results: Six themes described the barriers to integrated care in the service system: fragmentation, different legislation and digital systems, challenges in collaboration, bureaucracy and limited opening hours. Three themes described adjustments in the teams’ way of working to enhance integration: working as the responsible co-ordinator, being a collaborator, and the only entry channel into the service system. Conclusion: The FACT team staff described several barriers to integration within the system. However, they made some adjustments in their way of working that might provide opportunities for integrated care within complex and fragmented service systems.publishedVersio

An evaluation of the programmes in leadership development by KS (The Interest- and Employer Association of the Municipal Sector of Norway) : results from a participant survey

Norsk: Høgskolen i Hedmark har på oppdrag fra KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) evaluert deres lederutviklingsprogrammer. Evalueringen er gjennomført som tre delundersøkelser. Dette notatet gir en oversikt over resultatene fra en av delundersøkelsene, en kvantitativ spørreundersøkelse rettet mot deltakere på lederutviklingsprogrammene. Evalueringsoppdraget dokumenteres samlet i en felles rapport fra Høgskolen i Hedmarks rapportserie. Denne presentasjonen er et arbeidsnotat underveis i arbeidet med evalueringen. Undersøkelsen baserer seg på 108 respondenter og en samlet svarprosent på 41 prosent. Resultatene kan ikke generaliseres i statistisk forstand, men de bygger på et bredt utvalg av deltakere og resultatene kan vektlegges. Formålet med deltakerevalueringen er å få fram deltakernes synspunkter på ledelsesutviklingsprogrammene. Sentrale tema er hvordan deltakerne vurderer programmet med hensyn til innhold, læring og utbytte. Hvilken betydning har programmene hatt for deltakerne og for deres kommuner, og hvordan vurderer deltakerne framtidig behov for ledelsesutvikling? Noen hovedpunkter fra resultatene: Deltakerne gir uttrykk for en positiv vurdering av programmens innhold og gjennomføring. 86 prosent er fornøyd med det faglige innholdet og 80 prosent vil anbefale programmet til andre. Innholdsmessig er ledelse ofte koblet til administrativt lederskapssamarbeid på tvers samt utvikling av medarbeidere. Deltakerne gir uttrykk for at programmene har hatt stor betydning for deres utvikling som leder og deres kompetanseutvikling. Det rapporteres generelt om lavere organisatorisk enn individuell betydning av programmene, men 33 prosent mener programmet har hatt betydning for endringer i deres organisasjon, og flertallet oppgir å ha praktisert noe av det de har lært. Samspillet mellom politikk og administrasjon peker seg ut som et område som oppleves som viktig for framtidig lederutvikling i kommunene.English: The participant survey is one of three investigations accomplished by Hedmark College during the spring 2008. The overall evaluation is presented in an own report. This is a quantitative survey, the response rate is 41 percent, 108 participants have answered the questionnaire. The purpose of the survey is to disclose the views of participants on the leadership development programmes, their experience, perceived benefit and results and effects in a broader context. Some results form the survey: The participants are satisfied with the programmes in leadership development. 86 percent are satisfied with the professional content of the programmes, 80 percent will recommend the programmes to others, and the majority experienced a good balance between theory and practice. The interplay between managers across departments in the individual municipality is essential in the contents of the leadership development programmes. The programmes of leadership development have provided beneficial results to develop skills in leadership of individual participants. The programs have fewer impacts on the municipality, but 33 percent reported that the programmes have meant changes in their organization, and a majority of respondents reported to have practiced something they learned in the programmes. The participants say the interplay between political and administrative leadership is the most important area of leadership development in the future

Evaluering av KS’ ledelsesutviklingsprogrammer : oversikt over resultater fra deltakerundersøkelsen

Norsk: Høgskolen i Hedmark har på oppdrag fra KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) evaluert deres lederutviklingsprogrammer. Evalueringen er gjennomført som tre delundersøkelser. Dette notatet gir en oversikt over resultatene fra en av delundersøkelsene, en kvantitativ spørreundersøkelse rettet mot deltakere på lederutviklingsprogrammene. Evalueringsoppdraget dokumenteres samlet i en felles rapport fra Høgskolen i Hedmarks rapportserie. Denne presentasjonen er et arbeidsnotat underveis i arbeidet med evalueringen. Undersøkelsen baserer seg på 108 respondenter og en samlet svarprosent på 41 prosent. Resultatene kan ikke generaliseres i statistisk forstand, men de bygger på et bredt utvalg av deltakere og resultatene kan vektlegges. Formålet med deltakerevalueringen er å få fram deltakernes synspunkter på ledelsesutviklingsprogrammene. Sentrale tema er hvordan deltakerne vurderer programmet med hensyn til innhold, læring og utbytte. Hvilken betydning har programmene hatt for deltakerne og for deres kommuner, og hvordan vurderer deltakerne framtidig behov for ledelsesutvikling? Noen hovedpunkter fra resultatene: Deltakerne gir uttrykk for en positiv vurdering av programmens innhold og gjennomføring. 86 prosent er fornøyd med det faglige innholdet og 80 prosent vil anbefale programmet til andre. Innholdsmessig er ledelse ofte koblet til administrativt lederskapssamarbeid på tvers samt utvikling av medarbeidere. Deltakerne gir uttrykk for at programmene har hatt stor betydning for deres utvikling som leder og deres kompetanseutvikling. Det rapporteres generelt om lavere organisatorisk enn individuell betydning av programmene, men 33 prosent mener programmet har hatt betydning for endringer i deres organisasjon, og flertallet oppgir å ha praktisert noe av det de har lært. Samspillet mellom politikk og administrasjon peker seg ut som et område som oppleves som viktig for framtidig lederutvikling i kommunene

Evaluation of the training programme Østerdalsskolen

Norsk: Østerdalsskolen er et kompetansehevende program for førstelinjeledere i produksjonsbedrifter med hovedvekt på temaene HMS, kommunikasjon, produktivitet og innovasjon. Evalueringen bygger på gjennomføringen av programmet for bedrifter på Koppang og Rena. Evalueringen baserer seg på kvalitative intervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse. Konklusjonen på evalueringen er at programmet har positivt resultat ved at deltakerne har fått økt fokus og økt forståelse for de sentrale temaene i programmet. Deltakerne opplever i liten grad å ha fått økte faktakunnskaper. Det finnes eksempler på at kunnskaper fra programmet har kommet til praktisk anvendelse i bedriftene, men det har ikke skjedd i et slikt omfang at man kan si at programmet har hatt stor betydning for bedriftene. Evalueringen gir ikke grunnlag for å slutte at det har skjedd vesentlige endringer i bedriftene innenfor fokusområdene. Det tydeligste og kanskje viktigste resultatet av Østerdalsskolen er økt samarbeid mellom bedriftene på Koppang. Bedriftene har i fellesskap vedtatt å gå videre med en oppfølgende del av Østerdalsskolen. Programmet kan være starten på en prosess i retning av hovedmålet om økt nyskaping og verdiskaping i de deltakende bedriftene.English: Østerdalsskolen is a training programme, carried out in a number of manufacturing companies in the region of Østerdalen in Eastern Norway. Hedmark University College, department of Business Administration, Social Sciences and Computer Science, has been responsible for conducting the programme. The main objective of the programme is to contribute to innovation and value creation in the participating companies. The main issues of the programme are: Health and safety, work environment, communication, productivity and innovation. Front managers in the companies are the main target group. The evaluation is based on qualitative interviews with participants and general managers, as well as a survey to employees from the participating companies. The evaluation concludes that the participants have raised their consciousness and increased their understanding of the main themes of the programme, nevertheless they miss more substantial knowledge and facts. There are some examples of behavioural change on the job, but it is not possible to conclude that the programme has great organizational outcome. A considerable result of the programme is increased contact and collaboration between the participating companies. They have decided to follow up the programme as collaboration and want the next part to focus on health, safety and work environment. After all we may see the start of a process toward the main objective of the programme.Norges forskningsråd, program for Næringsrettet høgskolesatsin

Evaluering av bedriftsopplæringsprogrammet Østerdalsskolen

Norsk: Østerdalsskolen er et kompetansehevende program for førstelinjeledere i produksjonsbedrifter med hovedvekt på temaene HMS, kommunikasjon, produktivitet og innovasjon. Evalueringen bygger på gjennomføringen av programmet for bedrifter på Koppang og Rena. Evalueringen baserer seg på kvalitative intervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse. Konklusjonen på evalueringen er at programmet har positivt resultat ved at deltakerne har fått økt fokus og økt forståelse for de sentrale temaene i programmet. Deltakerne opplever i liten grad å ha fått økte faktakunnskaper. Det finnes eksempler på at kunnskaper fra programmet har kommet til praktisk anvendelse i bedriftene, men det har ikke skjedd i et slikt omfang at man kan si at programmet har hatt stor betydning for bedriftene. Evalueringen gir ikke grunnlag for å slutte at det har skjedd vesentlige endringer i bedriftene innenfor fokusområdene. Det tydeligste og kanskje viktigste resultatet av Østerdalsskolen er økt samarbeid mellom bedriftene på Koppang. Bedriftene har i fellesskap vedtatt å gå videre med en oppfølgende del av Østerdalsskolen. Programmet kan være starten på en prosess i retning av hovedmålet om økt nyskaping og verdiskaping i de deltakende bedriftene

An evaluation of the KS` training programs on management and leadership

Norsk: Denne rapporten presenterer en evaluering av ledelsesutviklingstilbud i KS. De ledelsesutviklingsprogrammene som omfattes av evalueringen er i første rekke: Rådmentor, Krefter i bevegelse, Jazz endringsledelse, Medarbeiderskap, B-link og Skreddersydde program. Evalueringens hovedproblemstilling er å undersøke om og i hvilken grad KS’ ledelsesutviklingstilbud samsvarer med dominerende perspektiver og mål i KS’ arbeidsgiverstrategi «Stolt og unik, arbeidsgiverstrategi mot 2020» og policydokumentet for KS satsinger på ledelsesutvikling «Å lede i det skapende spenningsfeltet» (Se Vedlegg 1). Det er en beslutningsorientert evaluering, hvor formålet er få fram et grunnlag oppdragsgiver kan arbeide videre ut fra ved å gjennomføre ulike former for resultatevalueringer. Bakgrunn og hovedproblemstilling er sterkt knyttet til styringsdokumentene, AGS 2020 og lederpolicyen, men evalueringen fanger også opp resultater av ledelsesutviklingsprogrammene i videre forstand, og ser på KS som tilbyder og formidler, og hvordan programmene bidrar til ledelsesutvikling ute i kommunene.English: In this report it is presented an evaluation of programmes in leadership development provided by KS (The Interest- and Employer Association of the Municipal Sector of Norway). The following programmes of leadership development are comprised of the evaluation: Rådmentor, Krefter i Bevegelse, Jazz endringsledelse, Medarbeiderskap, B-link, and tailor-made programmes. The research question of the evaluation is to investigate if and to what extent KS’ programmes of leadership development are consistent with dominating perspectives and objectives of the present employer strategy of KS. The type of evaluation which is done is decision-making oriented. The background and main research question are strongly based on steering documents of KS, which are suggested in the present employer strategy and leadership policy. In the evaluation, however, attention is paid to results of programmes in leadership development in a broader sense: KS as a provider and mediator of programmes, and how they contribute to leadership development in the municipalities throughout the country.K