On the Mainstream/Alternative Continuum: Mainstream Media Reactions to Right-Wing Alternative News Media

Using the mainstream media as a starting point, this article argues that the ongoing changes in the mainstream/alternative continuum are not just dependent on how right-wing alternative news media relate to certain journalistic practices but also on mainstream media reactions to their emergence. The following questions are thus asked: Are right-wing alternative news media accepted or rejected as journalistic actors, and are their ideological orientation deemed legitimate or deviant? this article combines insights into how the boundaries between mainstream and alternative media have become increasingly blurred in the digital context and uses the concepts of boundary work, interloper media and Hallin’s three-sphere model to examine these questions in a Scandinavian context. Based on a quantitative content analysis of 430 online mainstream news articles, this study demonstrates striking differences between the Scandinavian countries. While there are few or no reactions from the Danish mainstream media, the Swedish mainstream media largely reject right-wing alternative media as journalistic actors and position their ideological orientation as deviant. The Norwegian case is found in between. The results contribute to developing the scholarly understanding of the mainstream/alternative continuum and, thus, right-wing alternative news media’s position in the wider digital media landscape from a mainstream media perspective.publishedVersio

Moralens voktere? En kvalitativ analyse av politisk kommentarjournalistikk i Dagbladet og VG i forbindelse med seks politiske skandaler

I denne oppgaven har det blitt gjort en kvalitativ innholdsanalyse av seks politiske skandaler i populæravisene Dagbladet og VG. De skandaliserte politikerne er som følger: Trond Birkedal (Frp), Per Sandberg (Frp), Bård Hoksrud (Frp), Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), Saera Khan (Ap) og Roger Ingebrigtsen (Ap). Oppgaven har hatt til hensikt å undersøke hvilke verdier kommentatorene legger til grunn for sine moralske evalueringer av de skandaliserte politikerne, og ved brudd på hvilke verdier kommentatorene er kraftigst i sine moralske fordømmelser. For skandalene i dette utvalget gjør kommentatorene hovedsakelig bruk av allmennmenneskelige leveregler som er felles for alle og enkle å identifisere seg med. Verdier som holdes for særlig alvorlig å bryte med er at man skal snakke sant, man skal verne om de svake og at man skal ta ansvar for egne feil og lære av dem, og ikke skylde på andre. Videre er andelen moralske evalueringer høy, og disse er i hovedsak rettet mot politikernes personlige moral. Moraliseringen i dette utvalget deler således trekk med sjangeren melodrama, hvor også personlig moral og identifikasjon til publikums personlige erfaringer står sentralt. På bakgrunn av Fremskrittspartiets sporadiske, men like fullt gjentakende anklager om at "mediene er ute etter dem", har oppgaven videre tilsiktet å undersøke om det finnes noen tendenser som antyder at politikere i Fremskrittspartiet blir kraftigere moralsk fordømt enn politikere i Arbeiderpartiet i forbindelse med politiske skandaler. Mens det moraliseres særs lite over Arbeiderpartiet og dets ledelse i Ap-skandaler, blir Fremskrittspartiet gjennomgående fordømt etter deres partihistorikk og krisehåndtering. Dette er den mest fremtredende distinksjonen man ser i materialet vedrørende mulig forskjellsbehandling mellom partiene, sammen med at kommentatorene har en større tilbøyeliget til å spille på stereotypier og latterliggjøring av Frp. Det kan synes som om kommentatorene moraliserer over Arbeiderparti-politikerne som ensomme ulver, snarere enn at man knytter skandalen til et partiproblem. Motsatt er det for Frp, hvor man stadig trekker inn partihistorikken og partiet for øvrig, slik at det moraliseres over en ukultur som gjelder for partiet som sådan.MEVI350MASV-MEV

Moralens voktere? En kvalitativ analyse av politisk kommentarjournalistikk i Dagbladet og VG i forbindelse med seks politiske skandaler

I denne oppgaven har det blitt gjort en kvalitativ innholdsanalyse av seks politiske skandaler i populæravisene Dagbladet og VG. De skandaliserte politikerne er som følger: Trond Birkedal (Frp), Per Sandberg (Frp), Bård Hoksrud (Frp), Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), Saera Khan (Ap) og Roger Ingebrigtsen (Ap). Oppgaven har hatt til hensikt å undersøke hvilke verdier kommentatorene legger til grunn for sine moralske evalueringer av de skandaliserte politikerne, og ved brudd på hvilke verdier kommentatorene er kraftigst i sine moralske fordømmelser. For skandalene i dette utvalget gjør kommentatorene hovedsakelig bruk av allmennmenneskelige leveregler som er felles for alle og enkle å identifisere seg med. Verdier som holdes for særlig alvorlig å bryte med er at man skal snakke sant, man skal verne om de svake og at man skal ta ansvar for egne feil og lære av dem, og ikke skylde på andre. Videre er andelen moralske evalueringer høy, og disse er i hovedsak rettet mot politikernes personlige moral. Moraliseringen i dette utvalget deler således trekk med sjangeren melodrama, hvor også personlig moral og identifikasjon til publikums personlige erfaringer står sentralt. På bakgrunn av Fremskrittspartiets sporadiske, men like fullt gjentakende anklager om at "mediene er ute etter dem", har oppgaven videre tilsiktet å undersøke om det finnes noen tendenser som antyder at politikere i Fremskrittspartiet blir kraftigere moralsk fordømt enn politikere i Arbeiderpartiet i forbindelse med politiske skandaler. Mens det moraliseres særs lite over Arbeiderpartiet og dets ledelse i Ap-skandaler, blir Fremskrittspartiet gjennomgående fordømt etter deres partihistorikk og krisehåndtering. Dette er den mest fremtredende distinksjonen man ser i materialet vedrørende mulig forskjellsbehandling mellom partiene, sammen med at kommentatorene har en større tilbøyeliget til å spille på stereotypier og latterliggjøring av Frp. Det kan synes som om kommentatorene moraliserer over Arbeiderparti-politikerne som ensomme ulver, snarere enn at man knytter skandalen til et partiproblem. Motsatt er det for Frp, hvor man stadig trekker inn partihistorikken og partiet for øvrig, slik at det moraliseres over en ukultur som gjelder for partiet som sådan

How the public understands news media trust: An open-ended approach

Despite the central role that ordinary citizens play as ‘trustors’ (i.e. the actor that places trust) in the literature on news media trust, prior quantitative studies have paid little attention to how ordinary citizens understand and define news media trust. Here, trust tends to be studied from a researcher-defined – rather than an audience-defined – perspective. To address this gap, we investigate how the public describes news media trust in their own words by asking them directly. We analyse 1500 written responses collected through a Norwegian online probability-based survey, here using a semisupervised quantitative text analysis technique called structural topic modelling (STM). We find that citizens’ own understanding of news media trust can be categorised into four distinct topics that, in some instances, are comparable to academic and professional discourse. We show that citizens’ written descriptions of news media trust vary by many of the same variables that prior research has found to be important predictors of levels of trust. Respondents’ written descriptions of news media trust vary by education and satisfaction with democracy but not other known predictors of trust, such as ideological self-placement and political preferences.publishedVersio

Økonomiske aspekter ved gjennomføring av vanndirektivet - eksempler fra Sørum kommune

På bakgrunn av kravene til økonomiske analyser i EUs vanndirektiv, har Sweco i samarbeid med NIVA i juni 2011 levert en utredning til Direktoratet for naturforvaltning (DN), Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Vegdirektoratet om de “Økonomiske aspektene ved gjennomføring av vanndirektivet.” Som et ledd i arbeidet med Hovedplan for avløp og vannmiljø tok Sørum kommune initiativ til å bli eksempel - kommune for den overnevnte nasjonale utredningen. Utkast til hovedplan beskriver at Sørum kommune de nærmeste årene skal bruke flere hundre millioner kroner på kommunale avløpstiltak. Hver for seg er dette mange gode og viktige tiltak, men summen av kostnadene gjør det nødvendig med en klarere prioritering, der enkelte tiltak må utsettes. Man ønsker nå også å se tiltakene i forhold til vanndirektivet og dets krav om å prioritere tiltakene etter kostnadseffektivitet på tvers av sektorer, samt vurdering av tiltak med hensyn til uforholdsmessige kostnader. Denne rapporten gir eksempler fra Sørum kommune på bruk av økonomiske analyser for prioritering av tiltak i henhold til vannforskriften. Rapporten kommer også med anbefalinger for det videre vannmiljøarbeidet i kommunen.Sørum Kommunalteknikk K

How Integrated Ocean governance in the Barents Sea was created by a drive for increased oil production

-The Norwegian integrated management plan for the Lofoten–Barents Sea areas (BSMP) was initiated in 2002 following an international push for implementing ecosystem-based management, as well as a national drive to make new areas available for petroleum exploitation.. Governance of the plan was achieved through an inter-ministerial steering group working through its underlying institutions that have been tasked to work together during both development and implementation. This has achieved a high degree of integration across sectors and between government levels. Having the dual objectives of sustainable exploitation and conservation gives rise to a conflict over whether or not to allow petroleum industry access to the ecologically most valuable and vulnerable areas. There was an attempt at resolving this conflict by acquiring more knowledge, but the conflict is fundamentally a value-based question, which is impossible to resolve by gathering empirical knowledge alone. Nevertheless, the BSMP has been a positive vehicle for increasing the legitimacy of the complex decisions a modern society has to take in the management of ocean resources

Sykepleierstudenter lærte mer av fysisk enn digital kafédialog

Tiden vi lever i, har vist at det er behov for eksible undervisningsløsninger og varierte digitale pedagogiske metoder som fremmer engasjement og studentaktiv læring. For å oppnå ønskelige resultater av digitale opplegg må studentene føle seg trygge i situasjonen og bli tilbudt godt planlagte og tilpassede læringsopplegg. Digital kafédialog kan gi mer studentaktivitet og reeksjon og dermed fremme kunnskap og forståelse for komplekse utfordringer i sykepleie.publishedVersio

Boundary Work: Intermedia Agenda-Setting Between Right-Wing Alternative Media and Professional Journalism

Through a quantitative content analysis (n = 878), this study examines and compares intermedia agenda-setting between right-wing alternative media outlets and mainstream online newspapers in the Scandinavian countries of Norway, Sweden and Denmark. Scholars have described the process of intermedia agenda-setting as an instrument used to uphold news norms within the journalistic community. Giving issue attention to another news media institution is considered a validation of the first news media’s decision to report on a specific issue. This study, however, demonstrates how mainstream newspapers most often give issue attention to right-wing alternative media outlets in order to protect the boundaries of professional journalism as an institution as well as the limits of the debate from actors that are perceived as both journalistically and ideologically deviant. Regarding differences between the three countries, the findings reveal that the intermedia agenda-setting influence of alternative media outlets is higher in countries where populist actors are placed within “the sphere of legitimate controversy” (Norway and Denmark) than in countries where populist actors are banished to “the sphere of deviance” (Sweden)