“Lunt imellom høye fjelle” : En sosiolingvistisk studie av talemålsutviklingen i Flekkefjord by

Masteroppgave nordisk språk og litteratur NO500 - Universitetet i Agder 2017I denne oppgaven har jeg undersøkt talemålet til tolv ungdommer fra sentrale deler av Flekkefjord kommune. Mitt hovedanliggende har vært å finne ut i hvilken grad flekkefjorddialekten har endret seg i løpet av de siste tiårene, og jeg har derfor brukt en hovedfagsoppgave fra 1970, skrevet av flekkefjæringen Erling Georg Larsen, som sammenligningsgrunnlag. En viktig del av denne undersøkelsen har også vært å undersøke om det er noen korrelasjon mellom informantenes grad av lokal tilhørighet og identitet og de språklige formene de bruker. Denne studien er kvalitativ, og det empiriske materialet består av muntlige intervjuer med hver enkelt av de tolv informantene. Ungdommene var 18–20 år gamle da undersøkelsen ble foretatt i løpet av høsten 2015. Informantutvalget bestod av seks gutter og seks jenter, hvorav tre av hvert kjønn var elever fra studiespesialiserende linje, mens de resterende seks var hentet fra yrkesfaglige utdanningslinjer – inkludert påbygg. Alle informantene var oppvokst i sentrale områder av Flekkefjord kommune, og jeg ønsket at de skulle ha minst én forelder eller foresatt fra kommunen. Jeg har valgt ut 18 språklige variabler som jeg mener representerer en god bredde i dialekten, og som skiller seg markant fra skriftspråket og fra standard østnorsk uttale eller “talt bokmål”. Disse variablene er i hovedsak fonologiske, men noen av dem er også morfologiske og leksikalske. Som eksempler kan jeg nevne lenisering av plosiver, senkning av eller heving av vokaler, flertallsbøyning av substantiver, k i framlyd av spørreord, sammenfall mellom kj- og sj-lyd, samt pronomenformene mi og åkke. Resultatene viser at de grunnleggende trekkene ved flekkefjorddialekten ligger fast. Jeg finner ingen endringer i de morfologiske variablene jeg undersøker i denne oppgaven. Også pronomenformene mi og åkke, samt eieformen åkka er også i bruk hos alle de informantene som bruker disse ordene i løpet av intervjuene. Også når det gjelder de fonologiske variablene er det få endringer å spore: Samtlige informanter bruker gjennomgående bløte konsonanter, de har senkning av kort u til o i ord som hund og munn, og fra i til e i ordet til. Informantene bruker også de tradisjonelle formene øve for over, og he for har i de fleste tilfellene, i tillegg til at de bruker u i ord som å bo og å tro. Noe mer endringer finner jeg i uttale av lang æ når denne står foran r – i flekkefjorddialekten har man da uttalt ordet med e-lyd, mens hos mine informanter er det en del intraindividuell variasjon når det kommer til dette språktrekket. Noe endring ser man også i uttalen av enkeltord, slik som noe og i særdeleshet mye, der flere av informantene bruker de ovenfor nevnte, standardnære formene i stedet for de tradisjonelle formene någe eller nåe og møe. Når det gjelder sammenfallet mellom kj- og sj-lyd finner jeg at dette så smått er på vei inn i dialekten hos de unge flekkefjæringene i denne undersøkelsen. Det er ingen av informantene som utelukkende bruker sj for kj, men fem av de tolv har i noen tilfeller et sammenfall mellom de to lydene. Jeg korrelerte resultatene opp mot de sosiale variablene kjønn og skoleretning uten å finne noe tydelig samsvar mellom verken kjønn eller skoleretning og valg av språklige former. Heller ikke informantenes holdning til hjemby og egen dialekt - det jeg har kalt lokal identitet - ser ut til å ha noen særlig innvirkning på hvor tradisjonell dialekt ungdommene snakker. Alle informantene – med ett unntak – sier at de kan tenke seg å bo i Flekkefjord som voksne, selv om det ikke er like viktig for alle. De fleste er lite bevisste rundt hva som er typisk for egen eller andres dialekt, og de færreste av dem har sterke meninger rundt flekkefjorddialekten. De er ikke spesielt stolt over dialekten, men de skammer seg heller ikke over den, og ønsker ikke å endre på eget talemål. For å drøfte resultatene, har jeg benyttet meg av ulike teorier om talemålsendring. Blant teoriene jeg har brukt, er teorien om sosiale nettverk, samt om standardisering og regionalisering. Alt i alt snakker altså informantene mine en forholdsvis tradisjonell flekkefjorddialekt som ikke skiller seg i sterk grad fra formene i Larsens studie fra 1970. Samtidig er det viktig å presisere at det godt kan hende det finnes endringer som jeg ikke får med i denne oppgaven, i og med at jeg kun har undersøkt et utvalg språklige variabler. Jeg kan heller ikke generalisere mine funn til å gjelde alle unge flekkefjæringers talemål – kun fastslå at blant mine informanter er det en forholdsvis gjennomgående bruk av tradisjonelle dialektformer

Challenges, limitations, and measurement strategies to ensure data quality in deep-sea sensors

In this paper we give an overview of factors and limitations impairing deep-sea sensor data, and we show how automatic tests can give sensors self-validation and self-diagnostic capabilities. This work is intended to lay a basis for sophisticated use of smart sensors in long-term autonomous operation in remote deep-sea locations. Deep-sea observation relies on data from sensors operating in remote, harsh environments which may affect sensor output if uncorrected. In addition to the environmental impact, sensors are subject to limitations regarding power, communication, and limitations on recalibration. To obtain long-term measurements of larger deep-sea areas, fixed platform sensors on the ocean floor may be deployed for several years. As for any observation systems, data collected by deep-sea observation equipment are of limited use if the quality or accuracy (closeness of agreement between the measurement and the true value) is not known. If data from a faulty sensor are used directly, this may result in an erroneous understanding of deep water conditions, or important changes or conditions may not be detected. Faulty sensor data may significantly weaken the overall quality of the combined data from several sensors or any derived model. This is particularly an issue for wireless sensor networks covering large areas, where the overall measurement performance of the network is highly dependent on the data quality from individual sensors. Existing quality control manuals and initiatives for best practice typically recommend a selection of (near) real-time automated checks. These are mostly limited to basic and straight forward verification of metadata and data format, and data value or transition checks against pre-defined thresholds. Delayed-mode inspection is often recommended before a final data quality stamp is assigned.publishedVersio

Delayed antibiotic prescription for upper respiratory tract infections in children under primary care:Physicians' views

Background: Overprescribing antibiotics for common or inaccurately diagnosed childhood infections is a frequent problem in primary healthcare in most countries. Delayed antibiotic prescriptions have been shown to reduce the use of antibiotics in primary healthcare. Objective: The aim was to examine primary care physicians’ views on delayed antibiotic prescriptions to preschool children with symptoms of upper respiratory tract infections (URTIs). Methods: A questionnaire was sent to 1180 physicians working in general practice in the Capital Region of Denmark, between January and March 2015. The questions focused on physicians’ attitude and use of delayed antibiotic prescriptions to children with URTIs. Results: The response rate was 49% (n = 574). Seven per cent of the physicians often used delayed prescriptions to children with symptoms of URTI, but 46% believed that delayed prescription could reduce antibiotic use. The physicians’ views on delayed antibiotic prescription were significantly associated with their number of years working in general practice. Parents’ willingness to wait-and-see, need for reassurance, and knowledge about antibiotics influenced the physicians’ views. Also, clinical symptoms and signs, parents’ willingness to shoulder the responsibility, the capability of observation without antibiotic treatment, and structural factors like out-of-hour services were relevant factors in the decision. Conclusions: Most physicians, especially those with fewer years of practice, had a positive attitude towards delayed antibiotic prescription. Several factors influence the views of the physicians—from perceptions of parents to larger structural elements and years of experience

Environmental Product Declarations of Structural Wood:A Review of Impacts and Potential Pitfalls for Practice

The use of wood and timber products in the construction of buildings is repeatedly pointed towards as a mean for lowering the environmental footprint. With several countries preparing regulation for life cycle assessment of buildings, practitioners from industry will presumably look to the pool of data on wood products found in environmental product declarations (EPDs). However, the EPDs may vary broadly in terms of reporting and results. This study provides a comprehensive review of 81 third-party verified EN 15804 EPDs of cross laminated timber (CLT), glulam, laminated veneer lumber (LVL) and timber. The 81 EPDs represent 86 different products and 152 different product scenarios. The EPDs mainly represent European production, but also North America and Australia/New Zealand productions are represented. Reported global warming potential (GWP) from the EPDs vary within each of the investigated product categories, due to density of the products and the end-of-life scenarios applied. Median results per kg of product, excluding the biogenic CO2, are found at 0.26, 0.24, and 0.17 kg CO2e for CLT, glulam, and timber, respectively. Results further showed that the correlation between GWP and other impact categories is limited. Analysis of the inherent data uncertainty showed to add up to ±41% to reported impacts when assessed with an uncertainty method from the literature. However, in some of the average EPDs, even larger uncertainties of up to 90% for GWP are reported. Life cycle assessment practitioners can use the median values from this study as generic data in their assessments of buildings. To make the EPDs easier to use for practitioners, a more detailed coordination between EPD programs and their product category rules is recommended, as well as digitalization of EPD data