Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2017 – Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer til humant konsum

Contaminants in fish and fish products 2017 – Dioxins and dioxin-like PCBs, non-dioxin-like PCBs, polybrominated flame retardants and heavy metals in marine oils for human consumptionMiljøgifter i fisk og fiskevarer 2017 – Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer til humant konsumpublishedVersio

Fremmedstoffer i rødspette, breiflabb og lyr - Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann» 2016-2018

I denne undersøkelsen har vi i løpet av 2016-2019 kartlagt nivåene av miljøgifter i 448 rødspette (Pleuronectes platessa), 315 breiflabb (Lophius piscatorius) og 296 lyr (Pollachius pollachius) fisket langs kysten av Norge og i Nordsjøen. Filet fra enkeltfisk og samleprøver av lever ble analysert for metaller, og samleprøver av filet og lever ble analysert for organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, klorerte pesticider, bromerte flammehemmere og perfluorerte alkylstoffer (PFAS). Ingen fisk hadde konsentrasjoner av noe stoff i filet over grenseverdiene som gjelder for mattrygghet i Norge og EU. For kvikksølv var nivåene høyest i breiflabb, og gjennomsnittsnivået i breiflabb var høyest langs kysten av Vestlandet, med rundt 0,4 mg/kg våtvekt. Breiflabb er imidlertid en av artene som har en særskilt høy grenseverdi for kvikksølv på 1,0 mg/kg våtvekt. Lever av breiflabb og lyr hadde høye nivåer av organiske miljøgifter, med gjennomsnittskonsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdiene satt for lever av fisk. Også klorerte pesticider og bromerte flammehemmere viste forholdsvis høye nivåer i lever av de to artene. Rødspette hadde lavere nivåer av organiske miljøgifter i leveren enn de to andre artene, mens nivåene i filet var høyere. Dette skyldes trolig at rødspette lagrer en større del av fettet, og dermed også fettløselige organiske miljøgifter, i fileten. På grunn av tidligere funn advarer Mattilsynet generelt mot å spise fiskelever fra kystområdene, og for gravide, ammende og barn advares det mot å spise fiskelever uansett fangstområde. Nivåene av PFAS var lave og under kvantifiseringsgrensene for de aller fleste prøver og stoffer.publishedVersio

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2019 - Organiske miljøgifter, tungmetaller, 3-MCPD og glysidylestere i marine oljer til humant konsum

Ti ulike marine oljer til humant konsum, tre fiskeoljer, tre seloljer, tre krilloljer og en raudåteolje, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at det var stor variasjon i innholdet av organiske miljøgifter mellom de ulike marine oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. De høyeste konsentrasjonene av organiske miljøgifter ble funnet i de tre seloljene og i en laks- og villfisk-olje, mens resten av oljene hadde betydelig lavere nivåer av de organiske miljøgiftene. Konsentrasjonene av tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly var svært lave og lå under kvantifiseringsgrensene for nesten alle oljene. Kun raudåteoljen hadde en forholdsvis høy konsentrasjon av kadmium på 0,77 mg/kg våtvekt, som likevel lå under øvre grenseverdi for kadmium i kosttilskudd. Konsentrasjonen av arsen varierte mye mellom oljene, og var høyere i krilloljene og raudåteoljen enn i de øvrige oljene. Det var også betydelig variasjon i nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere mellom oljene, men ingen av oljene hadde nivåer over verdiene som er foreslått som nye grenseverdier for disse forbindelsene i marine oljer til humant konsum.publishedVersio

MILJØGIFTER I FISK OG FISKEVARER 2021 - Organiske miljøgifter, tungmetaller, 3-MCPD og glysidylestere i marine oljer til humant konsum

Ti ulike marine oljer til humant konsum, én blandingsolje av fisk- og planteolje, syv fiskeoljer og to seloljer, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at innholdet av organiske miljøgifter varierte mellom de ulike oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer av organiske miljøgifter over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. Blandingsoljen av fisk- og planteolje oversteg heller ikke grenseverdiene for disse forbindelsene i vegetabilske oljer. Konsentrasjonene av tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly var lave i alle oljene som ble undersøkt, og ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier for tungmetaller i kosttilskudd. Nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere varierte mellom oljene, men ingen av oljene hadde nivåer av sum 3-MCPD+3-MCPD-estere eller glysidylestere over grenseverdiene for disse forbindelsene som ble innført i EU og Norge fra 2021.publishedVersio

Kvikksølv og organiske miljøgifter i Atlantisk kveite – Ny innsikt fra stabile isotoper av nitrogen og karbon

En omfattende kartleggingsundersøkelse av fremmedstoffer i atlantisk kveite gjennomført av NIFES i 2013-2016 viste at kveiter fra et havområde vest for Sklinnadjupet til eggakanten mellom Garsholbanken og Skjoldryggen hadde betydelig høyere nivåer av miljøgifter enn kveiter fra andre områder som ble undersøkt. Kartleggingsundersøkelsen viste at de høye nivåene av særlig kvikksølv, men også dioksiner og PCB, ikke skyldtes at kveitene fra dette området var større eller eldre enn kveiter fra andre områder. For å undersøke om de høye nivåene av miljøgifter kan forklares ved at kveiter fra dette området beiter høyere i næringskjeden enn kveite fra andre områder, har NIFES (nå Havforskningsinstituttet) på oppdrag fra Miljødirektoratet analysert kveiteprøvene fra kartleggingsundersøkelsen for stabile isotoper av nitrogen (δ15N) og karbon (δ13C). Resultatene viste at δ15N-verdiene i kveiter fra området med høye nivåer av miljøgifter var betydelig lavere enn i de andre områdene, noe som kan tyde på at kveiter fra dette området beiter på et lavere trofisk nivå enn kveiter fra andre områder. Resultatene støtter dermed ikke hypotesen om at de høye nivåene av miljøgifter i kveite fra dette området skyldes at kveitene befinner seg høyere i næringskjeden.publishedVersio

Fremmedstoffer i snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus) - Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Miljøgifter i fisk og fiskevarer» 2016-2018

I dette arbeidet er det gjennomført en omfattende kartlegging av viktige fremmedstoffer i snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus) fra norske farvann. Konsentrasjonene av tungmetaller og organiske miljøgifter i filet av 522 snabeluer og 223 vanlig uer var generelt lave. Nivåene var noe lavere i vanlig uer enn i snabeluer, og i begge arter var nivåene betydelig lavere enn grenseverdiene som gjelder for kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i fiskefilet til humant konsum i Norge og EU. Konsentrasjonene i lever var høyere enn i filet, og nivået av kadmium i lever av snabeluer var uvanlig høyt i forhold til nivåene i lever av andre fiskearter fra norske farvann. Én enkelt samleprøve av lever fra snabeluer hadde et innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien for humant konsum. Konsentrasjonene av fremmedstoffer varierte mellom de ulike områdene der fisken var fanget, og variasjonsmønsteret mellom områdene var svært likt for de fleste av fremmedstoffene. For vanlig uer var det en tydelig nord-sør gradient i nivåene med høyest nivåer i de sørligste områdene, men for snabeluer var det ingen tydelig geografisk trend. Funnene i denne undersøkelsen har vist at selv om snabeluer og vanlig uer er arter som vokser sent og lever lenge, er nivåene av fremmedstoffer i filet av disse artene lave.publishedVersio

Parental Mental Illness as a Risk Factor for Adolescent Psychiatric Disorders: A Registry-Based Study of Specialized Child and Adolescent Health Services

Parental mental illness is a major risk factor for youth psychopathology, but few studies have used data from child and adolescent mental health services (CAMHS) to investigate this group. We used a unique linkage between a CAMHS-registry and a large population-based survey of Norwegian adolescents aged 16–19 years. Nine hundred and seventy adolescents received CAMHS, of whom 87 (9%) were registered with a parent with mental illness. These adolescents had increased odds for a range of psychiatric disorders and comorbidity compared with CAMHS-patients. These findings underscore the need to consider parental mental illness when assessing and treating adolescents with psychiatric disorders.publishedVersio

Decision making in child protection emergency cases in Norway

Background Research on decision-making factors in child protection emergency cases is scarce, and even less is known about factors that can avert emergency placement. Objective This study aims to explore factors that distinguish emergency cases that conclude in emergency placement (EP) from emergency cases that conclude in averted emergency placement (AEP). Participants and setting The study is based on data from an electronic survey on child protection emergency work, completed by a national sample of child protection leaders (N = 154). Method The survey included questions on external and organisational conditions of the Child Protection Service (CPS), as well as descriptions, activities and assessments related to selected emergency cases. Sixty-three of the selected cases were concluded with EP and ninety-one cases were concluded with AEP. Group differences between EP and AEP cases were analysed using descriptive statistics and logistic regression analyses. Results The findings indicate that the case factor “violence at home/child abuse” and the CPS’s activity of “considering out-of-home measures” at initial assessment phase were significantly associated with EP. Activities like “home visits” and “contact with the network” were significantly associated with AEP. Crucial factors for decision-making according to the leaders were “parents’ opinion” and “resources in the network”, which were both significantly associated with AEP. Conclusions The study has identified several potential important factors for averting emergency placements. Building averting capability in CPS is important to avoid the huge relational and social costs of errors relating to EP decisions.publishedVersio

Divorce and adolescent academic achievement: Heterogeneity in the associations by parental education

Background The link between parental divorce and adolescents’ academic achievement may depend on parental educational levels. However, findings have been inconsistent regarding whether the negative associations between parental divorce and adolescents’ academic outcomes are greater or smaller in highly educated families. The present study aimed to investigate the possible heterogeneity in the associations between divorce and adolescents’ academic achievement by parental educational levels, within the context of the elaborate Norwegian welfare state. Methods The population-based cross-sectional youth@hordaland study of adolescents aged 16–19 years conducted in Norway in 2012, provided information about parental divorce and was linked to national administrative registries (N = 9,166) to obtain high-quality, objective data on the adolescents’ grade point average (GPA), and their parents’ educational qualifications and income. Results The negative association between parental divorce and GPA was stronger among adolescents with educated or highly educated parents compared to adolescents with less educated parents. This heterogeneity was driven by maternal educational qualifications, whereby divorce was more strongly and negatively associated with GPA among adolescents with educated mothers compared to those with less educated mothers, independent of paternal educational levels and income measures. Conclusions Among adolescents whose parents have low educational qualifications, parental divorce is not associated with their academic achievement. Educated divorced mothers appear less likely to transfer their educational advantages onto their children than nondivorced equally educated mothers, perhaps due to a “double-burden” regarding work pressure and child-rearing responsibilities. There is a need for future studies to detail the mechanisms underlying this finding.publishedVersio