Barne- og ungdomsidrettens innhold

Denne undersøkelsen er gjennomført i 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Treningene er observert, og både utøvere og trenere har besvart et spørreskjema. Idrettslagene er valgt fordi de har en stor og veldrevet barne- og ungdomsidrett. Begge lagene presterer også godt på seniornivå. Utøverne har brukt aktivitetsmålere på en trening hver. Til sammen er det 232 utøvere som har deltatt. Datainnsamlingen er begrenset til to idrettsgrener, fotball og håndball. Undersøkelsen viser at utøverne trives godt i idretten. Dette er ikke noe uventet resultat når vi spør de som deltar frivillig. Sammenlignet med andre studier er det en særlig høy trivsel i konkurranser. Dette skyldes nok i stor grad at idrettslagene som er med i denne undersøkelsen drives på særdeles god måte. Aktivitetsnivået er meget varierende i løpet av treningen. Fotball og håndball handler ikke bare om fysisk aktivitet. Det er både teknisk og taktisk trening hvor det fysiske aktivitetsnivået blir relativt lavt. Noe av tiden med lav fysisk intensitet kan også være viktig for det sosiale miljøet i treningsgruppen. Det er også forskjeller mellom utøverne i løpet av treningene. Dette skyldes flere forhold. Utøvernes fysisk form (aerob kapasitet) er bestemmende for intensitetsnivået på treningene. Treningsopplegget er imidlertid mest bestemmende for variasjoner i denne gruppens intensitet på treningene. Øvelser hvor alle gjør ”det samme” fører til likt intensitetsnivå, mens fotball- og håndballkamper på treninga gir store variasjoner i intensitetsnivået. Hvilke roller en har (blir tildelt) på laget, påvirker også intensiteten sterkt. Denne undersøkelsen gir et bilde av en godt drevet barne- og ungdomsidrett. Selv om vi nok vil finne det samme positive bildet i mange andre idrettslag, er det ingen grunn til å anta at den undersøkelsen er representativ for barne- og ungdomsidretten. De to aktuelle idrettslagene er valgt fordi de er kjent som veldrevet. Treningsgruppene er fordelt på flere aldersgrupper, men innenfor hver aldersgruppe har gruppene (trenerne) valgt selv om de vil delta. Vi har derfor også en overvekt av ekstra positive trenere. Undersøkelsen må derfor beskrives som studie av den veldrevne barne- og ungdomsidretten. Trenere til de respektive treningsgruppene ble også spurt om å delta i undersøkelsen. I alt 13 trenere deltok. Disse varierte i alder og erfaring. Trenerne pekte unisont på utøvernes trivsel som sin viktigste oppgave. For at utøverne skulle trives ble ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”, ”Oppleve mestring” og ”høy grad av aktivitet” rangert høyest

Embedded, embodied, enculturated, and enabling processes : The identification and evaluation of sporting talent by ice hockey coaches in Norwegian youth national teams

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of an article published by Human Kinetics in International Sport Coaching Journal on 21/2/23.Available online: https://doi.org/10.1123/iscj.2022-0058Elite sports systems are characterized by structured attempts to identify, select, and develop talented athletes and to increase the likelihood that athletes will achieve future international success. Studies of such systems have focused mostly on the procedures and measures that are intended to improve talent identification, but less attention has been given to the crucial role of coaches. The aim of this case study is therefore to explore how coaches of Norwegian youth ice hockey national teams identify and evaluate sporting talent within these structured settings. The data were generated using nine semistructured interviews. These interviews included questions about how coaches identify talent and discussions about four hypothetical examples of ice hockey players, each with specific histories and skill sets. Building on recent developments in motor learning research, we contend that coaches identify and select talent using embodied (rather than entirely rational or cognitive) processes. These approaches are embedded in the ebb and flow of situated sports performances, and shaped by the broader and unique cultural settings in which they are situated. The results of this study show that talent identification and evaluation of sporting talent cannot, and should not, be separated from the subjectivities of the coaches themselves or from their individual preferences. The implications of this study for future research, policy, and practice are discussed.acceptedVersio

Norwegian football academy players - Player's self-assessed skills, stress and coach-athlete relationship

Background: Being part of a football academy environment is associated with many advantages. Even so, academy players will also encounter a range of personal and interpersonal challenges that might affect their development, including stress and the coach-athlete relationship. Objective: This study’s purpose was to investigate how football academy players assessed their own skills compared to their teammates, and how this is associated with perceived stressors and their perceived relationship with their coach. Method: Participants (N= 122) represented 3 football academies (12-19 years old). Instruments used were CART-Q and a modified version of the Adolescent Stress Questionnaire. Results: The results showed that the players with high-perceived skill reported a higher amount of self-organized training, more playing time, and a lower level of performance stress compared to the low perceived skill players. The results also indicate that the players perceived they had a close coach-athlete relationship and a low level of stress. Conclusion: The results suggest that low perceived skill players should receive equitable focus from coaches, especially related to their performance stress.submittedVersionpublishedVersionNivå

Talent Development Environments in Football: Comparing the Top-Five and Bottom-Five-Ranked Football Academies in Norway

Background: The aim of this study was to examine junior-elite football players’ perception of their talent development environment by comparing clubs ranked as the top-five and bottom-five in the 2017 Norwegian academy classification. Methods: In total, 92 male junior-elite football players recruited from under-19 teams from five professional football club academies took part in the study. The Talent Development Environment Questionnaire (TDEQ-5; Martindale et al. 2010) was used to measure the players’ perceptions of their team environment. Results: The subscale long-term development focus and support network had the highest score and indicated that they perceived that the environment was high quality with respect to those factors. Players from the top-five-ranked clubs perceived their development environments to be significantly more positive with respect to holistic quality preparation, alignment of expectations, communication and, compared to players from the bottom-five-ranked clubs. Conclusions: The players’ perceptions of the talent development environment seem to be in alignment of the academy classification undertaken by the Norwegian top football association.publishedVersio

Blood volume, hemoglobin mass, and peak oxygen uptake in older adults : The Generation 100 Study

publishedVersio

Descriptive analysis of Objectively Assessed Physical activity among talented soccer players – a study of 3 Norwegian professional football clubs

Background: Talented football players are expected to overcome large training and match loads, indicating a high weekly level of physical activity (PA). Aims: With the use of accelerometers, the aim of this study was to objectively describe the players’ total time spent in moderate-to-vigorous PA (MVPA), vigorous PA (VPA) and very vigorous PA (VVPA) per day in 1 week. Since high-intensity PA has been highlighted as important in terms of overall PA load, we also included 2 and 4 min bouts of VPA. Methods: Data were collected in three junior teams in professional football clubs in March (club 1: 2014, club 2: 2012 and club 3: 2011). A one-way analysis of variance was applied to analyse differences between the three respective clubs. Results: The players averaged 77.2–86.2 min in MVPA, 14.9–18.5 min in VPA and 1.0–3.1 in VVPA per day. While there were no differences in total time spent in MVPA and VPA per day, VVPA was significantly higher in club 1 (p<0.01) compared with clubs 2 and 3. Moreover, when using the VPA bouts, club 3 (p<0.01) achieved significantly more time in this intensity compared with clubs 1 and 2. Conclusion: This study acknowledges the importance of including both club-related and non-club-related PA when analysing talented football players’ PA level. We suggest that future studies examining players’ PA with accelerometers should emphasise time spent in high-intensity PA and how this is associated with physical overload, psychological burnout and risk of injury

Ingebrigtsen J. E. og Aspvik N. P. (2009). Fysisk aktivitet og idrett - en pilotstudie av utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Trondheim: Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning AS

-I denne undersøkelsen fokuseres det på fysisk aktivitet blant utviklingshemmede. Det er en pilotundersøkelse med målsetting om gi en oversikt over kunnskapsfeltet og vurdere ulike metoder for å undersøke utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Utviklingshemmede og deres fysiske aktivitet har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet, både i Norge og i andre land. En av de få norske studier som er gjennomført, viser en sterk nedgang i deltakelsen i fysisk aktiviteter fra 1989 til 2001. (Tøssebro & Lundeby 2002) En nylig gjennomført studie i Sverige viser at utviklingshemmede barn er mindre fysisk aktive enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe (Umb-Carlsson 2008). Det er gjennomført flere fysiske aktivitetstilbud for utviklingshemmede, i idretten og andre sammenhenger. Det rapporteres om vellykkede prosjekter, men det er ikke gjennomført vitenskapelige analyser av effekten av tiltakene. Det er i denne undersøkelsen utprøvd måleinstrumenter for å undersøke utviklingshemmedes fysisk aktivitetsnivå. Det er benyttet aktivitetsmålere (Actigraph) og utviklet et spørreskjema med mulighet for komparative studier. Denne studien viser at dette er meget positive informanter med høy svarprosent. De er også meget pålitelige informanter, med konsistente svar og sterk sammenheng mellom selvrapportert og målt aktivitet. Undersøkelsen viser at informantene er mer fysisk aktive enn gjennomsnittet for den voksne befolkningen i Norge. Dette er ikke uventet, da informantene deltar i organisert idrett. Studien viser også store individuelle variasjoner i det fysiske aktivitetsnivået, både på trening og ellers i uken. Vi vil konkludere med at de utviklede målemetodene er egnet for denne målgruppen. Det er viktig å utvikle metoder for å undersøke aktiviteten til mindre aktive utviklingshemmede. Det er i forhold til de minst aktive utviklingshemmede det er særlig viktig å øke kunnskapsnivået

Ingebrigtsen J. E. og Aspvik N. P. (2009). Fysisk aktivitet og idrett - en pilotstudie av utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Trondheim: Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning AS

I denne undersøkelsen fokuseres det på fysisk aktivitet blant utviklingshemmede. Det er en pilotundersøkelse med målsetting om gi en oversikt over kunnskapsfeltet og vurdere ulike metoder for å undersøke utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Utviklingshemmede og deres fysiske aktivitet har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet, både i Norge og i andre land. En av de få norske studier som er gjennomført, viser en sterk nedgang i deltakelsen i fysisk aktiviteter fra 1989 til 2001. (Tøssebro & Lundeby 2002) En nylig gjennomført studie i Sverige viser at utviklingshemmede barn er mindre fysisk aktive enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe (Umb-Carlsson 2008). Det er gjennomført flere fysiske aktivitetstilbud for utviklingshemmede, i idretten og andre sammenhenger. Det rapporteres om vellykkede prosjekter, men det er ikke gjennomført vitenskapelige analyser av effekten av tiltakene. Det er i denne undersøkelsen utprøvd måleinstrumenter for å undersøke utviklingshemmedes fysisk aktivitetsnivå. Det er benyttet aktivitetsmålere (Actigraph) og utviklet et spørreskjema med mulighet for komparative studier. Denne studien viser at dette er meget positive informanter med høy svarprosent. De er også meget pålitelige informanter, med konsistente svar og sterk sammenheng mellom selvrapportert og målt aktivitet. Undersøkelsen viser at informantene er mer fysisk aktive enn gjennomsnittet for den voksne befolkningen i Norge. Dette er ikke uventet, da informantene deltar i organisert idrett. Studien viser også store individuelle variasjoner i det fysiske aktivitetsnivået, både på trening og ellers i uken. Vi vil konkludere med at de utviklede målemetodene er egnet for denne målgruppen. Det er viktig å utvikle metoder for å undersøke aktiviteten til mindre aktive utviklingshemmede. Det er i forhold til de minst aktive utviklingshemmede det er særlig viktig å øke kunnskapsnivået