Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) – biologi, forekomst og bekjemping

Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av andre. Uansett metode, må fullt verneutstyr brukes.Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) – biologi, forekomst og bekjempingpublishedVersio

Growth pattern of Juncus effusus and Juncus conglomeratus in response to cutting frequency

Increasing abundance of Juncus effusus (soft rush) and Juncus conglomeratus (compact rush) in pastures and meadows in western Norway has caused reductions in forage yield and quality in recent decades. Understanding plant development and regrowth following cutting is essential in devising cost-effective means to control rushes. In a field experiment in western Norway, we investigated development of above- and below-ground fractions of rush from seedlings to three-year-old plants, including the impact on vigour of disturbing growth by different cutting frequencies during the period 2009–2012. Each year, the plants were exposed to one or two annual cuts or left untreated and five destructive samplings were performed from March to early December. Juncus effusus showed significantly more vigorous growth than Juncus conglomeratus in the last two years of the study period. The above-ground:below-ground biomass ratio of both species increased mainly in spring and early summer and was reduced in late summer and autumn. Removal of aerial shoots also reduced the below-ground fraction of both species. One annual cut in July effectively reduced biomass production in both species by 30–82%, which was only a slightly smaller reduction than with two annual cuts, in June and August. Mechanical control measures such as cutting can thus effectively reduce rush vigour when performed late in the growing season.Growth pattern of Juncus effusus and Juncus conglomeratus in response to cutting frequencypublishedVersio

Expression of the progenitor marker NG2/CSPG4 predicts poor survival and resistance to ionising radiation in glioblastoma

Glioblastoma (GBM) is a highly aggressive brain tumour, where patients respond poorly to radiotherapy and exhibit dismal survival outcomes. The mechanisms of radioresistance are not completely understood. However, cancer cells with an immature stem-like phenotype are hypothesised to play a role in radioresistance. Since the progenitor marker neuron-glial-2 (NG2) has been shown to regulate several aspects of GBM progression in experimental systems, we hypothesised that its expression would influence the survival of GBM patients. Quantification of NG2 expression in 74 GBM biopsies from newly diagnosed and untreated patients revealed that 50% express high NG2 levels on tumour cells and associated vessels, being associated with significantly shorter survival. This effect was independent of age at diagnosis, treatment received and hypermethylation of the O6-methylguanine methyltransferase (MGMT) DNA repair gene promoter. NG2 was frequently co-expressed with nestin and vimentin but rarely with CD133 and the NG2 positive tumour cells harboured genetic aberrations typical for GBM. 2D proteomics of 11 randomly selected biopsies revealed upregulation of an antioxidant, peroxiredoxin-1 (PRDX-1), in the shortest surviving patients. Expression of PRDX-1 was associated with significantly reduced products of oxidative stress. Furthermore, NG2 expressing GBM cells showed resistance to ionising radiation (IR), rapidly recognised DNA damage and effectuated cell cycle checkpoint signalling. PRDX-1 knockdown transiently slowed tumour growth rates and sensitised them to IR in vivo. Our data establish NG2 as an important prognostic factor for GBM patient survival, by mediating resistance to radiotherapy through induction of ROS scavenging enzymes and preferential DNA damage signalling

Ny barnehage – Campus Ås. Håndtering av fremmede arter - Oppdrag for Askim entreprenør 2014

publishedVersio

Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge

Denne rapporten gjør en evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler. Flere underliggende problemstillinger blir analysert og diskutert, blant annet fastsettelse av NAD, resistensutvikling, preparat med flere virksomme stoffer og beisemidler. Våre konklusjoner er at avgiftssystemet er at der bruker har flere alternative preparat fungerer avgiften i stor grad etter sin hensikt. Til tross for lav priselastisitet er avgifts-systemet viktig for å motivere til lavere forbruk og bruk av alternative bekjempelses-metoder

Biologisk veiledningsprøving 2017. Ugrasmidler

I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasmark, engsvingelfrøeng, vår- og høstkorn, såløk, gulrot under plast og på friland, knollselleri, pastinakk, rotpersille og bønne.publishedVersio

Risk reduction of using pesticides – an assessment of risk and costs

Formålet med dette prosjektet har vært å vurdere kostnadseffektive strategier å redusere skadevirkninger på helse og miljø som bruk av plantevernmidler medfører. Bakgrunnen for prosjektet er skissert i Landbruks- og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko for bruk av plantevernmiddel (2004-2008), hvor det er fastsatt et mål om å redusere risikoen med 25 prosent i planperioden 2004 til 2008. Den forrige handlingsplanen fra 1998 til 2002 resulterte i risikoreduksjon, men avdekket også et fortsatt potensial for reduksjon, samt et behov for konsekvensanalyser. Vi har i prosjektet gjennomført en omfattende kartlegging av risikoen ved bruk av plantevernmidler og belyst hvor potensialet for reduksjon ligger. Jordbruket er som forventet en stor forbruker av plantevernmidler, og vi har ved hjelp av økonomiske kalkyler og agronomiske modeller beregnet kostnads- og risikoendringer ved iverksettelse av ulike strategier for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket. Risikoreduksjonen kan oppnås ved bruk av flere ulike virkemidler, og rapporten bygger på muligheter for å iverksette både økonomiske, administrative og agronomiske virkemidler. Denne vurderingen av virkemidler kompliseres ved at plantevernmidler kan gi miljø- og helseskader på lang sikt som en i dag ikke har full kjennskap til. I tillegg medfører virkemiddelbruk utfordringer ved at dette krever sammenligninger av økonomiske og ikke-økonomiske faktorer; som folkehelse, natur og miljø. […]Risk reduction of using pesticides – an assessment of risk and costspublishedVersio