What now?: Daily life with chronic graft versus host disease

Norge har en stadig økende befolkningsvekst, og antall mennesker som får en kreftdiagnose er dermed også økende. Grunnet stadig ny behandling og forskning er det flere og flere som overlever kreftsykdom. Denne litteraturstudien vil se nærmere på hvordan pasienter med kGVHD opplever hverdagen etter å ha gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon og alvorlig kreftsykdom. Målet er å få en bedre innsikt i hvilke erfaringer, utfordringer og behov denne pasientgruppen har. Problemstilling: “Hvordan påvirker kronisk GVHD hverdagen for pasienter som har gjennomgått. Data fra forskningsartiklene viste at det var flere faktorer som påvirket pasientenes hverdag. Resultatene ble samlet under tre hovedtema: Depresjon og angst, tretthet og fatigue, og begrensninger i hverdagen. Selv om pasienten blir erklært kreftfri etter BMT, kan det være vanskelig å tilpasse seg hverdagen igjen, spesielt for dem som er mye plaget av kGVHD. Fysisk aktivitet og psykologisk støtte kan være til god hjelp for å dempe pasientens plager, men dette er ikke tiltak som kan kurere bivirkningene av kGVHD. Alt i alt viser studien at det er mange faktorer som kan bidra til redusert livskvaliteten i hverdagen til pasienter som har gjennomgått allogen BMT

Gjensidig anerkjennelse. En etnografisk studie av brukere og ansatte på et aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser.

NORSK: Formålet er å få fram opplevelsene og historiene til brukerne på Aktivitetssenteret. Problemstillingen er ”Hvordan kommuniseres anerkjennelse i møtet mellom brukere og ansatte på Aktivitetssenteret?”. Problemstillingen deles inn i to forskningsspørsmål. 1. Benytter brukerne på Aktivitetssenteret seg av ”anerkjennelse” i dagligspråket og hva mener de i så fall med det? 2. Hvordan opplever og beskriver brukerne det å gi og motta anerkjennelse? Studien har utgangspunkt i en etnografisk tilnærming ved at jeg benyttet meg av deltakende observasjoner på Aktivitetssenteret og fem intervjuer over en to års periode. Studien viser at brukere og ansatte benytter seg av begrepet anerkjennelse i dagligspråket og vet hva begrepet betyr. Anerkjennelse ble kommunisert mellom brukere og ansatte og brukerne seg i mellom ved reelt å lytte til hverandre, samt ved å støtte, bekrefte, vise toleranse og aksept for hverandre.ENGELSK: The purpose is to reveal the experiences and stories of the users at the Activity Center. The issue is How do the users and the employees at the Activity Center communicate “recognition” in the meeting of each other? The issue is divided into two researchquestions: 1. Do the users of the Activity Center utilize the conception “recognition” in their everyday language and what do they, if that is the case, signify by it? 2. How do the users experience and describe how to give and receive recognition? The study is based on an ethnographic approach. I have used participational observations and five interviews in the Activity Center within a period of two years. The study shows that users and employees make use of the term recognition in the daily language and knows what the term signify. Recognition was communicated between users and staff and users in between by listening to each other, and by supporting, confirming as well as showing tolerance and acceptance for each other

Gjensidig anerkjennelse. En etnografisk studie av brukere og ansatte på et aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser.

NORSK: Formålet er å få fram opplevelsene og historiene til brukerne på Aktivitetssenteret. Problemstillingen er ”Hvordan kommuniseres anerkjennelse i møtet mellom brukere og ansatte på Aktivitetssenteret?”. Problemstillingen deles inn i to forskningsspørsmål. 1. Benytter brukerne på Aktivitetssenteret seg av ”anerkjennelse” i dagligspråket og hva mener de i så fall med det? 2. Hvordan opplever og beskriver brukerne det å gi og motta anerkjennelse? Studien har utgangspunkt i en etnografisk tilnærming ved at jeg benyttet meg av deltakende observasjoner på Aktivitetssenteret og fem intervjuer over en to års periode. Studien viser at brukere og ansatte benytter seg av begrepet anerkjennelse i dagligspråket og vet hva begrepet betyr. Anerkjennelse ble kommunisert mellom brukere og ansatte og brukerne seg i mellom ved reelt å lytte til hverandre, samt ved å støtte, bekrefte, vise toleranse og aksept for hverandre

Hva nå da?: Hverdagen med kronisk graft versus host disease

Norge har en stadig økende befolkningsvekst, og antall mennesker som får en kreftdiagnose er dermed også økende. Grunnet stadig ny behandling og forskning er det flere og flere som overlever kreftsykdom. Denne litteraturstudien vil se nærmere på hvordan pasienter med kGVHD opplever hverdagen etter å ha gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon og alvorlig kreftsykdom. Målet er å få en bedre innsikt i hvilke erfaringer, utfordringer og behov denne pasientgruppen har. Problemstilling: “Hvordan påvirker kronisk GVHD hverdagen for pasienter som har gjennomgått. Data fra forskningsartiklene viste at det var flere faktorer som påvirket pasientenes hverdag. Resultatene ble samlet under tre hovedtema: Depresjon og angst, tretthet og fatigue, og begrensninger i hverdagen. Selv om pasienten blir erklært kreftfri etter BMT, kan det være vanskelig å tilpasse seg hverdagen igjen, spesielt for dem som er mye plaget av kGVHD. Fysisk aktivitet og psykologisk støtte kan være til god hjelp for å dempe pasientens plager, men dette er ikke tiltak som kan kurere bivirkningene av kGVHD. Alt i alt viser studien at det er mange faktorer som kan bidra til redusert livskvaliteten i hverdagen til pasienter som har gjennomgått allogen BMT