Prosjekter 2005 - Seksjon for materialteknikk

Denne rapporten gir et sammendrag av prosjektene Seksjon for materialteknikk har hatt ansvar for i 2005. De fleste prosjektene har betong som tema, men seksjonen jobber også med trematerialer, asfalt, hospitering av laboranter og erfaringsoverføring. I tillegg er seksjonen involvert i Statens vegvesens normalarbeid

Konstruksjonsbetong med resirkulert tilslag

Rapporten inngår i en serie rapporter fra Gjenbruksprosjektet 2002-2005 (etatsprosjekt). Delprosjekt 3 ”Gjenbruk av betong” (DP3), som denne rapporten tilhører, har som overordnet målsetting å formulere et forslag til anvendbare retningslinjer for bruk av resirkulert tilslag (knust betong og tegl) til vegformål og på denne måten gjøre det enklere for bestiller å ta i bruk materialet. Denne rapporten omhandler bunden bruk av resirkulert tilslag (DP3-6), og er basert på undersøkelser utført i forbindelse med to forsøk der det grove tilslaget i varierende grad er erstattet med resirkulert tilslag. I 2002 ble det i forbindelse med bygging av Vegdirektoratets nye bygg på Brynseng i Oslo utført støp der 20 % og 40 % av det grove tilslaget var erstattet med resirkulert tilslag, og i 2004 ble det bygget en støttemur under Taraldrud bru med 100 % resirkulert tilslag. Arbeidet har omfattet dokumentasjon av det resirkulerte tilslaget og egenskapene til fersk og herdet betong. Målsetningene for DP3-6 har vært å: – Skaffe erfaring og bidra til ny vurdering av Norsk betongforenings publikasjon nr 26 Materialgjenvinning av betong og murverk for betongproduksjon og RESIBA-prosjektets konklusjoner gjennom fullskala forsøk med bruk av resirkulert tilslag i ny betong – Vurdere bestandighetsrelaterte egenskaper til betong med resirkulert tilslag; kloridinntrengning, vanninntrengning og frost Resultatene fra undersøkelsene viser at betong der inntil 40 % av det grove tilslaget er erstattet med resirkulert tilslag ikke skiller seg nevneverdig fra betong uten resirkulert tilslag, med unntak av litt høyere avskalling ved frostprøving for begge betongene med resirkulert tilslag. Betongen der 100 % av det grove tilslaget er erstattet med resirkulert tilslag har litt dårligere resultater for prøving på herdet betong, der spesielt avskalling ved frostprøving er vesentlig høyere enn for de andre betongene. I tillegg har det vist seg at betong med stor andel resirkulert tilslag mister lettere støpeligheten. For å kunne bruke resirkulert tilslag i ny betong er det viktig at tilslaget er godt dokumentert med hensyn på blant annet klorid- og sulfatinnhold, samt materialsammensetning. I tillegg må det tas hensyn til det resirkulerte tilslagets høye vannabsorpsjon under reseptutviklingen. Bruk av resirkulert tilslag i ny betong krever nøye oppfølging av alle ledd i prosessen. Rapporten konkluderer med at hovedbruksområdet for resirkulert tilslag vil være i ubunden form, og at bruk i ny betong ikke er et satsningsområde

Frostbestandighet av resirkulert tilslag

Denne rapporten omhandler resirkulert tilslags frostbestandighet (DP3-4), og er basert på en rekke laboratorieundersøkelser utført på Norges byggforskningsinstitutt i forbindelse med en hovedoppgave for studenter ved Høgskolen i Oslo. Frostprøvingen bygger på undersøkelser av resirkulert tilslags frostbestandighet i tidligere prosjekter, ØkoBygg-prosjektet RESIBA (Resirkulert tilslag for bygg og anlegg) og et nordisk frostprosjekt med støtte fra NORDTEST, og følger anbefalinger fra disse prosjektene. I tillegg til resultater fra frostprøving utført i forbindelse med DP3-4, behandler denne rapporten også resultatene fra RESIBA-prosjektet og det nordiske frostprosjektet. Målsetningene med DP3-4 har vært å: – utarbeide et forslag til prøvemetode for frostbestandighet av resirkulert tilslag basert på NS-EN 1367-1 – komplettere resultatene fra frostprøvingene utført i RESIBA-prosjektet og i det nordiske frostprosjektet med ulike preparerings- og eksponeringsbetingelser I tillegg til dokumentasjon av frostbestandigheten, er resultatene fra frostprøvingen evaluert med tanke på sammenheng med andre materialegenskaper som vannabsorpsjon, korndensitet, materialsammensetning og mekanisk styrke. Konklusjonen etter frostprøvingen var at resirkulert tilslag har tilfredsstillende frostegenskaper under drenerte forhold, men at det ikke bør benyttes der det ligger frostutsatt i neddykket tilstand. Dette bekrefter den foreløpige konklusjonen fra RESIBA-prosjektet og det nordiske frostprosjektet. Tinesalter hadde en forsterkende effekt på frostnedbrytingen av prøver i neddykket tilstand, men hadde ellers ingen betydning. Rapporten presenterer også et utkast til prøvemetode for dokumentasjon av frostbestandighet for resirkulert tilslag

Materialdeklarasjon av resirkulert tilslag : uttesting av deklarasjonsordning

Rapporten inngår i en serie rapporter fra Gjenbruksprosjektet 2002-2005 (etatsprosjekt). Delprosjekt 3 ”Gjenbruk av betong” (DP3), som denne rapporten tilhører, har som overordnet målsetting å formulere et forslag til anvendbare retningslinjer for bruk av resirkulert tilslag (knust betong og tegl) til vegformål og på denne måten gjøre det enklere for bestiller å ta i bruk materialet. Denne rapporten omhandler deklarasjon av resirkulert tilslag (DP3-1), og er basert på en rekke laboratorieundersøkelser utført på Statens vegvesen Sentrallaboratoriet og Norges Byggforskningsinstitutt. Arbeidet bygger på ØkoBygg-prosjektet RESIBA (Resirkulert tilslag for bygg og anlegg) og forslaget til deklarasjonsordning som ble utarbeidet der. I tillegg til undersøkelsene utført i forbindelse med DP3-1, behandler denne rapporten også resultater fra undersøkelser av resirkulert tilslag fra andre samtidige og tidligere prosjekter Målsetningene med DP3-1 har vært å: – Få et bilde av kvaliteten av resirkulert tilslag tilgjengelig på markedet i dag gjennom regelmessig testing av egenskaper valgt ut i RESIBAs forslag til deklarasjonsordning – Skaffe erfaring med utførelsen av laboratorietester på slike materialer og med testmetodene – Prøve ut RESIBAs forslag til deklarasjonsordning (etablert også som en egen kontrollklasse av Kontrollrådet) som system for deklarasjon /dokumentasjon av resirkulert tilslag. I løpet av perioden 1999-2004 har det, gjennom RESIBA-prosjektet og Gjenbruksprosjektets DP3-1, vært gjennomført systematisk testing av resirkulert tilslag. Resultatene fra undersøkelsene viser at enkelte av materialegenskapene til resirkulert tilslag stort sett er stabile over tid, mens andre har større eller mindre variasjoner. Bl.a. er det store variasjoner i det resirkulerte tilslagets finstoffinnhold og materialsammensetning, mens korndensitet, flisighet og mekanisk styrke har kun små forandringer. Selv om Kontrollrådets Tekniske bestemmelser for klasse V Resirkulert tilslag nå er trukket tilbake i påvente av at felleseuropeiske standarder også skal omfatte bestemmelser for resirkulert tilslag, kan deklarasjonsordningen fortsatt brukes som et dokumentasjonssystem. Deklarasjonsordningen er hensiktsmessig oppbygd, den gir god oversikt over hvilke egenskaper som skal testes og er godt egnet til å klassifisere resirkulert tilslag. Med dette grunnlaget kommer materialet resirkulert tilslag et skritt nærmere betegnelsen produkt. Denne undersøkelsen kunne ikke gi noen synspunkter på deklarasjonsordningens fastsatte prøvingshyppighet. Til det kreves det er mer regelmessig produksjonskontroll

FoU Prosjekter 2004: Seksjon for materialteknikk

Denne rapporten gir et sammendrag av de FoU-prosjekter Seksjon for materialteknikk har stått som ansvarlig for i 2004. Noen av disse prosjektene har pågått i flere år, noen ble avsluttet i 2004, og andre videreføres. En fellesnevner for de fleste prosjektene er betong, men i tillegg har seksjonen deltatt i prosjekter som omfatter avansert instrumentering av bruer, kreosotimpregnering av limtrebjelker, større internasjonale nettverk for utveksling av ny teknisk kunnskap, og sist, men ikke minst, prosjektet Erfaringsoverføring i Statens vegvesen

Sentrallaboratorienes rolle og organisering

Rapporten gir en oppdatering av deler av Teknologirapport nr. 2385 "Sentrallaboratoriet - Rolle og organisering" fra 2005. Rapporten omfatter i hovedsak: - Faglig skille mellom Sentallaboratoriet Trondheim og Sentrallaboratoriet Oslo - Ansvarsfordelig mellom sentrallaboratoriene og Teknologiavdelingen for overordnede oppgaver innnen laboratoriedrifte

Gjenbruksmaterialer i vegbygging : eksempelsamling

Denne eksempelsamlingen er et supplement til informasjon som kan finnes i prosjektrapporter fra Gjenbruksprosjektet (etatsprosjekt i Statens vegvesen 2002 - 2005) og fagrapporter RESIBA-prosjektet (bransjeprosjekt 1999-2002), som Gjenbruksprosjektets arbeid bygget på. Prosjektene inkludert i denne eksempelsamlinger er for det meste omtaler av referanser fra de samme rapportene og/eller fra databasen med prosjekter med gjenbruksmaterialer som ble utviklet i løpet av Gjenbruksprosjektet. En liste over publiserte rapporter fra RESIBA og Gjenbruksprosjektet er gitt i vedlegget. Hensikten med denne eksempelsamlingen er å gi en praktisk oversikt over muligheter til bruk av avfallsbaserte materialer i vegbygging samt henvisning til mer informasjon. Eksempelsamlingen er ikke et forsøk på å gi en uttømmende liste over prosjekter med gjenbruksmaterialer, selv ikke av prosjekter der Statens vegvesen er byggherre. Rapporten er utarbeidet av Fredrik Moen Statens vegvesen Region øst og Synnøve A. Myren, Statens vegvesen Vegdirektoratet, også basert på bidrag fra Dag Atle Tangen (nå Via Nova) og Gjenbruksprosjektets database

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll

I henhold til etatens styrende dokumenter skal det på alle veganlegg settes av tid og nødvendige ressurser til stikkprøvekontroll for å verifisere entreprenørens driftskontroll. Det foreligger imidlertid ingen krav til omfang av stikkprøvekontroll ut over at denne skal intensiveres ved mistanke om kvalitetsavvik i forhold til kontrakt. For at Statens vegvesen skal fremstå som en enhetlig byggherre med fokus på alltid å oppnå riktig kvalitet, er det nødvendig med et landsdekkende system for oppfølging og presentasjon av oppnådd teknisk kvalitet. Dette krever et minimumsomfang av stikkprøvekontroll for utvalgte prosesser og en klar synliggjøring av hva som er oppnådd. Det innføres derfor en felles overordnet strategi for teknisk kvalitetskontroll med planlegging og gjennomføring av et minimum kontrollomfang. Resultater fra stikkprøvekontrollen skal fra 2010 synliggjøres i etatens felles gjennomgående målekort. I tillegg til oppnådd teknisk kvalitet vil det i målekortet også gå frem i hvilken grad planlagt kontrollomfang er gjennomført

Round Robin test program on energy absorption capacity of round panels according to Norwegian Concrete Associations publication No 7:2011

A Round-Robin test program (inter-laboratory study) on energy absorption capacity of round panels is presented. The panels were tested according to the procedure described in Norwegian Concrete Associations Publication no. 7, 2011 (NB 7:2011). Four laboratories participated in the program: o SINTEF Building and Infrastructure, Trondheim (SINTEF-T) o SINTEF Building and Infrastructure, Oslo (SINTEF-O) o Mannvit Testing and Research Lab, Island (MANNVIT) o Norwegian Public Roads Administration, Sentrallaboratoriet, Oslo (NPRA) 20 steel fibre reinforced round panels were cast from one single batch of concrete at SINETF-T. The panels were distributed to the three other laboratories, and each laboratory received and tested 5 panels. Testing age for the panels (diameter 600 mm, thickness 100 mm) was 92 days after batching. Standard 28-days compressive cube strength of the tested m=0.45 steel fibre reinforced concrete was 57.8 MPa. The fibre distribution through the batched 680 litres volume was measured to be very satisfactory; probably related to the fact that the fibres were added directly into the mixer and with thorough mixing after the addition. The within-lab (repeatability) COV for energy absorption capacity from five panels at each lab varied from 5.5% to 12.2%, and overall average within-lab COV among the four labs was 9.0%. The between-lab variation among the average energy absorption capacity results from each lab was low; the COV was only 4.5%. An estimate on the between-lab reproducibility corresponds to a COV of 10.1 %. These COV-values are in the same range as previous results reported in the literature and must therefore be considered normal and satisfactory. Among the four labs the average energy absorption capacity varied from 824 Joule to 918 Joule. A typical result from each lab can be expected to be represented by the average result ± the standard deviation (i.e. a confidence interval of 68%). In such case the results overlap, leading to the simple conclusion that the differences among the labs are insignificant. A panel test is normally reported as the average result of three panels, which is in accordance with NB 7:2011. The present Round-Robin involved five panels at each lab. It appears therefore relevant to consider the ten different combinations of three and three panels that are possible among the five panels. For example, it is notable that for the lab with the highest overall average result (among five panels) all ten average results from the combinations of three and three panels are larger than all the ten combinations from the lab with the lowest overall average result (among five panels). It can be suspected that some of the differences in average results that are seen are of more general character rather than coincidental, but the answer to this could only be found by further Round- Robin tests.publishedVersion102000442-

Drift og vedlikehold av betongkonstruksjoner : Teknologidagene 2007

Rapporten er en samling av foredrag som ble holdt i kurset "Drift og vedlikehold av betongkonstruksjoner" arrangert av Materialteknisk seksjon, Vegdirektoratet, og som inngikk som en av flere sesjoner i Teknologidagene 2007, Tromsø. Tema som behandles i kurset er blandt annet material- og designmessige nøkkelparametrer for bestandighet, vedlikehold og reparasjonsmetoder og regelverk for betong i henhold til revidert Håndbok 026 "Prosesskode 2"