Conditional support from below? Understanding the dynamics of municipal amalgamation preferences among local politicians

Municipal amalgamations are commonly undertaken with promises of scale effects. But territorial reforms also invoke issues of local identity and democracy, which may be negatively impacted by upscaled local government. This article explores how these frames play out as drivers of amalgamation preferences among local representatives. Utilizing survey data of Norwegian local politicians during the 2014–2020 Local Government Reform, this article shows that local politicians are more likely to support amalgamation when prioritizing and supporting functional scale considerations. Conversely, they are less likely to support amalgamation when invoking issues of local belonging, democracy, and citizens’ influence. But these attitudes are not static. Sources of support and aversion towards amalgamation are at times conditional; the characteristics of the municipality, the individual's status in the local political environment, and the views of the population may both enhance and weaken the degree to which functional or communitarian frames are rallied to support or oppose amalgamation.publishedVersio

Reserved but Principled – and Sometimes Functional: Explaining Decentralisation Preferences Among Regional Bureaucrats

In recent decades, decentralisation measures have been implemented in most advanced democracies. While such reforms may be driven by subnational pressures and demands for empowerment, the central government usually has the deciding power to decentralise. Literature on regional preference has proliferated since the 1990s, though we know little of regional administrative preferences in relation to this process. As policy formulators and implementers, they are directly affected by dispersion of authority downwards, as it directly affects their organisational structures and portfolio of responsibilities. This article analyses decentralisation preferences among regional bureaucrats in Norway in the context of the 2015-2020 Regional Government Reform. Utilising an original survey and testing five explanations, the bureaucrats are generally reserved about taking on additional functions, with support for increasing their portfolio primarily explained by a principled motivation to increase regional autonomy, followed by feelings of regional attachment. Functional arguments also matter, though to a lesser extent. The bureaucrats’ principled, rather than functional, attitude towards regionalisation deviates from theoretical premises of decentralisation literature, while also challenging more underlying notions of bureaucratic thinking, inviting further research into how these dynamics manifest themselves among members of the civil service

Evaluation of the Leisure Card-pilot in Norway: Final report

Denne rapporten inngår som sluttrapport i følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Evalueringen ble gjennomført i perioden fra 2020 til 2022, og omfatter også to tidligere delrapporter. Formålet med denne rapporten har vært å se nærmere både på implementeringen av Fritidskortet i kommunene i forsøket, med vekt på hvordan de legger til rette for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter.Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger: SluttrapportEvaluation of the Leisure Card-pilot in Norway: Final reportpublishedVersio

Knowledge of the effectiveness and operation of equipment centres. Report 2: Use and added value

Utstyrssentraler tilbyr gratis lån (eller i noen få tilfeller rimelig utleie) av utstyr til sport og friluftsliv. Offentlige dokumenter som omtaler utstyrssentralene, fremhever dem ofte som et lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i en lavinntektsfamilie (Erdvik et al., 2023). Formålet med rapporten er todelt. For det første undersøker vi hvem som bruker utstyrssentralene, hvorfor de brukes, og hvordan låntakerne opplever utstyrssentralenes formål. For det andre undersøker vi hvordan låntakerne opplever utstyrssentralenes merverdi i lokalsamfunnet. Rapporten baserer seg på data fra en spørreundersøkelse besvart av 8955 låntakere med en låneprofil i BUA-nettverket (tilsvarende en svarprosent på 19,4) og semistrukturerte en-til-en-intervjuer med 16 låntakere ved 6 utstyrssentraler i 5 kommuner. Undersøkelsen viser at låntakerne knytter flere formål til utstyrssentralene, og det er særlig stor enighet om at utstyrssentralenes formål er å bidra til at de som ikke har utstyr tilgjengelig ogvokser opp i en lavinntekts- eller minoritetsfamilie, kan delta i aktivitet. Mens redusert miljøbelastning er det formålet færrest assosierer med utstyrssentralene, er miljøhensyn den vanligste begrunnelsen for å benytte seg av en utstyrssentral. Ved å være utformet som et universelt tilgjengelig tilbud balanserer utstyrssentralene mellom å treffe de som trenger det mest, og å oppleves mindre stigmatiserende gjennom å være universelt tilgjengelige for alle deler av befolkningen. Totalt sett fremstår tilgjengeligheten som god og bruksterskelen som lav. Inntrykket fra intervjumaterialet er at «alle» er mulige lånere ved utstyrssentralene, og når spørreundersøkelsen også viser at 95 prosent av respondentene ikke opplever at det er flaut å låne, taler dette for at tilbudet ikke virker stigmatiserende. Låntakere som er unge eller har minoritetsbakgrunn, bruker sentralene oftere enn andre. Utstyrssentralene er imidlertid gjenstand for sporadisk bruk, og den vanligste brukshyppigheten blant låntakerne i vår spørreundersøkelse er én til tre ganger i året, noe som også understøttes av intervjumaterialet. Med bakgrunn i dette – og i at et av utstyrssentralenes hovedmål er å redusere økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i fritidsaktivitet – er det viktig å fremheve at denne undersøkelsen ikke tilsier at utstyrssentralene vil bidra direkte til økt deltakelse i organiserte, regelmessige fritidsaktiviteter. Dette vil kreve kontinuerlig tilgang til utstyr snarere enn sporadisk lån. Imidlertid vil utstyrssentralene gi tilgang til utstyr man bruker en gang innimellom, og tilbudet vil dermed kunne bidra til at barn og unge får muligheten til å prøve ut aktiviteter som de kanskje ellers ikke hadde fått prøvd. Det kan ligge et uforløst potensial i å videreutvikle utstyrssentralene gjennom å se på organisering eller muligheter for samarbeid som Kunnskap om virkning og drift av 150 utstyrssentraler også kan bidra til å understøtte den mer regelmessige, organiserte aktiviteten for barn og unge, i tråd med Fritidserklæringen. Utstyrssentraler kan ha en merverdi knyttet til eksempelvis mer fysisk deltakelse og bedret folkehelse, miljømessig bærekraft og inkludering gjennom gratisprinsipp og universalisme. Låntakerne ønsker seg bred markedsføring, utvidede åpningstider og god tilgjengelighet i form av sentral plassering, kort reiseavstand, egnede åpningstider og tilstrekkelig utstyrstilbud. Informantene drøfter også mulighetene for at utstyrssentralene kan utformes som «mobile» enheter (lignende bokbåter og bokbusser) og samlokaliseres med andre funksjoner (som bibliotek eller skoler) [...]publishedVersio