Økonomisk betydning av norsk havgående fiskeflåte - Den havgående fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping

Fiskeflåten er utgangspunktet for all produksjon i den fiskeribaserte verdikjeden. Aktivitet skapes både bakover og framover i verdikjeden som en følge av virksomheten i fangstleddet. Analysene i denne rapporten har tatt for seg betydningen av den havbaserte delen av fiskeflåten. Analysen viser den økonomiske betydningen av aktiviteten i den havbaserte fiskeflåten samt virkningene i øvrig næringsliv. I rapporten måles aktiviteten i verdiskaping (bidrag til BNP), antall sysselsatte (årsverk) og produksjonsverdi. Vi har benyttet lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten generert av Fiskeridirektoratet samt annen tilgjengelig bransjestatistikk for å indentifisere den havbaserte andelen av fiskeribasert verdikjede. Hovedresultatene viser at den økonomiske betydningen av den fiskeribaserte verdikjeden i 2021 målt i verdiskaping var på 33 milliarder kroner inkludert ringvirkninger. Denne verdiskapingen sysselsatte omtrent 21 000 årsverk. Når man fordeler resultatene ned på de ulike havgående flåtetypene ser man at torsketrålene og ringnotsnurpere dominerer. Betydningen av den havgående flåten ligger mellom 61 - 66 prosent av hele fiskeribaserte verdikjede

Økonomisk betydning av norsk havgående fiskeflåte - Den havgående fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping

Fiskeflåten er utgangspunktet for all produksjon i den fiskeribaserte verdikjeden. Aktivitet skapes både bakover og framover i verdikjeden som en følge av virksomheten i fangstleddet. Analysene i denne rapporten har tatt for seg betydningen av den havbaserte delen av fiskeflåten. Analysen viser den økonomiske betydningen av aktiviteten i den havbaserte fiskeflåten samt virkningene i øvrig næringsliv. I rapporten måles aktiviteten i verdiskaping (bidrag til BNP), antall sysselsatte (årsverk) og produksjonsverdi. Vi har benyttet lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten generert av Fiskeridirektoratet samt annen tilgjengelig bransjestatistikk for å indentifisere den havbaserte andelen av fiskeribasert verdikjede. Hovedresultatene viser at den økonomiske betydningen av den fiskeribaserte verdikjeden i 2021 målt i verdiskaping var på 33 milliarder kroner inkludert ringvirkninger. Denne verdiskapingen sysselsatte omtrent 21 000 årsverk. Når man fordeler resultatene ned på de ulike havgående flåtetypene ser man at torsketrålene og ringnotsnurpere dominerer. Betydningen av den havgående flåten ligger mellom 61 - 66 prosent av hele fiskeribaserte verdikjede.Økonomisk betydning av norsk havgående fiskeflåte - Den havgående fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskapingpublishedVersio

Sjømatnæringen og Covid-19 - Tiltak, strategier, muligheter og utfordringer

I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at Covid-19 var en pandemi og den norske regjeringen innførte en nasjonal nedstenging av samfunnet. Denne rapporten presenterer en studie av konsekvenser av korona for den norske sjømatnæringen, tiltak og strategier, muligheter og utfordringer. Intervju med aktører i næringen synligjør at det var viktig at næringen ble definert som samfunnskritisk og at forum dialog mellom myndigheter og næring ble etablert tidlig. Samtidig traff tiltak knyttet til stengte grenser havbruk og hvitfisksektoren ulikt. Rapporten gir kunnskap som kan være verdifull for fremtidig krisehåndtering i næringen.publishedVersio

Krokfanget - en verdifull egenskap for fisk? : en mall intercept studie av britiske forbrukeres kunnskap og oppfatninger

I løpet av de siste årene har britiske supermarkedkjeder fått et større fokus på produkter av fisk som inneholder egenskapen krokfanget. Merket krokfanget kommer av at fiskeren har benyttet seg av redskaper som innebærer krok som fangstmetode, for eksempel line. Det kan se ut til at årsaken til supermarkedkjedenes fokus ligger i at redskaper som er krokbasert blir sett på som mer miljøvennlig, noe som faller sammen med deres miljøfokus. I denne eksplorerende studien tar vi for oss britiske forbrukerne for å finne ut av hvordan og i hvilken grad produktegenskapen krokfanget blir oppfattet. Vi velger å se på faktorer som kunnskap og adferd for å undersøke forbrukernes oppfatninger. For å komme så nært forbrukeren som mulig benytter vi oss av mall intercept metoden (MI-metoden). Metoden innebærer direkte kontakt med forbrukerne på to supermarkeder til kjeden The Co-operative Group. Gjennom studien kommer vi frem til at kunnskapsnivået til forbrukerne om egenskapen krokfanget er lav, selv om fokuset på miljø blir prioritert hos enkelte forbrukere. Videre diskuteres det om at forbrukerne ikke trenger å være opptatt av selve merkingen, fordi The Co-operative Group jobber iherdig med deres Ethical plan som en del av markedsføringen for at forbrukerne skal vite at deres produkter er responsible sourced

Making a Web-Portal With Aquaculture Sustainability Indicators for the General Public

The sustainability of aquaculture is a complex issue that can be hard to assess and communicate. Communicating it to the general public is in many ways an even bigger challenge than communicating to experts on sustainability or aquaculture. The general public's perception of the status and challenges for sustainability is important for the development of the aquaculture industry and for society at large, through its roles both as consumers and electorate, and generally in providing or denying a “social license to operate” for the industry. This paper presents the process and challenges involved in choosing and quality assuring sustainability indicators for Norwegian aquaculture, covering environmental, economic, and social dimensions. It involved a team of researchers, a quality assurance group, IT developers and designers, a literature review, a national survey, and user-testing, all to establish criteria for selecting data and indicators and how to present them, and to do the actual production. The endpoint is a web-portal with indicators currently covering 22 themes, aimed at anyone interested in the sustainability of Norwegian fish farming. The portal does not conclude if or to what degree Norwegian fish farming is sustainable, as that would require making valuation and trade-offs among different sustainability objectives. Many indicators are automatically updated, and data are only from publicly available sources and produced by the authorities or research institutions. The portal is under continuous development, with new themes and indicators, and improving spatial and temporal resolution.publishedVersio

Analyse marint restråstoff 2019

Rapporten gir en oversikt over mengder restråstoff som oppstod fra norsk fiskeriog havbruksnæringen i 2019. Hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. Nytt for året er at rapporten har samlet et utvalg FoU-prosjekter som arbeider, eller har arbeidet, med å løfte verdiskapingen av restråstoff som ikke utnyttes – og det som utnyttes - i dag. I 2019 oppstod det ca. 964 000 tonn restråstoff fra tilgjengelig råstoff på 3,55 millioner tonn fra fiskeri- og havbruksnæringen. Omtrent 84 % utnyttes (812 000 tonn) og anvendes som ingredienser inn i ulike typer fôr, som produkter til humant konsum eller biogass/energi. I størrelsesorden 154 500 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres om bord på fartøyene uten at restråstoffet bringes på land

Analyse marint restråstoff 2021

Rapporten gir en oversikt over mengder restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæringen i 2021. Hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål. I 2021 oppstod det ca. 1,1 million tonn restråstoff fra tilgjengelig råstoff på 3,76 millioner tonn fra fiskeri- og havbruksnæringen. Omtrent 83 % er beregnet utnyttet (906 000 tonn) og anvendes som ingredienser inn i ulike typer humant konsum, fôr, eller biogass/energi. I størrelsesorden 183 000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, utnyttes ikke ved at fisken sløyes eller prosesseres om bord på fartøyene uten at restråstoffet bringes på land

Markedskartlegging brosme - En betraktning av dagens status

Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av konvensjonelle produkter, i form av saltfisk/klippfisk og tørrfisk. Det er imidlertid ønskelig å øke verdiskapningen og lønnsomheten av brosme, og aktørene ser filetproduksjon som en mulighet. Den overordnede målsetningen for prosjektet har vært å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme som råstoff til filetproduksjon. Som et ledd i dette arbeidet var det ønskelig å gjennomføre en kartlegging av markedet for brosme sammen med bedriftspartnerne i prosjektet. I denne rapporten gis leseren et innblikk i det norske brosmemarkedet gjennom informasjon om landing, anvendelse og eksport. I tillegg har det blitt gjennomført samtaler med ulike næringsaktører fra detaljist, storhusholdning og restauranter for å få ett innblikk i deres tanker og betraktninger knyttet til brosmeprodukter på markedet. Det gis også et innblikk i salgsdata fra 2022 for brosme fra en dagligvareaktør.Markedskartlegging brosme - En betraktning av dagens statuspublishedVersio

Havnæringene i nord. Næringsutvikling og verdiskaping frem mot 2040

Formålet med mulighetstudien har vært å beskrive status og utviklingstrekk for modne og umodne havnæringer i nord, samt framskrive sysselsettingen og verdipotensialet for aktuelle næringer i to ulike scenarier fram mot 2040. Studien viser et betydelig vekstpotensial for fiskeri og havbruk, maritim, samt olje og gass, samtidig som mer umodne næringer som havvind, havbunnsmineraler og nye marine arter representerer muligheter for økt næringsaktivitet i Nord-Norge. Fremtidig vekst vil være avhengig av et videre fokus på bærekraftig ressursforvaltning, forutsigbare rammevilkår og teknologiutvikling for mer effektiv og sikker aktivitet i de nordlige havområdene

Havnæringene i nord. Næringsutvikling og verdiskaping frem mot 2040

Formålet med mulighetstudien har vært å beskrive status og utviklingstrekk for modne og umodne havnæringer i nord, samt framskrive sysselsettingen og verdipotensialet for aktuelle næringer i to ulike scenarier fram mot 2040. Studien viser et betydelig vekstpotensial for fiskeri og havbruk, maritim, samt olje og gass, samtidig som mer umodne næringer som havvind, havbunnsmineraler og nye marine arter representerer muligheter for økt næringsaktivitet i Nord-Norge. Fremtidig vekst vil være avhengig av et videre fokus på bærekraftig ressursforvaltning, forutsigbare rammevilkår og teknologiutvikling for mer effektiv og sikker aktivitet i de nordlige havområdene.publishedVersio