Merkingsforsøk i fisketrappa ved Løpet i Renavassdraget i perioden 1985-2000

I perioden 1985-2000 ble 3159 harr og 1110 ørret registrert og merket i fisketrappa ved Løpet. Oppgangen av begge arter varierte mye fra år til år. Det var en negativ utvikling i oppgangen av ørret i løpet av undersøkelsesperioden, mens det var ingen tilsvarende trend i den årlige oppgangen av harr. Det vil si at det relative innslaget av harr i forhold til ørret i trappa har økt i perioden. Med ett unntak, en sik på 39 cm, var det kun harr og ørret som ble registrert i trappa. Gjennomsnittslengden til harr og ørret som ble merket i trappa var på henholdsvis 29.7 og 28 cm, og det var hovedsakelig individer > 20 cm av begge arter som ble registrert. Lengdefordelingen til harr eller ørret som gikk i trappa så ikke ut til å ha endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. Innrapporterte gjenfangster av harr og ørret fra fiskerne viste at henholdsvis 88 % og 90 % av gjenfangstene ble foretatt innenfor en avstand på 20 km fra merkestedet. En stor andel av gjenfangstene av harr (87 %) og ørret (61 %) ble gjenfanget oppstrøms merkestedet, og områdene ved Rødsbrua (9 km fra Løpet) og Deset (17 km fra Løpet) peker seg ut med spesielt mange gjenfangster. Merkingene viser at både harr og ørret kan tilbakelegge store avstander i vassdraget. Ørret merket ved Løpet ble gjenfanget oppstrøms så langt opp som ved Flena’s utløp i Storsjøen (60 km fra Løpet) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen i Glomma (32 km fra Løpet). Gjenfangstene av harr ble innrapportert så langt opp som ved Andrå i Storsjøen (50 km fra Løpet) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen. Selv om enkelte gjenfangster av både harr og ørret viser at de kan forflytte seg over store avstander, er trolig omfanget av fiskevandringer i vassdraget mindre nå enn tidligere. Merkings-forsøk av harr i Løpet på slutten av 1960-tallet viste blant annet en større spredning av gjenfangstene enn det som ble registrert i denne undersøkelsen. Det ble ikke registrert massiv tilbakevandring av harr på høsten til overvintringsområder i Storsjøen slik som beskrevet tidligere (bl.a. Sømme’s beskrivelse av ”gangharren”). Gjennomsnittlig gjenfangstprosent (av fiskere) av harr og ørret i løpet av undersøkelsesperioden var på henholdsvis 13.6 og 12.3 %, men det var en tydelig nedgang i gjenfangstprosenten i løpet av undersøkelsesperioden for begge arter. Dette kan nok delvis skyldes lavere beskatning, men skyldes sannsynligvis også at andelen fiskere som sendte inn merke sank i løpet av perioden.English: A total of 3159 grayling Thymallus thymallus and 1110 brown trout Salmo trutta were tagged with Floy anchor tags in the fish ladder at Løpet in the regulated river Rena during the period 1985-2000. The annual number of observations of brown trout declined during the study period, whereas no significant trend in the annual number of observations of grayling was found. The mean lengths of tagged grayling and brown trout were 29.7 and 28 cm, respectively, and few individuals < 20 cm were recorded in the fish ladder. Most recaptures of both grayling (87 %) and brown trout (61 %) by anglers were reported from the upstream face of the dam. The mean frequencies of recaptures of grayling and brown trout reported by anglers were 13.6 % and 12.3 %, but there was a decreasing trend in the frequency of individuals recaptured during the study period. This might partly be explained by a lower rate of fishing mortality. The frequency of anglers actually reporting recaptures, however, was probably declining towards the end of the study period

Hva om Hunderørret var laks

Storørret defineres som en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av store fiskespisende individer, ofte med et nisjeskift og markert vekstomslag ved overgangen til fiskediett. Den mest kjente storørretstammen her i landet er den storvokste Hunderørreten som gyter og vokser opp i nedre del av Gudbrandsdalslågen og bruker Mjøsa som matfat. Til tross for likhetstrekkene med laks, er forvaltningen av Hunderørreten svært forskjellig fra moderne lakseforvaltning. Vi foreslår derfor at prinsippet med forvaltning etter gytebestandsmål også brukes for Hunderørreten. Det vandrer inntil 700 storørret forbi fisketrappa i Hunderfossen kraftverk årlig. Strekningen ovenfor Hunderfossen kraftverk og opp til Harpefossen representerer et stort potensial for naturlig rekruttering. Ved å øke oppvandringen forbi Hunderfossen ved hjelp av fangst og transport av gytefisk, er det mulig å øke bestanden betydelig basert på naturlig rekruttering. Vi mener det er realistisk å øke oppvandringen til 2000 fisk årlig, noe som vil sikre bevaring av bestanden og øke avkastningen i fremtiden.publishedVersio

Changes in ecosystem services from wetland loss and restoration: An ecosystem assessment of the Danube Delta (1960–2010)

Deltaic flood plains provide critically important ecosystem services, including food production, fresh water, flood control, nutrient cycling, spiritual values and opportunities for recreation. Despite growing recognition of their societal and ecological importance, deltaic flood plains are declining worldwide at alarming rates. Loss of wetland ecosystem services bears socio-environmental costs overlooked in land-use planning. Conversely, wetland restoration can deliver important long-term benefits. This paper examines effects of different land use policies on ecosystem services provided by the Danube Delta, one of Europe’s largest and most outstanding wetlands. First, we identify, characterize and measure the most important ecosystem services provided by the Danube Delta. Second, we assess trends between 1960 and 2010, contrasting periods of economic development (1960–1989) and ecological restoration (1990–2010). Our results indicate that i) the Danube Delta provides important services with benefits accrue from local communities to humanity at large, ii) that two thirds of the Delta’s ecosystem services have declined over the studied period and iii) that ongoing restoration efforts have so far been unable to reverse trends in ecosystem service decline. Benefits from ecological restoration policies are already becoming apparent, but at a scale not yet comparable to the costs from ecosystem decline incurred over previous decades. Ecosystem assessment Socio-environmental costs Wetlands Restoration Danube Delta RomaniaacceptedVersio

Efficiency of a fishway on brown Trout (Salmo trutta) spawning populations

publishedVersio

Etablering av terskel og fiskepassasjer i Åkersvika. Problemstillinger og utredningsbehov knyttet til fiskevandringer

Kraabøl, M. & Museth J. 2008. Etablering av terskel og fiskepassasjer i Åkersvika. Problemstillinger og utredningsbehov knyttet til fiskevandringer – NINA Rapport 374. 32 s. Åkersvika og deltaområdene til Flagstadelva og Svartelva er i første rekke kjent som et svært viktig rasteområde for våtmarksfugl, men dette er også et viktig område for mange av Mjøsas fiskearter. Til sammen 16 fiskearter vandrer regelmessig mellom disse lokalitetene på gyte-, nærings- og overvintringsvandring. Byggingen av Hamar Olympiahall initierte arbeidet med en forvaltningsplan for Åkersvika. I denne planen ble det fremmet et forslag om å anlegge en vannstandsmanøvrerende terskel (kote 121.70) ved Stangebrua mellom Åkersvika og Mjøsa. Formålet var å gjennomføre en permanent heving av vannstanden i reservatet for å etablere et større vanndekt areal om vinteren og våren. Konsekvensene av en vannstandsmanøvrerende terskel er utredet og det foreligger god kunnskap om forventede effekter på fugl, planter og bunndyr. Terskelens effekt på fiskesamfunnet, og en detaljert redegjørelse for fiskepassasje, har så langt blitt viet liten oppmerksomhet. Tettheten av fisk i dette området om våren og sommeren er så stor at man må forvente at fisken spiller en viktig funksjonell rolle i økosystemet. Det antas på generelt grunnlag at Åkersvikas rolle som nøkkelhabitat for fisk er så stor at den er viktig for fiskesamfunnet i en betydelig del av Mjøsa. Fylkesmannen har etterlyst en bedre vurdering av konsekvensene for fisken i Åkersvika ved etablering av terskel ved Stangebrua. Vannstandsmålinger i perioden 1970 – 2007 viser at i gjennomsnitt vil vannstanden i Mjøsa begynne å stige i midten av april. På dette tidspunktet vil vannstanden i Mjøsa ligge 2.1 m under den planlagte terskelhøyden på kote 121.7 m. Vannstanden vil så stige og nå kote 121.7 m den 20. mai. Vannstanden vil i gjennomsnittsåret fortsette å stige raskt for så å kulminere på kote 123.00 ca den 1. juli (1,3 m over planlagt terskel). I et normalår vil vannstanden synke langsomt utover sommeren og høsten og passere kote 121.70 rett før jul. Det er imidlertid betydelig variasjon i observert vannstand gjennom året i Mjøsa i perioden 1970 – 2007. I denne perioden var tidligste og seneste tidspunkt hvor Mjøsa nådde den planlagte terskelhøyden på 121.70 henholdsvis 6. mai og 23. juni, dvs. en variasjon på 48 dager. I et år med sen fylling av Mjøsa vil nivåforskjellen mellom terskelen og vannstanden i Mjøsa være 2.4 m i begynnelsen av mai. Alle fiskearter vil i varierende grad kunne bli berørt av en terskel, men gjedde, harr, abbor, hork, vederbuk, ørekyt, steinsmett, nipigget stingsild og niøye vurderes som spesielt sårbare. Dette skyldes at disse artene starter gytevandringen tidlig om våren, men også at flere av disse er lite strømsvake og beveger seg for det meste langs bunnen. Det er imidlertid verdt å merke seg at de tidligste gytevandrerne allerede i dag må passere områder med relativt høy vannhastighet for å komme inn i Åkersvika når vannstanden i Mjøsa er lav.. Åkersvika, Hedmark fylke, fiskevandringer, avbøtende tiltak, fisketrapper, terskel, vannstandsvariasjone

Merkingsforsøk i fisketrappa ved Storsjødammen i Renavassdraget i perioden 1985-2000

I perioden 1985-2000 ble 536 harr og 2049 ørret registrert og merket i fisketrappa ved Storsjødammen. Oppgangen av begge arter varierte mye fra år til år, men det var ingen signifikant trend i den årlige oppgangen av verken harr eller ørret. Det er derfor heller ingen trend i materialet som tyder på at det relative forholdet mellom de to artene har endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. I tillegg ble 242 sik (156 av disse ble registrert i 1991) og 13 røye registrert i trappa i samme periode. Gjennomsnittslengden til harr og ørret som ble merket i trappa var på henholdsvis 31.2 og 31.9 cm, og det var hovedsakelig individer > 20 cm som ble registrert i trappa. Lengdefordelingen til harr eller ørret som gikk i trappa så ikke ut til å ha endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. De fleste gjenfangstene av harr og ørret merket i trappa ved Storsjødammen ble meldt fanget i selve Storsjøen, dvs. oppstrøms merkestedet. Merkingene viser allikevel at både harr og ørret kan tilbakelegge store avstander i vassdraget. Ørret merket ved Storsjødammen ble gjenfanget oppstrøms så langt opp som til Balstadmister-sætra i Mistra (56 km fra Storsjødammen) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen i Glomma (56 km fra Storsjødammen). Gjenfangstene av harr ble innrapportert så langt opp som ved Bergset i Nordre Rena (67 km fra Storsjødammen). Kun en harr ble gjenfanget nedstrøms merkestedet. Selv om enkelte gjenfangster av både harr og ørret viser at de kan forflytte seg over store avstander, er trolig omfanget av fiskevandringer i vassdraget mindre nå enn tidligere. Det er blant annet ikke registrert noen massiv utvandring av harr fra Storsjøen om våren (få gjenfangster nedstrøm Storsjødammen) eller en massiv tilbakevandring av harr på høsten til overvintringsområder i Storsjøen slik som beskrevet tidligere (bl.a. Sømme’s beskrivelse av ”gangharren”). Gjennomsnittlig gjenfangstprosent (av fiskere) til harr og ørret i løpet av undersøkelsesperioden var på henholdsvis 11.4 og 11.5 %, men det var en tydelig nedgang i gjenfangstprosenten i løpet av undersøkelsesperioden for begge arter. Dette kan nok delvis skyldes lavere beskatning, men skyldes sannsynligvis også at andelen fiskere som sendte inn merke sank i løpet av undersøkelsesperioden

Merkingsforsøk i fisketrappa ved Strandfossen i Glomma i perioden 1984-2002

I perioden 1984-2002 ble 5368 harr og 3118 ørret registrert og merket i fisketrappa ved Strandfossen. Oppgangen av begge arter varierte mye fra år til år. Det var imidlertid en negativ utvikling i oppgangen av ørret i løpet av undersøkelsesperioden, mens det var ingen tilsvarende trend i den årlige oppgangen av harr. Det vil si at det relative innslaget av harr i forhold til ørret i trappa har økt i perioden. I tillegg til harr og ørret ble 268 abbor, 151 sik og noen få regnbueørret, gjedde, lake, mort og brasme registrert i trappa. Gjennomsnittslengden til harr og ørret som ble merket i trappa var på henholdsvis 29.3 og 29.4 cm, og det var hovedsakelig individer > 20 cm av begge arter som ble registrert. Lengdefordelingen til harr og ørret som gikk i trappa så ikke ut til å ha endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. Innrapporterte gjenfangster av harr og ørret fra fiskerne viste at henholdsvis 84 % og 73 % av gjenfangstene ble foretatt innenfor en avstand på 20 km fra merkestedet. En stor andel av gjenfangstene av harr (44 %) og ørret (28 %) ble gjenfanget av fiskere i området ved Strandfossen. Merkingene viser at både harr og ørret kan tilbakelegge store avstander i Glomma og sidevassdragene. Ørret merket ved Strandfossen ble gjenfanget et godt stykke opp i Atna (131 km fra Strandfossen) og nedstrøms så langt ned som til Rånåsfoss i Akershus (152 km fra Strandfossen). Gjenfangstene av harr ble innrapportert så langt opp som ved Bellingmo bru i Glomma (152 km fra Strandfossen), men ikke lenger nedstrøms enn ved Skjefstadfossen (13 km fra Strandfossen). Selv om enkelte gjenfangster av både harr og ørret viser at de kan forflytte seg over store avstander, er trolig omfanget av fiskevandringer i vassdraget mindre nå enn tidligere. Gjennomsnittlig gjenfangstprosent (av fiskere) av harr og ørret i løpet av undersøkelsesperioden var på henholdsvis 9.4 % og 7.8 %, men det var en tydelig nedgang i gjenfangstprosenten i løpet av undersøkelsesperioden for begge arter. Dette kan nok delvis skyldes lavere beskatning, men skyldes sannsynligvis også at andelen fiskere som sendte inn merke sank i løpet av perioden

Floy-tagging in the fish ladder at Strandfossen in the regulated river Glomma, 1984-2002

I perioden 1984-2002 ble 5368 harr og 3118 ørret registrert og merket i fisketrappa ved Strandfossen. Oppgangen av begge arter varierte mye fra år til år. Det var imidlertid en negativ utvikling i oppgangen av ørret i løpet av undersøkelsesperioden, mens det var ingen tilsvarende trend i den årlige oppgangen av harr. Det vil si at det relative innslaget av harr i forhold til ørret i trappa har økt i perioden. I tillegg til harr og ørret ble 268 abbor, 151 sik og noen få regnbueørret, gjedde, lake, mort og brasme registrert i trappa. Gjennomsnittslengden til harr og ørret som ble merket i trappa var på henholdsvis 29.3 og 29.4 cm, og det var hovedsakelig individer > 20 cm av begge arter som ble registrert. Lengdefordelingen til harr og ørret som gikk i trappa så ikke ut til å ha endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. Innrapporterte gjenfangster av harr og ørret fra fiskerne viste at henholdsvis 84 % og 73 % av gjenfangstene ble foretatt innenfor en avstand på 20 km fra merkestedet. En stor andel av gjenfangstene av harr (44 %) og ørret (28 %) ble gjenfanget av fiskere i området ved Strandfossen. Merkingene viser at både harr og ørret kan tilbakelegge store avstander i Glomma og sidevassdragene. Ørret merket ved Strandfossen ble gjenfanget et godt stykke opp i Atna (131 km fra Strandfossen) og nedstrøms så langt ned som til Rånåsfoss i Akershus (152 km fra Strandfossen). Gjenfangstene av harr ble innrapportert så langt opp som ved Bellingmo bru i Glomma (152 km fra Strandfossen), men ikke lenger nedstrøms enn ved Skjefstadfossen (13 km fra Strandfossen). Selv om enkelte gjenfangster av både harr og ørret viser at de kan forflytte seg over store avstander, er trolig omfanget av fiskevandringer i vassdraget mindre nå enn tidligere. Gjennomsnittlig gjenfangstprosent (av fiskere) av harr og ørret i løpet av undersøkelsesperioden var på henholdsvis 9.4 % og 7.8 %, men det var en tydelig nedgang i gjenfangstprosenten i løpet av undersøkelsesperioden for begge arter. Dette kan nok delvis skyldes lavere beskatning, men skyldes sannsynligvis også at andelen fiskere som sendte inn merke sank i løpet av perioden.English: A total of 5368 grayling Thymallus thymallus and 3118 brown trout Salmo trutta were tagged with Floy anchor tags in the fish ladder at Strandfossen in the regulated river Glomma during the period 1984-2002. The annual number of observations of brown trout declined during the study period, whereas no significant trend in the annual number of observations of grayling was found. The mean lengths of observed grayling and brown trout were 29.3 and 29.4 cm, respectively, and few individuals < 20 cm were recorded in the fish ladder. Most recaptures of both grayling (84 %) and brown trout (73 %) were reported (by anglers) within a distance of 20 km from the dam, but some individuals of both brown trout and grayling were recaptured more than 150 km from the fish ladder at Strandfossen. The mean frequencies of recaptures of grayling and brown trout reported by anglers were 9.4 % and 7.8 %, but there was a decreasing trend in the frequency of individuals recaptured during the study period. This might partly be explained by a lower rate of fishing mortality. The frequency of anglers actually reporting recaptures, however, was probably declining towards the end of the study period

Merkingsforsøk i fisketrappa ved Løpet i Renavassdraget i perioden 1985-2000

I perioden 1985-2000 ble 3159 harr og 1110 ørret registrert og merket i fisketrappa ved Løpet. Oppgangen av begge arter varierte mye fra år til år. Det var en negativ utvikling i oppgangen av ørret i løpet av undersøkelsesperioden, mens det var ingen tilsvarende trend i den årlige oppgangen av harr. Det vil si at det relative innslaget av harr i forhold til ørret i trappa har økt i perioden. Med ett unntak, en sik på 39 cm, var det kun harr og ørret som ble registrert i trappa. Gjennomsnittslengden til harr og ørret som ble merket i trappa var på henholdsvis 29.7 og 28 cm, og det var hovedsakelig individer > 20 cm av begge arter som ble registrert. Lengdefordelingen til harr eller ørret som gikk i trappa så ikke ut til å ha endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. Innrapporterte gjenfangster av harr og ørret fra fiskerne viste at henholdsvis 88 % og 90 % av gjenfangstene ble foretatt innenfor en avstand på 20 km fra merkestedet. En stor andel av gjenfangstene av harr (87 %) og ørret (61 %) ble gjenfanget oppstrøms merkestedet, og områdene ved Rødsbrua (9 km fra Løpet) og Deset (17 km fra Løpet) peker seg ut med spesielt mange gjenfangster. Merkingene viser at både harr og ørret kan tilbakelegge store avstander i vassdraget. Ørret merket ved Løpet ble gjenfanget oppstrøms så langt opp som ved Flena’s utløp i Storsjøen (60 km fra Løpet) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen i Glomma (32 km fra Løpet). Gjenfangstene av harr ble innrapportert så langt opp som ved Andrå i Storsjøen (50 km fra Løpet) og nedstrøms så langt ned som til Strandfossen. Selv om enkelte gjenfangster av både harr og ørret viser at de kan forflytte seg over store avstander, er trolig omfanget av fiskevandringer i vassdraget mindre nå enn tidligere. Merkings-forsøk av harr i Løpet på slutten av 1960-tallet viste blant annet en større spredning av gjenfangstene enn det som ble registrert i denne undersøkelsen. Det ble ikke registrert massiv tilbakevandring av harr på høsten til overvintringsområder i Storsjøen slik som beskrevet tidligere (bl.a. Sømme’s beskrivelse av ”gangharren”). Gjennomsnittlig gjenfangstprosent (av fiskere) av harr og ørret i løpet av undersøkelsesperioden var på henholdsvis 13.6 og 12.3 %, men det var en tydelig nedgang i gjenfangstprosenten i løpet av undersøkelsesperioden for begge arter. Dette kan nok delvis skyldes lavere beskatning, men skyldes sannsynligvis også at andelen fiskere som sendte inn merke sank i løpet av perioden