Genetic stock identification of Atlantic salmon and its evaluation in a large population complex

Addressing biocomplexity in fisheries management is a challenge requiring an ability to differentiate among distinct populations contributing to fisheries. We produced extensive genetic baseline data involving 36 sampling locations and 33 microsatellite markers, which allowed characterization of the genetic structure and diversity in a large Atlantic salmon (Salmo salar) population complex of the River Teno system, northernmost Europe. Altogether, we identified 28 hierarchically structured and genetically distinct population segments (global FST = 0.065) corresponding exceptionally well with their geographical locations. An assessment of factors affecting the stock identification accuracy indicated that the identification success is largely defined by the interaction of genetic divergence and the baseline sample sizes. The choice between the two statistical methods tested for performance in genetic stock identification, ONCOR and cBAYES, was not critical, albeit the latter demonstrated slightly higher identification accuracy and lower sensitivity to population composition of the mixture sample. The strong genetic structuring among populations together with a powerful marker system allowed for accurate stock identification of individuals and enabled assessment of stock compositions contributing to mixed-stock fisheries.</p

Predation of Atlantic salmon across ontogenetic stages and impacts on populations

Managers and stakeholders increasingly ask whether predation is a driving force behind the poor status of many species, and whether predator control is likely to be a successful management action to intervene. We review existing literature on Atlantic salmon Salmo salar predation and predator control, as well as general ecological theory on the role of predation in the life cycle of this iconic fish. Many bird, mammal, and fish predators target salmon at different life stages. In healthy salmon populations, predation is likely compensated for by reduced intra-specific competition during the freshwater stage. There is little evidence that predation alone has been an underlying mechanism for driving salmon populations below conservation limits. However, depending on the predator’s response to salmon abundance, predation may keep decimated populations from recovering, even when the actual causes of decline have been removed. Under such a scenario, predation control may contribute to recovery, but there are no strong examples that clearly demonstrate the efficacy of managing predators to recover threatened salmon populations, challenging further applications.publishedVersio

Laksebestandene i Tanavassdraget.Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag

Tanken på å lage et infohefte om laksen i Tanavassdraget som kunne deles ut til alle innbyggerne i elvedalen dukket første gang opp for 3 år siden. Av ulike grunner ble heftet ikke realisert tidligere, men reforhandlingene av Tana-avtalen mellom Norge og Finland gjorde at nødvendigheten av et slikt hefte nå ble tydelig. Heftet oppsummerer forskningen og overvåkningen som danner kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene. Det viktigste spørsmålet for forvaltningen nå er “hvor mange gytelaks er det i de ulike Tanabestandene i forhold til antallet gytelaks det burde være?” Hvis vi har for få gytelaks, så er bestandsstatus dårlig, hvis vi har mange nok så er status ok. Dette er en befriende enkel måte å forvalte på, og i heftet vil du finne svar på hvordan vi beregner hvor mange gytelaks det burde være og hvor mange gytelaks som overlever etter hver fiskesesong, inkludert hvordan lokal og tradisjonell kunnskap benyttes i slike vurderinger. Videre gir heftet en oppsummering av fangst og status i dag. Utviklingen av laksebestandene i Tana er dessverre svak, både i forhold til historiske fangster i Tana og i forhold til andre vassdrag i Finnmark, og i to kapittel blir det vist hvorfor utviklingen har vært dårlig og hva vi må gjøre for å snu utviklingen igjen. Til sist får predasjon et eget kapittel, ettersom dette er et tema som opptar mange i Tana i dag. Heftet er finansiert av Miljødirektoratet. Innholdet er skrevet av forsker Morten Falkegård (Norsk institutt for naturforskning, avdeling Tromsø, medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge og den norsk-finske forsknings- og overvåkningsgruppa for Tana). Kunnskapsinnhold og råd i heftet er helt fristilt og uavhengig av forvaltningsmyndighetene

Laksebestandene i Tanavassdraget.Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag

Tanken på å lage et infohefte om laksen i Tanavassdraget som kunne deles ut til alle innbyggerne i elvedalen dukket første gang opp for 3 år siden. Av ulike grunner ble heftet ikke realisert tidligere, men reforhandlingene av Tana-avtalen mellom Norge og Finland gjorde at nødvendigheten av et slikt hefte nå ble tydelig. Heftet oppsummerer forskningen og overvåkningen som danner kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene. Det viktigste spørsmålet for forvaltningen nå er “hvor mange gytelaks er det i de ulike Tanabestandene i forhold til antallet gytelaks det burde være?” Hvis vi har for få gytelaks, så er bestandsstatus dårlig, hvis vi har mange nok så er status ok. Dette er en befriende enkel måte å forvalte på, og i heftet vil du finne svar på hvordan vi beregner hvor mange gytelaks det burde være og hvor mange gytelaks som overlever etter hver fiskesesong, inkludert hvordan lokal og tradisjonell kunnskap benyttes i slike vurderinger. Videre gir heftet en oppsummering av fangst og status i dag. Utviklingen av laksebestandene i Tana er dessverre svak, både i forhold til historiske fangster i Tana og i forhold til andre vassdrag i Finnmark, og i to kapittel blir det vist hvorfor utviklingen har vært dårlig og hva vi må gjøre for å snu utviklingen igjen. Til sist får predasjon et eget kapittel, ettersom dette er et tema som opptar mange i Tana i dag. Heftet er finansiert av Miljødirektoratet. Innholdet er skrevet av forsker Morten Falkegård (Norsk institutt for naturforskning, avdeling Tromsø, medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge og den norsk-finske forsknings- og overvåkningsgruppa for Tana). Kunnskapsinnhold og råd i heftet er helt fristilt og uavhengig av forvaltningsmyndighetene

Deanučázádaga luossamáddodagat. Dilli ja ovdáneapmi máilmmi deháleamos luossačázádagas

Tanken på å lage et infohefte om laksen i Tanavassdraget som kunne deles ut til alle innbyggerne i elvedalen dukket første gang opp for 3 år siden. Av ulike grunner ble heftet ikke realisert tidligere, men reforhandlingene av Tana-avtalen mellom Norge og Finland gjorde at nødvendigheten av et slikt hefte nå ble tydelig. Heftet oppsummerer forskningen og overvåkningen som danner kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene. Det viktigste spørsmålet for forvaltningen nå er “hvor mange gytelaks er det i de ulike Tanabestandene i forhold til antallet gytelaks det burde være?” Hvis vi har for få gytelaks, så er bestandsstatus dårlig, hvis vi har mange nok så er status ok. Dette er en befriende enkel måte å forvalte på, og i heftet vil du finne svar på hvordan vi beregner hvor mange gytelaks det burde være og hvor mange gytelaks som overlever etter hver fiskesesong, inkludert hvordan lokal og tradisjonell kunnskap benyttes i slike vurderinger. Videre gir heftet en oppsummering av fangst og status i dag. Utviklingen av laksebestandene i Tana er dessverre svak, både i forhold til historiske fangster i Tana og i forhold til andre vassdrag i Finnmark, og i to kapittel blir det vist hvorfor utviklingen har vært dårlig og hva vi må gjøre for å snu utviklingen igjen. Til sist får predasjon et eget kapittel, ettersom dette er et tema som opptar mange i Tana i dag. Heftet er finansiert av Miljødirektoratet. Innholdet er skrevet av forsker Morten Falkegård (Norsk institutt for naturforskning, avdeling Tromsø, medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge og den norsk-finske forsknings- og overvåkningsgruppa for Tana). Kunnskapsinnhold og råd i heftet er helt fristilt og uavhengig av forvaltningsmyndighetene.Jurdda ráhkadit dakkár diehtojuohkingihppaga Deanu luosa birra, maid sáhtášii juohkit johkaleagi buot ássiide, bohciidii vuosttamuš geardde 3 jagi dás ovdal. Sierranas sivaid geažil ii leat gihpa ráhkaduvvon ovdal, muhto go Norgga ja Suoma gaskasaš Deanu-šiehtadusa ođđasis šiehtadallamat ledje jođus, de čielggai ahte lea dárbu ráhkadit dakkár gihppaga. Gihpa čoahkkáigeassá dieđuid dan dutkama ja goziheami birra mat leat šiehtadallamiid máhttovuođđu. Hálddašeami deháleamos gažaldat dál lea “galle gođđoluosa leat guđege Deanu-máddodagas dan ektui galle gođđoluosa dain berrešedje leat?” Go leat menddo uhccán gođđoluosat, de lea máddodatdilli headju, ja go leat doarvái, de lea dilli buorre. Dát lea geahpedahtti álkis hálddašanvuohki, ja gihppagis oaččut vástádusa dasa mo mii meroštit galle gođđoluosa berrešedje leat ja galle gođđoluosa cevzet juohke bivdoáigodaga, ja vel mo báikkálaš ja árbevirolaš máhttu geavahuvvo dakkár árvvoštallamiin. Gihppagis lea maid dálá sállaša ja stáhtusa čoahkkáigeassu. Dađibahábut lea Deanus heajos ovdáneapmi, sihke Deanu historjjálaš sállašiid ektui ja Finnmárkku eará čázádagaid sállašiid ektui, ja guovtti kapihttalis čájehuvvo manne ovdáneapmi lea leamaš headju ja maid lea dárbu dahkat vai ovdáneapmi jorggiha buoret guvlui. Loahpas lea sierra kapihtal luosaid borahallama birra, go dat lea dakkár fáddá mii beroštahttá ollugiid Deanus dál. Gihppaga lea Birasdirektoráhta ruhtadan. Dutki Morten Falkegård lea čállán gihppaga sisdoalu. Son bargá Norgga luonddudutkaninstituhta Romssa ossodagas ja son lea Norgga luossahálddašeami dieđalaš ráđi ja Deanu Norgga-Suoma dutkan- ja gozihanjoavkku lahttu. Gihppaga máhttosisdoallu ja rávvagat eai leat gitta hálddahuseiseválddiin ja leat áibbas friija geavaheapmái.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2017

Anon. 2018. Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2017. Report from the Tana Monitoring and Research Group nr 1/2018. This report is the first status assessment of the re-established Tana Monitoring and Research Group (MRG) after the new agreement between Norway and Finland. After a summary of salmon monitoring time series in Tana, we present an updated status assessment of 15 stocks/areas of the Tana/Teno river system. All stocks are evaluated in terms of a management target defined as a 75 % probability that the spawning target has been met over the last four years. A scale of four years has been chosen to dampen the effect of annual variation on the status evaluation.Anon. 2018. Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2017. Rapport fra overvåkings- og forskergruppen for Tana nr 1/2018. Denne rapporten er den første statusvurderingen fra den reetablerte overvåkings- og forskningsgruppen for Tana etter at det ble ny avtale mellom Norge og Finland. Etter en oppsummering av tidsseriene for overvåking av laks i Tana, presenterer vi en oppdatert statusvurdering av 15 bestander/områder i Tanavassdraget. Alle bestandene er evaluert etter et forvaltningsmål definert som 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd over siste fire år. En skala på fire år er valgt for å dempe effekten av variasjon mellom år i statusvurderingen.Anon. 2018. Tenojoen lohikantojen tila 2017. Tenon seuranta- ja tutkimusryhmän raportti nr 1/2018. Tämä raportti on uudelleen asetetun Tenojoen seuranta- ja tutkimusryhmän ensimmäinen Tenon lohikantojen tila-arvio, joka on tehty Suomen ja Norjan välisen uuden kalastussopimuksen voimaansaattamisen jälkeen. Keskeisten seurantatulosten esittämisen jälkeen esitellään lohikantojen tila-arviot 15 eri lohikannalle. Lohikantojen tila on arvioitu suhteessa hoitotavoitteeseen, jonka mukaan kutukantatavoitteen saavuttamiselle neljän edellisen vuoden aikana on oltava 75 % todennäköisyys. Tarkastelujaksoksi on valittu neljä vuotta, jotta vuosien välinen vaihtelu kantojen tilassa voidaan ottaa huomioon

Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2019

Anon. 2019. Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2019. Report from the Tana Monitoring and Research Group nr 1/2019. This report is the third status assessment of the re-established Tana Monitoring and Research Group (MRG) after the new agreement between Norway and Finland. After a summary of salmon monitoring time series in Tana/Teno, we present an updated status assessment of 15 stocks/areas of the Tana/Teno river system. All stocks are evaluated in terms of a management target defined as a 75 % probability that the spawning target has been met over the last four years. A scale of four years has been chosen to dampen the effect of annual variation on the status. The map below summarizes the 2016-2019 stock status of the evaluated parts of the Tana/Teno river system. Symbol colour designates stock status over the last four years, classified into five groups with the following definitions: 1) Probability of reaching the spawning target over the last four years higher than 75 % and attainment higher than 140 % (dark green color in the summary map below) 2) Probability higher than 75 %, attainment lower than 140 % (light green) 3) Probability between 40 and 75 % (yellow) 4) Probability under 40 %, at least three of the four years with exploitable surplus (orange) 5) Probability under 40 %, more than one year without exploitable surplus (red) Stock status over the last four years (2016-2019) was poor (probability of reaching management target <40 %) in 7 of the 15 stocks that we evaluated. The best status was found in Veahčajohka/Vetsijoki, Ohcejohka/Utsjoki and Báišjohka. Of the stocks with poor status, the most important thing to note is the status of the upper main headwater areas of Kárášjohka, Iešjohka and Anárjohka/Inarijoki and of the Tana/Teno main stem. These areas had low target attainment and low exploitable surplus. These four areas constitute 84 % of the total Tana/Teno spawning target and over the last four years, these areas together have lacked an average of 30 000 kg female spawners to reach their combined management targets. One of the evaluated tributaries, Lákšjohka, was placed in the poorest stock status category due to three years of no exploitable surplus. Over the last four years, there were no exploitable surplus in 2017-2019 and all the coastal, main stem and tributary catch in these three years represent overexploitation of these two stocks. Of the other evaluated stocks, Anárjohka/Inarijoki and Iešjohka had no exploitable surplus in 2018 and 2019, and both were therefore now placed in the red category for the first time. Overexploitation was identified as a significant problem for the Kárášjohka, Iešjohka, Anárjohka/Inarijoki and Tana/Teno main stem areas. Sonar counts from the Tana/Teno main stem in 2018 and 2019 give direct estimates of total run size and improve the estimated exploitation rates for both the Tana/Teno mainstem and the tributaries. Salmon ascending to the Iešjohka were counted using sonar for the first time in 2018. Overall, a major result of the present status report is that the exploitation estimates show decreasing exploitation for all individual salmon stocks in the mixed-stock fishery in the Tana/Teno mainstem following the newly implemented agreement between Norway and Finland. The reduced exploitation rates for all stocks in need of recovery are sufficiently high to allow for recovery over two generations. The table below summarizes the stock-specific management targets and status numbers for 2019 and previous four years, and the probability for reaching the spawning target over the previous 4 years (=the management target).publishedVersio

Sjørøya i Nord-Norge - en fallende dronning?

Svenning, M-A., Falkegård, M. & Hanssen, Ø.K. 2012. Sjørøya i Nord-Norge - en fallende dronning? - NINA Rapport 780. 61 s Sjørøye har kun utbredelse fra Bindal og nordover, og det finnes om lag 100 vassdrag i landsdelen som har en noenlunde livskraftig bestand av sjørøye. I de siste 20 årene har fangstene av sjørøye variert betydelig, og da spesielt i Troms og Finnmark. Høyest antall sjørøyer ble rapportert fanget i Nordland i 2001 med noe over 5 000 fisk, i Troms i 1999 med over 10 000 fisk og i Finnmark i 2003 med i overkant av 7 000 fisk. I alle tre fylkene har det vært nedgang i fangstene av sjørøye de siste årene, dvs. siden 2001 i Nordland og siden 2003 i Troms og Finnmark. I alle tre fylkene var de laveste fangstene rapportert i årene 2008-2010, tilsvarende om lag 2 000 sjørøyer i Nordland og Troms, og 1 500 sjørøyer i Finnmark. En standardisering av fangsttallene viser at sjørøya klarer seg relativt dårligere enn både sjøørret og laks. Dette gjelder alle tre fylkene. Sjørøya har hatt en negativ fangstutvikling både i typiske 1) innsjøbaserte, 2) elv- + innsjøbaserte og 3) rene elvebaserte bestander. Samtidig som fangstene av sjørøye har avtatt har gjennomsnittsvekta økt de siste 10-15 årene, fra 0,32 til 0,64 kg i Nordland og fra 0,60 til i overkant av 0,75 kg i Troms og Finnmark. I de siste 2-3 årene har det vært foretatt totale tellinger av oppvandrende laksefisk i åtte vassdrag i landsdelen, og i tre av disse ble det også foretatt tellinger på 1990-tallet. Den høyeste registrerte oppvandringen av sjørøye ble gjort i Risfjordvassdraget, med over 4 000 fisk i 2010. I de andre vassdragene varierte oppvandringen fra 150 til 2 500 sjørøyer. Høyeste oppvandring med sjøørret ble registrert i Laukhellevassdraget med i nærmere 7 000 fisk både i 2009 og 2010. Ellers vandret det opp mellom 1 000 og 2 000 sjøørret i om lag halvparten av vassdragene. Ved at en kjenner antall fisk som har vandret opp kan også fangstraten beregnes temmelig nøyaktig. I de fleste årene var fangstratene på sjørøye relativt lave, dvs. varierte stort sett fra 6 til 25 %. Eneste unntakene var Urvoldvassdraget i 2010 og Leirfjordvassdraget i 1998, der fangstratene var om lag 80 %. Det synes derfor ikke som om for høy beskatning kan forklare den generelle nedgangen i fangstene av sjørøye de siste årene. Fangstratene av sjøørret var vesentlig høyere og varierte fra 25 til 82 %, med et gjennomsnitt på nærmere 50 %. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at antallet sjørøyer har avtatt i mange vassdrag. I de innsjøbaserte bestandene har mengden sjørøye avtatt uten at laks og sjøørret har økt merkbart, mens i de rene elvebestandene, som for eksempel Veidneselva, har rekrutteringen av røye avtatt på bekostning av økt rekruttering hos laksen. En viktig mangel er at vi har få kvantitative data på bestandsstørrelse over tid. Det er derfor et stort behov for å få en mer detaljert og fokusert overvåkning som kan fokusere på utviklingen og påvirkningen i noen enkeltbestander, og fremskaffe kunnskap om konkrete forklaringsmekanismer til hvorfor sjørøya går tilbake. Dette kan trolig best gjøres ved å fokusere på egnede indeksvassdrag. Dette kan for eksempel være vassdrag som har (eller har hatt) gode bestander av sjørøye, men der sjøørret og/eller laks nå synes å øke. Eksempler på slike vassdrag er Veidneselva og Laukhellevassdraget

Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2021

Anon. 2021. Status for laksebestandene i Tanavassdraget i 2021. Rapport fra overvåknings- og forskningsgruppen for Tana nr 1/2021. Denne rapporten er den femte statusvurderingen fra den reetablerte overvåknings- og forskningsgruppen for Tana etter at det ble ny avtale mellom Norge og Finland. Etter en oppsummering av tidsseriene for overvåking av laks i Tana, presenterer vi en oppdatert statusvurdering av 8 bestander/områder i Tanavassdraget. Alle bestandene er evaluert etter et forvaltningsmål definert som 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd over siste fire år. En skala på fire år er valgt for å dempe effekten av variasjon mellom år i statusvurderingen. En vurdering av bestandsstatus er å svare på spørsmålet om hvor bra laksebestanden gjør det, hvor mange laks er igjen på gyteområdene og hvor mange laks burde det ha vært. Spørsmålet om hvor mange laks som burde gyte er svart på gjennom definerte gytebestandsmål for de ulike bestandene (Falkegård mfl. 2014). Ettersom laksefisket var stengt i 2021 i Tanavassdraget, Tanafjorden og nærliggende områder av ytre kyst, så er statusvurderingen bare gjort på de delene av vassdraget som har direkte tellinger av enten oppvandrende laks eller gytende laks. Kartet nedenfor oppsummerer bestandsstatus i 2018-2021 i de evaluerte delene av Tanavassdraget. De ulike symbolfargene viser forvaltningsmåloppnåelse, definert som sannsynlighet for at de respektive gytebestandsmålene er nådd over siste fire år. Forvaltningsmålet ble klassifisert i fem grupper etter følgende definisjon: 1) Sannsynligheten for å nå gytebestandsmålet siste fire år er over 75 % og måloppnåelsen er over 140 % (mørkegrønn farge i kartet nedenfor) 2) Sannsynlighet over 75 %, måloppnåelse under 140 % (lysgrønn) 3) Sannsynlighet mellom 40 og 75 % (gul) 4) Sannsynlighet under 40 %, minst tre av fire år med beskattbart overskudd (oransje) 5) Sannsynlighet under 40 %, mer enn ett år uten beskattbart overskudd (rød) Statusvurderingen viste at alle åtte vurderte områder hadde en forvaltningsmåloppnåelse under 40 %, og tre av områdene ble plassert i den verste statuskategorien med svært lite beskattbart overskudd siste fire år. Av bestandene med dårlig status er det viktigste trekket av betydning at de store kildeelvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka/Inarijoki samt selve Tanaelva har svak status. Disse områdene har lav måloppnåelse og lavt beskattbart overskudd. Disse fire områdene utgjør til sammen 84 % av det totale produksjonspotensialet i Tana (uttrykt gjennom gytebestandsmålene) og over de siste fire årene har disse områdene manglet i gjennomsnitt 30-35 000 kg hunnlaks med tanke på å nå forvaltningsmålet. Kort oppsummert viser statusvurderingen en fortsatt negativ situasjon for laksebestandene i Tana i 2021 med svake gytebestander og lavt innsig. Antallet flersjøvinterlaks var spesielt lavt, i tråd med forventningen for 2021. Det svake innsiget av ensjøvinterlaks fortsatte, og det er derfor forventet at innsiget av flersjøvinterlaks vil fortsette på et svært lavt nivå i 2022 og at det sannsynligvis ikke vil være et beskattbart overskudd for fiske i 2022. Gitt denne forventningen anbefaler vi sterkt å holde laksefisket enten stengt eller bare åpne for et svært begrenset fiske i 2022. Denne anbefalingen er kun basert på biologiske vurderinger

Sjørøya i Nord-Norge - en fallende dronning?

Svenning, M-A., Falkegård, M. & Hanssen, Ø.K. 2012. Sjørøya i Nord-Norge - en fallende dronning? - NINA Rapport 780. 61 s Sjørøye har kun utbredelse fra Bindal og nordover, og det finnes om lag 100 vassdrag i landsdelen som har en noenlunde livskraftig bestand av sjørøye. I de siste 20 årene har fangstene av sjørøye variert betydelig, og da spesielt i Troms og Finnmark. Høyest antall sjørøyer ble rapportert fanget i Nordland i 2001 med noe over 5 000 fisk, i Troms i 1999 med over 10 000 fisk og i Finnmark i 2003 med i overkant av 7 000 fisk. I alle tre fylkene har det vært nedgang i fangstene av sjørøye de siste årene, dvs. siden 2001 i Nordland og siden 2003 i Troms og Finnmark. I alle tre fylkene var de laveste fangstene rapportert i årene 2008-2010, tilsvarende om lag 2 000 sjørøyer i Nordland og Troms, og 1 500 sjørøyer i Finnmark. En standardisering av fangsttallene viser at sjørøya klarer seg relativt dårligere enn både sjøørret og laks. Dette gjelder alle tre fylkene. Sjørøya har hatt en negativ fangstutvikling både i typiske 1) innsjøbaserte, 2) elv- + innsjøbaserte og 3) rene elvebaserte bestander. Samtidig som fangstene av sjørøye har avtatt har gjennomsnittsvekta økt de siste 10-15 årene, fra 0,32 til 0,64 kg i Nordland og fra 0,60 til i overkant av 0,75 kg i Troms og Finnmark. I de siste 2-3 årene har det vært foretatt totale tellinger av oppvandrende laksefisk i åtte vassdrag i landsdelen, og i tre av disse ble det også foretatt tellinger på 1990-tallet. Den høyeste registrerte oppvandringen av sjørøye ble gjort i Risfjordvassdraget, med over 4 000 fisk i 2010. I de andre vassdragene varierte oppvandringen fra 150 til 2 500 sjørøyer. Høyeste oppvandring med sjøørret ble registrert i Laukhellevassdraget med i nærmere 7 000 fisk både i 2009 og 2010. Ellers vandret det opp mellom 1 000 og 2 000 sjøørret i om lag halvparten av vassdragene. Ved at en kjenner antall fisk som har vandret opp kan også fangstraten beregnes temmelig nøyaktig. I de fleste årene var fangstratene på sjørøye relativt lave, dvs. varierte stort sett fra 6 til 25 %. Eneste unntakene var Urvoldvassdraget i 2010 og Leirfjordvassdraget i 1998, der fangstratene var om lag 80 %. Det synes derfor ikke som om for høy beskatning kan forklare den generelle nedgangen i fangstene av sjørøye de siste årene. Fangstratene av sjøørret var vesentlig høyere og varierte fra 25 til 82 %, med et gjennomsnitt på nærmere 50 %. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at antallet sjørøyer har avtatt i mange vassdrag. I de innsjøbaserte bestandene har mengden sjørøye avtatt uten at laks og sjøørret har økt merkbart, mens i de rene elvebestandene, som for eksempel Veidneselva, har rekrutteringen av røye avtatt på bekostning av økt rekruttering hos laksen. En viktig mangel er at vi har få kvantitative data på bestandsstørrelse over tid. Det er derfor et stort behov for å få en mer detaljert og fokusert overvåkning som kan fokusere på utviklingen og påvirkningen i noen enkeltbestander, og fremskaffe kunnskap om konkrete forklaringsmekanismer til hvorfor sjørøya går tilbake. Dette kan trolig best gjøres ved å fokusere på egnede indeksvassdrag. Dette kan for eksempel være vassdrag som har (eller har hatt) gode bestander av sjørøye, men der sjøørret og/eller laks nå synes å øke. Eksempler på slike vassdrag er Veidneselva og Laukhellevassdraget