Militærpsykologisk forskning i felt: En case-studie av biologiske markører under solokryssing av Antarktisk

Tradisjonelt har registrering av blodparametere i militærpsykologisk og medisinsk forskning krevd betydelige logistiske, økonomiske og faglige ressurser. Dette har vanskeliggjort bruken av slike parametere. Imidlertid er det utviklet alternative metoder og denne case-studien undersøker anvendeligheten av «Dried Blood Spots» (DBS) under polare forhold. Det første målet med studien er en utprøving av anvendbarheten av DBS (registrering, lagring og ekstrahering av variabler), ana- lysert ved hjelp av “recycling immunoaffinity chromotography», under ekstreme polare feltmessige forhold. Det andre målet med studien var å undersøke om stress og immunparametere målt ved DBS gjenspeiler subjektive evalueringer av belastning under skimarsjen. Det tredje målet var å beskrive hormonelle og immun-responser under ekstreme polare belastninger. Metoden som ble benyttet var DBS registrert under en 90 dagers solo-ekspedisjon uten etterforsyninger, gjennomført over syd- polområdet. Ekspedisjonen var verdens lengste skitur. Resultatene viste at alle 16 planlagte parametere ble ekstrahert med suksess ni måneder etter ekspedisjonen. For å undersøke samvariasjonen mellom subjektive opplevelser og biologiske markører på belastning ble kortisolnivå og pro- og anti-inflammatoriske markører (IL-6 og IL- 10) sammenlignet med polfarerens dagbok. Basert på dagboken ble seks faser med ulik belastning identifisert. Resultatene viste at kortisol og IL-6 responser samvarierte med disse fasene. Resultatene viste også ekstreme kortisol og IL-6 responser under mestring av ekspedisjonen. DBS viste seg dermed som en relevant metode for bruk i felt, under polare betingelser

Crossing the Antarctica: Exploring the Effects of Appetite-Regulating Hormones and Indicators of Nutrition Status during a 93-Day Solo-Expedition

Future deep space astronauts must maintain adequate nutrition despite highly stressful, isolated, confined and dangerous environments. The present case-study investigated appetite regulating hormones, nutrition status, and physical and emotional stress in a space analog condition: an explorer conducting a 93-day unsupported solo crossing of Antarctica. Using the dried blood spot (DBS) method, the subject drew samples of his blood on a regular basis during the expedition. The DBSs were later analyzed for the appetite regulating hormones leptin and adiponectin. Energy intake and nutritional status were monitored by analysis of albumin and globulin (including their ratio). Interleukin-6 (IL-6) was also analyzed and used as an energy sensor. The results showed a marked reduction in levels of the appetite-reducing hormone, leptin, and the appetite stimulating hormone, adiponectin, during both extreme physical and psychological strain. Nutrition status showed a variation over the expedition, with below-normal levels during extreme psychological strain and levels abutting the lower bounds of the normal range during a phase dominated by extreme physical hardship. The IL-6 levels varied substantially, with levels above the normal range except during the recovery phase. It was concluded that a daily intake of 5058 to 5931 calories seemed to allow recovery of both appetite and nutritional status between extreme physical and psychological hardship during a long Arctic expedition. Furthermore, IL-6 may be a sensor in the muscle-liver, muscle-fat and muscle-brain crosstalk. These results may help guide nutrition planning for future astronaut crews, mountaineers and others involved in highly demanding missions.publishedVersio

Militærpsykologisk forskning i felt: En case-studie av biologiske markører under solokryssing av Antarktisk

Tradisjonelt har registrering av blodparametere i militærpsykologisk og medisinsk forskning krevd betydelige logistiske, økonomiske og faglige ressurser. Dette har vanskeliggjort bruken av slike parametere. Imidlertid er det utviklet alternative metoder og denne case-studien undersøker anvendeligheten av «Dried Blood Spots» (DBS) under polare forhold. Det første målet med studien er en utprøving av anvendbarheten av DBS (registrering, lagring og ekstrahering av variabler), ana- lysert ved hjelp av “recycling immunoaffinity chromotography», under ekstreme polare feltmessige forhold. Det andre målet med studien var å undersøke om stress og immunparametere målt ved DBS gjenspeiler subjektive evalueringer av belastning under skimarsjen. Det tredje målet var å beskrive hormonelle og immun-responser under ekstreme polare belastninger. Metoden som ble benyttet var DBS registrert under en 90 dagers solo-ekspedisjon uten etterforsyninger, gjennomført over syd- polområdet. Ekspedisjonen var verdens lengste skitur. Resultatene viste at alle 16 planlagte parametere ble ekstrahert med suksess ni måneder etter ekspedisjonen. For å undersøke samvariasjonen mellom subjektive opplevelser og biologiske markører på belastning ble kortisolnivå og pro- og anti-inflammatoriske markører (IL-6 og IL- 10) sammenlignet med polfarerens dagbok. Basert på dagboken ble seks faser med ulik belastning identifisert. Resultatene viste at kortisol og IL-6 responser samvarierte med disse fasene. Resultatene viste også ekstreme kortisol og IL-6 responser under mestring av ekspedisjonen. DBS viste seg dermed som en relevant metode for bruk i felt, under polare betingelser

Crossing the Antarctica: Exploring the Effects of Appetite-Regulating Hormones and Indicators of Nutrition Status during a 93-Day Solo-Expedition

Future deep space astronauts must maintain adequate nutrition despite highly stressful, isolated, confined and dangerous environments. The present case-study investigated appetite regulating hormones, nutrition status, and physical and emotional stress in a space analog condition: an explorer conducting a 93-day unsupported solo crossing of Antarctica. Using the dried blood spot (DBS) method, the subject drew samples of his blood on a regular basis during the expedition. The DBSs were later analyzed for the appetite regulating hormones leptin and adiponectin. Energy intake and nutritional status were monitored by analysis of albumin and globulin (including their ratio). Interleukin-6 (IL-6) was also analyzed and used as an energy sensor. The results showed a marked reduction in levels of the appetite-reducing hormone, leptin, and the appetite stimulating hormone, adiponectin, during both extreme physical and psychological strain. Nutrition status showed a variation over the expedition, with below-normal levels during extreme psychological strain and levels abutting the lower bounds of the normal range during a phase dominated by extreme physical hardship. The IL-6 levels varied substantially, with levels above the normal range except during the recovery phase. It was concluded that a daily intake of 5058 to 5931 calories seemed to allow recovery of both appetite and nutritional status between extreme physical and psychological hardship during a long Arctic expedition. Furthermore, IL-6 may be a sensor in the muscle-liver, muscle-fat and muscle-brain crosstalk. These results may help guide nutrition planning for future astronaut crews, mountaineers and others involved in highly demanding missions