Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de?

Alkohol står for det største omfanget av rusmiddelproblemer i Norge, både med hensyn til hvor mange personer som har et rusmiddelproblem og omfanget av de helsemessige og sosiale konsekvensene av rusmiddelbruken. Denne rapporten omhandler de negative konsekvensene av alkoholbruk for nære pårørende som barn og ektefelle/partner. Både spørsmålet om hvor mange nære pårørende det er til alkoholmisbrukere og hva slags negative konsekvenser de erfarer, blir for første gang ved hjelp av norske data belyst her. Vi har tatt utgangspunkt i to tilgjengelige datasett; en intervjuundersøkelse blant vel 2000 voksne personer og en spørreskjemaundersøkelse blant vel 20 000 ungdommer. Et viktig anliggende i rapporten har vært å vise at det ikke er noen distinkte skiller mellom alkoholmisbrukere eller personer med et risikofylt alkoholkonsum og andre alkoholbrukere. Vi må derfor anta at de negative konsekvensene som nære pårørende opplever både varierer betydelig i type, varighet og alvorlighetsgrad og kan tilskrives en større gruppe av alkoholbrukere enn den lille gruppen som drikker mest. Våre beregninger viste at vi kan anta at det i Norge er i størrelsesorden 50 000 – 150 000 barn og 50 000 – 100 000 ektefeller/partnere som bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Det er trolig mer enn 130 000 personer som i løpet av sitt voksne liv har opplevd visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep) av foreldres eller partners alkoholproblemer. Blant ungdom ser vi at forekomst av ulike typer psykososiale problemer som voldsutsatthet, dårlig mental helse og dårlige foreldrerelasjoner øker med hvor ofte de opplever å se foreldrene beruset. Likevel er det, selv blant dem som ofte opplever foreldrene beruset, et flertall som ikke rapporterer noen av disse problemene. Gjennomgang av forskningslitteraturen har vist at dette er et forsømt forskningsområde. Det er ikke bare et åpenbart behov for mer forskning om norske forhold på dette feltet, men også viktig å bidra til den internasjonale forskningsbaserte kunnskapen på området

Premeditated automaticity: the role of explicit cognition in the development of obsessive smoking

The purpose of the present study was to examine the role of explicit cognitions in relation to the development of obsessive smoking passion. Data derives from a longitudinal internet survey conducted among 939 daily smokers over a period of four months. Mental representations were the strongest predictor of obsessive smoking passion (ß=.47, p<.001) followed by habit strength (ß=.25, p<.001) and number of cigarettes smoked (ß=.09, p<.01). Altogether the variables accounted for 48% of the variance in obsessive smoking passion. The results indicated that mental representations, along with automatic processes, play an important role in the prediction of obsessive smoking passion. Theoretical and practical implications of the results are discussed

Premeditated automaticity : the role of explicit cognition in the development of obsessive smoking

-Abstract The purpose of the present study was to examine the role of explicit cognitions in relation to the development of obsessive smoking passion. Data derives from a longitudinal internet survey conducted among 939 daily smokers over a period of four months. Mental representations were the strongest predictor of obsessive smoking passion (ß=.47, p<.001) followed by habit strength (ß=.25, p<.001) and number of cigarettes smoked (ß=.09, p<.01). Altogether the variables accounted for 48% of the variance in obsessive smoking passion. The results indicated that mental representations, along with automatic processes, play an important role in the prediction of obsessive smoking passion. Theoretical and practical implications of the results are discussed.Å være røykeavhengig er ikke en ren automatisk prosess. Bevisste overveiinger spiller også en viktig rolle hos den avhengige, viser denne studien. Studien tyder på at eksplisitte overveielser som "Jeg planlegger ofte når jeg skal røyke min neste sigarett" er den viktigste enkeltkomponenten i den avhengiges atferd. Selv om handlinger gjentas ofte betyr ikke det at de gjøres utenfor bevissthetens kontroll, slik psykologisk litteratur tradisjonelt har hevdet. Den sterkeste faktoren Studien viser at eksplisitte overveielser var den enkeltfaktoren som var sterkest i røykeavhengigheten, etterfulgt av styrken på røykevanene og antall sigaretter røykt per dag. Resultatene tyder på at bevisstheten, i tillegg til mer automatiske prosesser, spiller en viktig rolle ved utvikling av røykeavhengighet. Mulig røykeslutt Resultatene har betydning for mulighetene for å få til røykeslutt. For å oppnå en atferdsendring, er det nødvendig å rekonstruere måten røyken framstår i bevisstheten i situasjonene der fristelsen oppstår. Om studien Data i studien stammer fra en internettundersøkelse der man fulgte 939 dagligrøykere med en gjennomsnittsalder på 36 år over en 4 måneders periode i 2006-2007. Studien er publisert i International Journal of Human Sciences

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

usmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser – for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre å kunne beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for å arbeide videre med å utvikle gode indikatorer på utbredelsen. Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de rammer andre enn dem som inntar substansene. I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dårligere grunnlag for å sammenligne den relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør. Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse, også rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbru

Changes in Alcohol Consumption during the COVID-19 Pandemic Are Dependent on Initial Consumption Level: Findings from Eight European Countries

Evidence suggests that changes in alcohol consumption during the first months of the COVID-19 pandemic were unevenly distributed over consumer groups. We investigated possible inter-country differences in how changes in alcohol consumption are contingent on initial consumption (before or at the start of the pandemic), and how changes in consumption translate into possible changes in the prevalence of heavy drinking. We used data from the European Survey on Alcohol use and COVID-19 (ESAC) conducted in Czechia, Denmark, Finland, Germany, Norway, Poland, Spain, and the UK (N = 31921). Past-year alcohol consumption and changes in consumption were measured by AUDIT-C. Drinking habits were compared according to percentiles of pre-pandemic consumption levels, below versus above the 90th percentile. Across countries, drinkers in the highest 10% for pre-pandemic consumption increased their drinking during the pandemic, whereas absolute changes among those initially drinking below this level were modest. The percentage of people reporting >28 alcohol units/week increased significantly in seven of eight countries. During the first months of the COVID-19 pandemic, alcohol consumption in the upper decile of the drinkers increased as did the prevalence of heavy drinkers, in contrast with a declining consumption in other groups in the sample

The role of alcohol use and cigarette smoking in sickness absence: Are there social inequalities?

Background: While studies have found a social gradient in negative consequences of drinking and smoking, evidence is less clear for a gradient also in alcohol use and smoking’s association with sickness absence. We investigate the association between alcohol use and cigarette smoking and general sickness absence, and examine the moderating role of socio-economic status for these associations when controlling for general health status. Method: Questions on alcohol use, measured by the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT-C), smoking, general health and sickness absence were included in annual national cross-sectional telephone surveys on alco- hol, tobacco and drug use (2015–18) amongst Norwegian adults aged 16–79-years (average response rate = 59%). The analytic sample comprised 4719 full- and part-time employees aged 25–79 years (46.7% were female, mean age = 44.3 years). Individual-level data on education were obtained from national registries. Results: In adjusted negative binomial regression analyses, current and former daily smoking were associated with a higher occurrence of sickness absence in groups with low educational attainment, but not in groups with high educational attainment. Alcohol use was negatively associated with sickness absence. While a significantly higher number of sickness days was reported by smokers in the low compared with the high education group, educational attainment did not moderate the alcohol use –sickness absence association. Conclusion: Daily smoking is associated with sickness absence. A negative social gradient was found in the smoking –absence association. Reduced daily smoking might give a reduction in sickness absence