Voksne i grunnskoleopplæring . En kartlegging av eksisterende registreringer og vurdering av alternative individrapporteringer

Notatet kartlegger omfanget og beskriver eksisterende registreringer av deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Målgruppen for denne kartleggingen og en eventuell fremtidig datainnsamling på individnivå, er deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Voksne i den sammenhengen defineres som personer over opplæringsalder med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A. På landsnivå var det rapportert i alt 13 146 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne via Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) per 1. oktober 2017. Rapporteringen via GSI er på enhetsnivå. Tre av fire deltakere fikk kun ordinær grunnskoleopplæring etter § 4A-1, mens en av fire hadde enkeltvedtak om spesialundervisning etter § 4A-2. Deltakere fra språklige minoriteter utgjorde 77 prosent av samtlige voksne i grunnskoleopplæring. Innvandrere som tar grunnskolefag som en del av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, registreres med individopplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I skoleåret 2016-2017 tok i underkant av 4 200 voksne innvandrere ett eller flere grunnskolefag. Dersom vi forutsetter at alle disse også rapporteres til GSI, vil de utgjøre nær 40 prosent av voksne i grunnskoleopplæring. Dermed er NIR på ingen måte et fulltallig register. Dessuten mangler NIR registrering av type fag og andre utdanningsopplysninger. Kartleggingen av administrative systemer som brukes av enheter med voksenopplæring for voksne viser at de aller fleste enhetene registrerer sine deltakere både med person- og utdanningsopplysninger. De fleste bruker samme type administrativt system for registrering av individdata. Det finnes i hovedsak to alternativer for å innhente og samle individdata, enten via et nasjonalt register eid av myndighetene, eller at SSB samler inn dataene dirkete fra enhetene. Etablering av et nasjonalt register eid av myndighetene forutsetter at eieren har hjemmel for å innhente individdata og lagre dem på en sikker måte. Fordelen med denne løsningen er at eieren vil ha tilgang til datagrunnlaget til enhver tid og kan lage egne statistikker og analyser. Dagens statistikklov gjør det mulig for SSB å kunne innhente en samlet datafil fra et slikt nasjonalt register for å kunne publiserer offisiell statistikk. Rapportering av individdata fra enhetene til et nasjonalt register krever at enhetenes administrative systemer er kompatible med registeret for dataoverføring. Alternativet er å kunne registrere opplysningene online. SSB kan etter dagens statistikklov beslutte å stå for innsamling av data fra enhetene i en fremtidig individrapportering av voksne i grunnskoleopplæring, og utarbeide offisiell statistikk. Dersom den myndighet som ønsker å etablere statistikken har egen innsamlingshjemmel, kan SSB påta seg å gjennomføre datainnsamling i rollen som databehandler. Som databehandler vil SSB levere de innsamlede data videre til oppdragsgiver, men beholder samtidig en kopi av dataene med hjemmel i statistikkloven for bruk ved utarbeidelse av offisiell statistikk. I begge tilfeller vil SSB gjøre datagrunnlaget tilgjengelig for statistisk bruk i forskning. Engangskostnadene knyttet til etablering av et nasjonalt register gjør at dette alternativet sannsynligvis er dyrere enn om SSB (eller andre) skulle stå for datainnsamlingen. Likevel kan det være slik at på lengre sikt, vil nytten av et nasjonalt register veie opp for etableringskostnaden

Voksne i grunnskoleopplæring . En kartlegging av eksisterende registreringer og vurdering av alternative individrapporteringer

Notatet kartlegger omfanget og beskriver eksisterende registreringer av deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Målgruppen for denne kartleggingen og en eventuell fremtidig datainnsamling på individnivå, er deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Voksne i den sammenhengen defineres som personer over opplæringsalder med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A. På landsnivå var det rapportert i alt 13 146 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne via Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) per 1. oktober 2017. Rapporteringen via GSI er på enhetsnivå. Tre av fire deltakere fikk kun ordinær grunnskoleopplæring etter § 4A-1, mens en av fire hadde enkeltvedtak om spesialundervisning etter § 4A-2. Deltakere fra språklige minoriteter utgjorde 77 prosent av samtlige voksne i grunnskoleopplæring. Innvandrere som tar grunnskolefag som en del av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, registreres med individopplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). I skoleåret 2016-2017 tok i underkant av 4 200 voksne innvandrere ett eller flere grunnskolefag. Dersom vi forutsetter at alle disse også rapporteres til GSI, vil de utgjøre nær 40 prosent av voksne i grunnskoleopplæring. Dermed er NIR på ingen måte et fulltallig register. Dessuten mangler NIR registrering av type fag og andre utdanningsopplysninger. Kartleggingen av administrative systemer som brukes av enheter med voksenopplæring for voksne viser at de aller fleste enhetene registrerer sine deltakere både med person- og utdanningsopplysninger. De fleste bruker samme type administrativt system for registrering av individdata. Det finnes i hovedsak to alternativer for å innhente og samle individdata, enten via et nasjonalt register eid av myndighetene, eller at SSB samler inn dataene dirkete fra enhetene. Etablering av et nasjonalt register eid av myndighetene forutsetter at eieren har hjemmel for å innhente individdata og lagre dem på en sikker måte. Fordelen med denne løsningen er at eieren vil ha tilgang til datagrunnlaget til enhver tid og kan lage egne statistikker og analyser. Dagens statistikklov gjør det mulig for SSB å kunne innhente en samlet datafil fra et slikt nasjonalt register for å kunne publiserer offisiell statistikk. Rapportering av individdata fra enhetene til et nasjonalt register krever at enhetenes administrative systemer er kompatible med registeret for dataoverføring. Alternativet er å kunne registrere opplysningene online. SSB kan etter dagens statistikklov beslutte å stå for innsamling av data fra enhetene i en fremtidig individrapportering av voksne i grunnskoleopplæring, og utarbeide offisiell statistikk. Dersom den myndighet som ønsker å etablere statistikken har egen innsamlingshjemmel, kan SSB påta seg å gjennomføre datainnsamling i rollen som databehandler. Som databehandler vil SSB levere de innsamlede data videre til oppdragsgiver, men beholder samtidig en kopi av dataene med hjemmel i statistikkloven for bruk ved utarbeidelse av offisiell statistikk. I begge tilfeller vil SSB gjøre datagrunnlaget tilgjengelig for statistisk bruk i forskning. Engangskostnadene knyttet til etablering av et nasjonalt register gjør at dette alternativet sannsynligvis er dyrere enn om SSB (eller andre) skulle stå for datainnsamlingen. Likevel kan det være slik at på lengre sikt, vil nytten av et nasjonalt register veie opp for etableringskostnaden

Sociala medier i den svenska nyhetsrapporteringen om Iran

Tidigare forskning har visat att sociala medier är avgörande för informationsspridning i länder med begränsad yttrandefrihet, men också att sociala medier kan vara svårtolkade samt vilseledande. Syftet med denna intervjustudie var att åskådliggöra relationen mellan sociala medier och traditionell journalistik. Studien fokuserade på svenska journalisters användning och värdering av sociala medier i rapporteringen om den politiska utvecklingen i Iran, under perioden 12 juni 2009 till 11 februari 2010. Kvalitativa forskningsintervjuer utfördes med de svenska journalisterna Natalie Besér (DN), Per Jönsson (DN), Said Montazeri (Radio Hambastegi), Mattias Pleijel (TT) och Kinga Sandén (Sydsvenskan). Intervjuerna fokuserade på följande fem specifika händelser: presidentvalets resultat (13 juni, 2009), Khameneis fredagsbön (19 juni, 2009), Neda Soltans dödsskjutning (20 juni, 2009), demonstrationerna under Ashura (27december) och demonstrationerna under revolutionens årsdag (11 februari, 2010). Vår analys visar att journalisterna inte var odelat positiva till sociala medier men att de använde sociala medier som källor i varierande utsträckning. Det var också påtagligt att det skedde direkta källhänvisningar till olika sociala medier i journalisternas texter eller inslag. Samtliga journalister kontrollerade den information de hämtade från sociala medier med andra icke-sociala mediekällor för att verifiera korrektheten innan de publicerade informationen. Våra slutsatser är att sociala medier på ett berikande sätt kompletterar traditionell journalistik då de används medvetet och källkritiskt

Sociala medier i den svenska nyhetsrapporteringen om Iran

Tidigare forskning har visat att sociala medier är avgörande för informationsspridning i länder med begränsad yttrandefrihet, men också att sociala medier kan vara svårtolkade samt vilseledande. Syftet med denna intervjustudie var att åskådliggöra relationen mellan sociala medier och traditionell journalistik. Studien fokuserade på svenska journalisters användning och värdering av sociala medier i rapporteringen om den politiska utvecklingen i Iran, under perioden 12 juni 2009 till 11 februari 2010. Kvalitativa forskningsintervjuer utfördes med de svenska journalisterna Natalie Besér (DN), Per Jönsson (DN), Said Montazeri (Radio Hambastegi), Mattias Pleijel (TT) och Kinga Sandén (Sydsvenskan). Intervjuerna fokuserade på följande fem specifika händelser: presidentvalets resultat (13 juni, 2009), Khameneis fredagsbön (19 juni, 2009), Neda Soltans dödsskjutning (20 juni, 2009), demonstrationerna under Ashura (27december) och demonstrationerna under revolutionens årsdag (11 februari, 2010). Vår analys visar att journalisterna inte var odelat positiva till sociala medier men att de använde sociala medier som källor i varierande utsträckning. Det var också påtagligt att det skedde direkta källhänvisningar till olika sociala medier i journalisternas texter eller inslag. Samtliga journalister kontrollerade den information de hämtade från sociala medier med andra icke-sociala mediekällor för att verifiera korrektheten innan de publicerade informationen. Våra slutsatser är att sociala medier på ett berikande sätt kompletterar traditionell journalistik då de används medvetet och källkritiskt

A New Low-Voltage, Low-Power and High-Slew Rate CMOS Unity-Gain Buffer

Class-AB circuits, which are able to deal with currents several orders of magnitude larger than their quiescent current, are good candidates for low-power and high slew-rate analog design. This paper presents a novel topology of a class AB flipped voltage follower (FVF) that has better slew rate and the same power consumption as the conventional class-AB FVF buffer previously presented in literature. It is thus suitable for low-voltage and low-power stages requiring low bias currents. These buffers have been simulated using 0.5µm CMOS Technology models provided by IBM. The buffer consumes 20µA from a 0.9V supply and has a bandwidth of 50MHz with a 18pF load. It has a slew rate of 9.8V/µs and power consumption of 42µ