Fremtidskompetanse i norsk skole -fra ide til overordnet læreplan. Forskning på ideen - fremtidskompetanse og dens vei inn i den overordnede læreplanen for norsk skole

Opplæringslovens § 1-1. Formålet med opplæringa. «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» Skolen skal åpne dører mot verden og fremtiden. En verden i stadig raskere utvikling, og ei fremtid full av nye yrker, ny teknologi og nye problemer som skal løses. Det har aldri vært mer komplekst og utfordrende og skulle ruste barn og unge for fremtidens arbeids- og samfunnsliv. Evaluering av Kunnskapsløftet har konkludert med at læreplanene i skolen er modne for fornyelse, samtidig som en rekke internasjonale policy-dokumenter og rammeverk viser til kompetanser som er viktige i fremtiden. Ofte går disse ideene under betegnelsen «21st Century Skills» internasjonalt, mens vi i Norge kaller dem for fremtidskompetanser. Ideen om «21st Century skills» ligger til grunn for læreplanfornyelse og reformer i flere land. Ludvigsen-utvalget ble satt ned av Stoltenberg Ⅱ-regjeringen for å utrede hvilke kompetanser som blir viktige for elever i norsk skole i fremtiden. Ludvigsen-utvalget bestilte flere forskningsrapporter, samlet innspill fra faglige organisasjoner og lagde en delutredning NOU2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole» samt hovedutredningen NOU2015:8 «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». I rapportene gir de en rekke anbefalinger til endringer man bør gjøre i den norske skolen for å gjøre elevene bedre rustet for fremtiden. Ludvigsen-utvalgets arbeid ga retning for Stortingsmelding 20 (2015-16) Fag –Fordypning –Forståelse, en fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortingsmeldingen la grunnlaget for den nye overordnede del av læreplanen, som ble fastsatt i statsråd 1.september 2017, og inneholder opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring, utvikling og danning og prinsipper for skolens praksis. Ny overordnet del av læreplanen inkluderer flere av de fremtidskompetansene som Ludvigsen-utvalget satte fokus på

Pasientopplevelser av måltidsfellesskap i sykehjem

Artikkelen bygger på en hovedfagsstudie med temaet eldre pasienters opplevelser av måltid i ett sykehjem.Hensikten med denne artikkelen er å beskrive eldre pasienters erfaringer med måltidene i sykehjem. For å kunne forbedre sykepleiepraksis er det viktig å ha kunnskap om måltidenes muligheter for sosial interaksjon. Kvalitativt forskningsintervju ble anvendt som metode, der syv eldre pasienter mellom 82–96 år ble intervjuet. Data ble analysert slik Kvale skisserer en kvalitativ innholdsanalyse. Funnene indikerer at måltidene spiller en viktig rolle for pasientenes sosiale liv med hverandre sammen med matens nytelse. Måltidene ble for pasientene en kilde for velvære alene eller i samvær med andre, selv med reduserte kommunikasjonsevner og begrenset sosial interaksjon. Pasientene roste personalets bidrag til samtale, selv om de som regel var travelt opptatt med å servere. Måltidet gav dem en mulighet til å sitte sammen med noen på tross av mangelen på konversasjonspartnere. Få foretrakk å spise alene på eget rom

The property legal aspects of clearing public roadside vegetation in northern Norway

Samandrag Oppgåva tek føre seg handtering av siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar. Siktrydding går ut på å rydde vegetasjon i eit belte ut frå vegkanten og skape eit meir oversiktleg sideterreng. Betra sikt i sideterrenget vil gje betre trafikktryggleik og aukar samstundes trafikantanes køyreoppleving på vegen. Omsyn til vilt er ein viktig faktor ved siktrydding, ved å fjerne attraktiv beitevegetasjon frå vegkanten vil køyrande tidlegare sjå viltet og viltet vil i mindre grad opphalde seg i vegkantane. For å oppnå ønska effekt med siktryddinga bør ein rydde meir enn 3 meter ut frå kantlina, det vil i mange tilfelle tilseie ei rydding ut over vegens eigedomsområde. Oppgåvas hovudproblemstilling er å undersøke kva verkemiddel vegmyndigheita nyttar for å gjennomføre siktrydding på private eigedomar langs riks- og fylkesvegar, for så å finne ut kva alternative verkty vegmyndigheita disponerer for å drive siktrydding langs veg. Vidare skal eg finne ut styrker og ulemper ved desse gjennomføringsverkemidlane og kor operative dei er i bruk. Problemstillinga undersøker korleis ein har handtert forholdet til private grunneigarar i 3 områder i Nord Noreg og kva som kunne ha vore alternativet til måtane dette har blitt gjort på. Alternative måtar til grunneigarhandsaming vert belyst gjennom å undersøke kva styrker og ulemper dei ulike prosessane har. Drøftingane er basert på ei undersøking av empiriske og rettslege forhold. Gjennom aktuell teori og litteratur ynskjer eg å danne eit grunnlag for å analysere empirien og samanlikne prosessane. Målet er å få meir innsikt i prosessane, samt å gje eit innblikk i kva verkemiddel vegmyndigheita har rådigheit over. I litteraturdelen av oppgåva har eg skildra verksemd det offentlege føretek seg på tilliggande eigedomar og ulike verkemiddel for gjennomføring av siktrydding. Delen tek føre seg rettsgrunnlaget for siktrydding og kva som er formålet med siktrydding. Vegmyndigheita rår over fleire verkemiddel for å gjennomføre siktrydding, men i praksis blir det truleg ikkje nytta andre verkemiddel enn avtale. Ut frå undersøkingar eg har gjort viser det seg at det ikkje er ynskje om å nytte tvang for å gjennomføre siktrydding. Årsaka kan vere samhøvet mellom tiltakets omfang og dei høge transaksjonskostnadane oreigning eller sakshandsaming av enkeltvedtak genererer. Empiridelen er oppgåvas undersøkande del og vil vere ei skildring av faktiske situasjonar. Eg har undersøkt organisering av siktrydding i Nord Noreg kor avtale har vore det einerådande verkemiddelet som har vore nytta for gjennomføring av siktrydding. Gjennom intervju med skogbrukssjefar og byggeleiarar for funksjonskontraktar i Statens vegvesen har eg fått eit innblikk i korleis ein handterer grunneigarar og korleis siktrydding blir utført. Ut frå undersøkingane har eg funne ut at det geografiske skilnadar på korleis avtalane blir gjennomført og breidda på ryddesona, medan formålet for siktryddinga hovudsakeleg er den same hjå alle prosjekta. Bruk av kommunal organisering for å gjennomføre siktrydding kan vere med på å redusere transaksjonskostnadar og risiko til fordel for vegmyndigheita. Det kan tenkjast at bruk av kommunalt engasjement påverkar resultata, det gjeld både når det gjeld handsaming av grunneigar og forhold kring den praktiske ryddinga. Til dømes vil kommunen stå friare i forhold til funksjonskontraktar og kan justere breidda på ryddesona etter behov. Kommunane eg har undersøkt ser på siktrydding som del av tenestetilbodet dei ynskje å yte til innbyggarane i kommunen. Hovudbiletet i mi undersøking er at vegmyndigheita synes å ha ei pragmatisk tilnærming og organisering av siktrydding på privat eigedomar. Dette viser seg mellom anna gjennom form og innhald i avtalar som blir inngått med private grunneigarar. Avtalane kviler ikkje på ei regulering eller viser teikn til å vere av langsiktig karakter. Dette kan vere fornuftig i eit ikkje prinsipielt og kortsiktig perspektiv, men det står fram som ei ad hoc løysing på ei evigvarande utfordring

Prising av hotellrom i en tid preget av post-pandemi og økte kostnader på innsatsfaktorer : En flercasestudie på prisingspraksiser i norske hoteller

Den norske hotellbransjen har stått ovenfor en rekke utfordringer de siste årene, blant annet knyttet til Covid 19-pandemien og økte kostnader på innsatsfaktorer. For en bransje som historisk har vært preget av lave marginer, kan de ovennevnte utfordringene hevdes å ha økt viktigheten av hotellenes prisingsbeslutninger. Formålet med denne masterutredningen er å skape en bedre forståelse for hvordan norske hoteller fastsetter priser på sine hotellrom. Studien identifiserer forskjeller i prisingspraksiser mellom frittstående hoteller og kjedehoteller. For de frittstående hotellene finner vi relativt store variasjoner i pnsmgsprosessene. Felles er imidlertid at det ofte er en ansatt som har ansvar for prisfastsettelsen, og prosessen er preget av manuelle justeringer. Prisingsprosessen i kjedehotellene er preget av større grad av samarbeid, hovedsakelig mellom aktører fra lokale hoteller og sentraliserte RevenueManagement-avdelinger. I tillegg benyttes det mer avanserte inntektsoptimeringssystemer i prisfastsettelsen, noe som åpner for relativt mer komplekse prisstrukturer enn for frittstående hoteller. Ved hjelp av innsikt fra paradigmet pragmatisk konstruktivisme viser studien hvordan integrering av virkelighetsdimensjonene fakta, verdier, kommunikasjon og muligheter kan bidra til å forklare forskjeller i prisingspraksiser. Når det gjelder fakta identifiserer vi forskjeller i hvordan hotellene vektlegger kostnader, konkurrenter og kunder i prisfastsettelsen. Dette kan forklares ved aktørenes verdier. Blant kjedehotellene er aktørens verdier sentrert rundt profittmaksimering. Blant aktørene fra frittstående hoteller identifiserer vi imidlertid at kunderelasjoner og merkevare står sentralt. I tillegg finner vi at prisingsprosessen også påvirkes av kommunikasjon, som er en måte for aktører å formidle sine verdier. Ved kommunikasjon vil aktører både få tilgang til, og vektlegge, andre fakta. Dette åpner videre for ulike potensielle muligheter innenfor dynamisk prising. Imidlertid finner vi at utnyttelsen av de potensielle mulighetene vil avhenge av aktørenes verdier. Våre funn indikerer at Covid-19 pandemien og økte priser på innsatsfaktorer har ført til endringer i vektleggingen av fakta i prisfastsettelsen. Der pandemien har medført relativt tyngre vektlegging av kunder enn tidligere, har økte priser på innsatsfaktorer hatt samme effekt for kostnader. I tillegg har pandemien påvirket hotellenes muligheter som følge av at periodevis økt etterspørsel har avdekket muligheter for å utnytte kundenes betalingsvillighet i større grad.nhhma

MEK Inhibition Induces Canonical WNT Signaling through YAP in KRAS Mutated HCT-15 Cells, and a Cancer Preventive FOXO3/FOXM1 Ratio in Combination with TNKS Inhibition

The majority of colorectal cancers are induced by subsequent mutations in APC and KRAS genes leading to aberrant activation of both canonical WNT and RAS signaling. However, due to induction of feedback rescue mechanisms some cancers do not respond well to targeted inhibitor treatments. In this study we show that the APC and KRAS mutant human colorectal cancer cell line HCT-15 induces canonical WNT signaling through YAP in a MEK dependent mechanism. This inductive loop is disrupted with combined tankyrase (TNKS) and MEK inhibition. RNA sequencing analysis suggests that combined TNKS/MEK inhibition induces metabolic stress responses in HCT-15 cells promoting a positive FOXO3/FOXM1 ratio to reduce antioxidative and cryoprotective systems.publishedVersio

Long Non-Coding RNAs in Hypoxia and Oxidative Stress:Novel Insights Investigating a Piglet Model of Perinatal Asphyxia

Birth asphyxia is the leading cause of death and disability in young children worldwide. Long non-coding RNAs (lncRNAs) may provide novel targets and intervention strategies due to their regulatory potential, as demonstrated in various diseases and conditions. We investigated cardinal lncRNAs involved in oxidative stress, hypoxia, apoptosis, and DNA damage using a piglet model of perinatal asphyxia. A total of 42 newborn piglets were randomized into 4 study arms: (1) hypoxia–normoxic reoxygenation, (2) hypoxia–3 min of hyperoxic reoxygenation, (3) hypoxia–30 min of hyperoxic reoxygenation, and (4) sham-operated controls. The expression of lncRNAs BDNF-AS, H19, MALAT1, ANRIL, TUG1, and PANDA, together with the related target genes VEGFA, BDNF, TP53, HIF1α, and TNFα, was assessed in the cortex, the hippocampus, the white matter, and the cerebellum using qPCR and Droplet Digital PCR. Exposure to hypoxia–reoxygenation significantly altered the transcription levels of BDNF-AS, H19, MALAT1, and ANRIL. BDNF-AS levels were significantly enhanced after both hypoxia and subsequent hyperoxic reoxygenation, 8% and 100% O2, respectively. Our observations suggest an emerging role for lncRNAs as part of the molecular response to hypoxia-induced damages during perinatal asphyxia. A better understanding of the regulatory properties of BDNF-AS and other lncRNAs may reveal novel targets and intervention strategies in the future.</p

DNS of vertical plane channel flow with finite-size particles: Voronoi analysis, acceleration statistics and particle-conditioned averaging

We have performed a direct numerical simulation of dilute turbulent particulate flow in a vertical plane channel, fully resolving the phase interfaces. The flow conditions are the same as those in the main case of "Uhlmann, M., Phys. Fluids, vol. 20, 2008, 053305", with the exception of the computational domain length which has been doubled in the present study. The statistics of flow and particle motion are not significantly altered by the elongation of the domain. The large-scale columnar-like structures which had previously been identified do persist and they are still only marginally decorrelated in the prolonged domain. Voronoi analysis of the spatial particle distribution shows that the state of the dispersed phase can be characterized as slightly more ordered than random tending towards a homogeneous spatial distribution. It is also found that the p.d.f.'s of Lagrangian particle accelerations for wall-normal and spanwise directions follow a lognormal distribution as observed in previous experiments of homogeneous flows. The streamwise component deviates from this law presenting significant skewness. Finally, a statistical analysis of the flow in the near field around the particles reveals that particle wakes present two regions, a near wake where the velocity deficit decays as 1/x and a far wake with a decay of approximately 1/(x*x).Comment: accepted for publication in Int. J. Multiphase Flo