Bedre nytteverdi av blodkultur ved sepsis

Tema/problemstilling: Vårt kvalitetsforbedringsprosjekt er rettet mot behandling av pasienter med sepsis ved en indremedisinsk avdeling. Målet er å øke nytteverdien av blodkultur for å redusere bredspektret antibiotikabehandling. Kunnskapsgrunnlag: Det er sammenheng mellom bruk av bredspektrede antibiotika og resistensutvikling. Deeskalering, endring av antibiotikabehandlingen til et mer smalspektret regime etter blodkultursvar, er en strategi for å redusere bruk av bredspektrede antibiotika. Deeskalering hos sepsispasienter der blodkultursvaret med resistensbestemmelse tillater det er trygg praksis og anbefales i nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus. Tiltak/kvalitetsindikator: Samtaler med leger på Diakonhjemmet og Ullevål sykehus bekrefter at flere pasienter blir stående unødvendig på bredspektret antibiotikabehandling etter at man har blodkultursvar, og at det kan være potensial for å sette i gang forbedringstiltak. Vi innfører et tiltak som sikrer direkte kontakt mellom mikrobiolog og aktuell kliniker. Vi har valgt indikatorer for å vurdere i hvor stor grad tiltak gjennomføres og positive og negative effekter av tiltaket. Ledelse/organisering: Vi har brukt PUKK-sirkelen og Kotters åtte punkter som verktøy for å strukturere prosjektperioden. Slik kan vi sette fokus på de delene av prosjektet som trenger ekstra oppmerksomhet. Vi vil forankre prosjektet i ledelsen gjennom god informasjon og forankring i sykehusets strategiplan. For å oppnå varig endring i praksis, vil vi blant annet gjennomføre halvårlige målinger etter at prosjektperioden er avsluttet. Konklusjon: Tiltaket vi foreslår bygger på allerede gjeldende systemer og vil kreve lite opplæring og ressurser. Effekten er lett målbar. Kunnskapsgrunnlaget viser også at intervensjoner for formidling av dyrkningssvar ved sepsis kan redusere bruken av bredspektret antibiotika uten skadelige bieffekter. Med bakgrunn i dette vil vi anbefale at tiltaket gjennomføres

Translating knowledge for action against stroke – using 5-minute videos for stroke survivors and caregivers to improve post-stroke outcomes: study protocol for a randomized controlled trial (Movies4Stroke)

Participant timeline. (DOCX 48 kb

Effect of early tranexamic acid administration on mortality, hysterectomy, and other morbidities in women with post-partum haemorrhage (WOMAN): an international, randomised, double-blind, placebo-controlled trial

Background Post-partum haemorrhage is the leading cause of maternal death worldwide. Early administration of tranexamic acid reduces deaths due to bleeding in trauma patients. We aimed to assess the effects of early administration of tranexamic acid on death, hysterectomy, and other relevant outcomes in women with post-partum haemorrhage. Methods In this randomised, double-blind, placebo-controlled trial, we recruited women aged 16 years and older with a clinical diagnosis of post-partum haemorrhage after a vaginal birth or caesarean section from 193 hospitals in 21 countries. We randomly assigned women to receive either 1 g intravenous tranexamic acid or matching placebo in addition to usual care. If bleeding continued after 30 min, or stopped and restarted within 24 h of the first dose, a second dose of 1 g of tranexamic acid or placebo could be given. Patients were assigned by selection of a numbered treatment pack from a box containing eight numbered packs that were identical apart from the pack number. Participants, care givers, and those assessing outcomes were masked to allocation. We originally planned to enrol 15 000 women with a composite primary endpoint of death from all-causes or hysterectomy within 42 days of giving birth. However, during the trial it became apparent that the decision to conduct a hysterectomy was often made at the same time as randomisation. Although tranexamic acid could influence the risk of death in these cases, it could not affect the risk of hysterectomy. We therefore increased the sample size from 15 000 to 20 000 women in order to estimate the effect of tranexamic acid on the risk of death from post-partum haemorrhage. All analyses were done on an intention-to-treat basis. This trial is registered with ISRCTN76912190 (Dec 8, 2008); ClinicalTrials.gov, number NCT00872469; and PACTR201007000192283. Findings Between March, 2010, and April, 2016, 20 060 women were enrolled and randomly assigned to receive tranexamic acid (n=10 051) or placebo (n=10 009), of whom 10 036 and 9985, respectively, were included in the analysis. Death due to bleeding was significantly reduced in women given tranexamic acid (155 [1·5%] of 10 036 patients vs 191 [1·9%] of 9985 in the placebo group, risk ratio [RR] 0·81, 95% CI 0·65–1·00; p=0·045), especially in women given treatment within 3 h of giving birth (89 [1·2%] in the tranexamic acid group vs 127 [1·7%] in the placebo group, RR 0·69, 95% CI 0·52–0·91; p=0·008). All other causes of death did not differ significantly by group. Hysterectomy was not reduced with tranexamic acid (358 [3·6%] patients in the tranexamic acid group vs 351 [3·5%] in the placebo group, RR 1·02, 95% CI 0·88–1·07; p=0·84). The composite primary endpoint of death from all causes or hysterectomy was not reduced with tranexamic acid (534 [5·3%] deaths or hysterectomies in the tranexamic acid group vs 546 [5·5%] in the placebo group, RR 0·97, 95% CI 0·87-1·09; p=0·65). Adverse events (including thromboembolic events) did not differ significantly in the tranexamic acid versus placebo group. Interpretation Tranexamic acid reduces death due to bleeding in women with post-partum haemorrhage with no adverse effects. When used as a treatment for postpartum haemorrhage, tranexamic acid should be given as soon as possible after bleeding onset. Funding London School of Hygiene & Tropical Medicine, Pfizer, UK Department of Health, Wellcome Trust, and Bill & Melinda Gates Foundation

Prevalence of Metabolic syndrome in Indian subcontinent women with PCOS compared to their Caucasian counterparts.

Vårt mål har vært å kartlegge forekomsten av metabolsk syndrom hos norske kvinner med PCOS og sør-asiatiske innvandrer kvinner bosatt i Norge. Studiet vårt bestod av totalt 256 kvinner med PCOS, av disse:2005 norske kvinner og 51 indisk/pakistanske kvinner(IPW). Vi gjorde en retrospektiv identifisering av disse kvinnene i våre kliniske databaser med detaljert registrering av hormonanalyse i denne cohort studien. Resultater: 27.8% av norske kvinner og 54% av IPW kvinner hadde MS,p=0.000. det er ingen forskjell i alder, BMI, eller waist-hip ratio i de to gruppene. Den indiske gruppen viste signifikant høyere insulin nivåer i løpet av en 2 timers oral glukosetoleransetest. Konklusjon: MS og insulinresistens forekom signifikant oftere hos IPW kvinner enn hos norske. Denne høyere forekomsten kan ikke forklares via BMI eller waist-hip ratio, da vi fant ingen signifikant forskjell i disse parametrene i de to gruppene. Forskjellen i prevalensen kan muligens forklares av Yajniks "thin fat Indian" teori som forklares av epigenetikk. Den høye prevalensen av MS blant IPW kvinner bosatt i norge indikerer at bosted har ingen effekt