A SEIR-model of the Covid-19 Pandemic; Developed, Optimized and Explained.

Masteroppgave i matematikkMAB399KMAMN-MA

Long-term changes in the Nordic Seas' hydrographic structure and overflow waters

A collection of historical hydrographic data was used to examine the hydrographic properties of the water masses in the Nordic Seas from 1950 to 2018, with particular focus on the dense overflows from the Nordic Seas. Around 1980 a warming trend commenced in the Greenland Sea. The main reason for this warming trend was most likely due to the cessation of deep convection there in the 1980s. From the Greenland Sea this warming trend spread to the other basins in the Nordic Seas, which started warming at a later time. The other basins started to warm because of inflowing water masses originated from the Greenland Sea. As a consequence widespread structural change in the hydrography of the Nordic Seas has taken place, in particular a deepening of isopycnals and an increase in the volume of lighter water masses. The currents supplying the densest overflow waters to the Greenland-Scotland Ridge, the North Icelandic Jet to Denmark Strait and the Iceland-Faroe Slope Jet to the Faroe Bank Channel, have become warmer and more saline since the middle of the 1990s.Masteroppgave i meteorologi og oseanografiGEOF399MAMN-GEO

Behavioral reactions to H2S in farmed Salmon

I resirkulerende akvakulturanlegg kan dannelse av hydrogensulfid (H2S) føre til akutt massedød av laks. Det er begrenset med kunnskap om hvordan fisk reagerer på H2S ved lave konsentrasjoner. Automatisk tolking av adferd og adferdsovervåking ved hjelp av AI er i fremmarsj som et verktøy for å identifisere positive og negative produksjonsbetingelser. I dette masterprosjektet undersøkes hvilke nivåer av H2S som post-smolt laks (Salmo salar) unnviker. Dette ble undersøkt ved at posisjonen til laksen i to laminære vannstrømmer ble overvåket, samtidig som H2S-konsentrasjonen ble økt i den ene av vannstrømmene. Adferdsundersøkelsen ble utført i et to-valg tanksystem (Loligo inc.) som besto av et 32 cm x 40 cm testkammer med to parallelle strømmer. Prosenten av tiden fisken tilbrakte i hver strømsone ble målt for hver 15. minutts periode etter at H2S ble tilsatt. Hver fisk ble filmet i maks 90 minutter. Laksens unnvikelse mot H2S ble kalkulert som prosenten av tiden fisken tilbrakte i sonen hvor H2S ikke ble tilsatt. Resultatet viste at når laks ble utsatt for økende nivåer av H2S, så tilbrakte fisken mindre tid i H2S sonen. Resultatet indikerte også at H2S-konsentrasjonen som frembrakte fluktrespons lå mellom 1-2.7 mikroM. Det har nylig blitt funnet at H2S konsentrasjon over 1.8 mikroM frembringer respirasjonsproblemer hos post-smolt atlanterhavslaks. Dette demonstrerer en potensiell bruk av adferdsforandringer assosiert med økende H2S nivåer for å generere varselsignaler før toksisitet blir oppnådd. Derfor kan adferdsreaksjoner til akutt H2S forgiftning potensielt være del av et monitoringssystem for skadelige H2S nivåer i RAS. Adferdsresponsen som ble observert i denne undersøkelsen, sammen med mitigasjonstiltak, kan være en mulig strategi for å minke dødelighet knyttet til økt H2S i akvakultur

«Det er hvem jeg er» Tegnspråklige døve elevers sosiale vilkår i skoler tilrettelagt for døve og hørselshemmede

Opplæring for døve og hørselshemmede elever har de siste tiårene hovedsakelig foregått i ordinære skoler. Da de statlige døveskolene ble lagt ned og opplæringen overført til kommunene, møtte dette kraftig kritikk og motstand i tegnspråk- og døvemiljøet, så vel som i politikken. Bekymringene gjaldt særlig hvilke konsekvenser det ville få for denne elevgruppen, dersom tegnspråkkompetansen ble spredt over hele landet. Svekkelse av tegn-språkmiljø i skolen gjorde at mange stilte spørsmål ved elevgruppens fremtidige språklige, sosiale og faglige utbytte i skolen. Bekymringene som den gang kom frem, kan på mange måter se ut til å fremdeles være gjeldende knyttet til dagens skole for denne elevgruppen. Samtidig eksisterer det fremdeles enkelte skoletilbud som tilrettelegger spesielt for denne elevgruppen. Målet med studien er å belyse tegnspråklige døve elevers situasjon i skolen, ved å undersøke hvordan de selv opplever sine sosiale vilkår i de skolene som fremdeles skal være best tilpasset deres språklige behov. Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor jeg har brukt semi-strukturerte intervju som metode. Utvalget består av fire ungdomsskoleelever fra to ulike skoler. Studien viser at de døve ungdommene i denne studien er positive til å bruke tegnspråk og at de opplever å ha venner og et godt sosialt liv på skolen. Samtidig er det forskjeller, noe som kan knyttes til ulike språkmiljøer ved de to skolene. Ved den ene skolen, hvor kun en liten andel av elevene er døve, kommer det i større grad frem opplevelser av språkbarrierer og bruk av tegn-til-tale. Ved den andre skolen, hvor alle elevene er døve, kommer det i større grad frem beskrivelser av et tegnspråklig miljø. Samtidig kommer det her frem at elevenes forhold til hørende elever ved en naboskole er preget av distanse og konflikt. Som teoretisk rammeverk benyttes Ortners (2006) forståelse av aktørskap, interseksjonalitet og Barths (1998) tenkning om grenser mellom grupper. I diskusjonen viser jeg ulike former for aktørskap hos elevene, og identifiserer tegnspråk og sosial deltagelse som deres to hovedprosjekter. Ved å bruke teorier om grenser mellom grupper, diskuterer jeg perspektiver på opprettholdelsen av grenser mellom «oss» og «dem». Grensenes funksjon diskuteres, hvor de sees som å bidra til en forståelse av seg selv i møte med andre. Nøkkelord: aktørskap, tegnspråk, døve, hørselshemmede, sosiale vilkårEducation for deaf and hard-of-hearing pupils has in the last decades increasingly taken place in mainstream schools. The decision to close down the state-run schools for deaf pupils and transfer the responsibility to the municipalities, was met with hard criticism and opposition from the deaf community, the sign language community, as well as from other political actors. The critisism was particularly concerned with the consequences of spreading the sign language competence across the country. A weakened sign language environment in local schools caused many to question the future linguistic, social and academic benefits for deaf students. These concerns still exist. However, there are some schools also today that are specifically concerned with the needs of deaf pupils. The aim of this study is to shed light on the situation of deaf pupils who use sign language, by examining how they experience their social conditions in schools that are supposed to meet their linguistic needs. The study has a qualitative approach, where I have used semi-structured interviews. The participants are four deaf students from two different secondary schools. The study shows that the participants have a positive attitude to using sign language, and that they experience having friends and a good social life at school. Still, they have different experience which can be linked to the different language environments at the two schools. At one of the schools, where only a small proportion of the pupils are deaf, the pupil experience language barriers and much use of “sign-supported-speech.” At the other school, where all the pupils are deaf, the participants give clearer descriptions of a sign language environment. At the same time, the pupils’ relationship with hearing pupils at a neighboring school is characterized by distance and conflict. In this thesis, Ortner’s (2006) theorizing of agency is used as a theoretical framework, as well as intersectionality and Barth’s (1998) perspectives on boundaries between groups. In the discussion, I show different forms of agency among the participants, where I identify sign language and social participation as their main projects. Using theories of boundaries between «us» and «them», I discuss the function of these boundaries, which can be seen as a means to understand oneself in meeting with others. Key words: agency, sign language, deaf, heard-of-hearing, social conditionsMasteroppgåve i spesialpedagogikkSPED395MAPS-SPEDMAPS-PE

Iodine concentration in tap water, mineral water, and coffee

Sufficient iodine intake is important for thyroid function and, particularly, among women of reproductive age. Water is a universal component of the diet and could be an important source of iodine. Iodine concentration in drinking water varies geographically. It is therefore of nutritional interest to explore the variation and the contribution of iodine from water and beverages.publishedVersio

Det vanskelige moderskapet. En utforsking av mødrenes situasjon i Cora Sandels "Bare Alberte" (1939) og Monica Isakstuens "Vær snill med dyrene" (2016)

Denne oppgaven tar for seg Cora Sandels Bare Alberte fra 1939, og Monica Isakstuens Vær snill med dyrene fra 2016, der begge romanene har mødre som hovedperson. Målet er å studere hvordan skjønnlitteratur bidrar til diskusjonen omkring moderskap på to ulike historiske tidspunkt. Jeg argumenterer for at skjønnlitteratur øker og nyanserer vår forståelse av mødres situasjon. I analysen av Bare Alberte tar jeg utgangspunkt i karakterutviklingen og hvordan de ulike mødrestemmene kaster lys over Albertes erfaringer. I møte med dem blir hennes tanker og følelser som mor tydelig. Når jeg analyserer Vær snill med dyrene tar jeg derimot utgangspunkt i tekstens form og de gjentatte motivene, da romanens kaleidoskopiske struktur i særlig grad synliggjør Karens moderskapserfaringer og refleksjoner. Avhandlingen redegjør for ulike feministiske undersøkelser av mødre med bidrag fra Simone de Beauvoir, Adrienne Rich, Julia Kristeva og Patrice DiQuinzio. Selv har jeg latt meg inspirere av dagligspråksfilosofien, og jeg har derfor ikke hatt som mål å utvikle en generell og sammenhengende teori om moderskap. Jeg lar heller innsiktene fra de ulike teoretikerne gå i dialog med de konkrete eksemplene på morserfaringer som kommer frem i romanene. Jeg har funnet ut at begge romanene synliggjør og problematiserer de ulike og motstridende diskursene, og dermed ideologiene som preger moderskap og familieforståelse. Hverken Alberte eller Karen føler at de klarer å leve opp til forventningene som stilles til dem som mor, og det er heller ikke plass til deres reelle morserfaringer i idealene som de møter. Det er 77 år som skiller utgivelsene av bøkene, og selv om mødrene i de to romanene deler erfaringer i kraft av sin morsrolle, er deres situasjon på andre punkter forskjellige. Analysen konkluderer med at man umulig kan lage én enhetlig teori som omfatter alle mødre, da funnene i de teoretiske og de skjønnlitterære undersøkelsene er uensartede og inkompatible. I stedet er det viktig å lytte til de enkelte stemmene i spesifikke kontekster.This dissertation revolves around Cora Sandel`s Bare Alberte from 1939 and Monica Isakstuen`s Vær snill med dyrene from 2016, where both novels have mothers as main characters. My purpose is to study how fiction contributes to motherhood discussions at two different historical moments. I argue that fiction both enhaces and nuaces our understanding of the situation of mothers. My analysis of Bare Alberte is based on the development of the main character and how the different voices of the mothers illuminate Alberte`s experiences, as her thoughts and emotions as a mother clearly becomes evident in their presence. When analyzing Vær snill med dyrene on the other hand, I base it on the novel´s form and the repeated motives as it is its kaleidoscopic structure in particular that higlights Karen´s reflections and motherhood experiences. This thesis accounts for different feminist investigations of motherhood, with contributions from Simone de Beauvoir, Adrienne Rich, Julia Kristeva and Patrice DiQuinzio. I have been inspired by ordinary language philosophy, and therefore I have never had any intentions of developing a unitary and totalizing theory of motherhood. I have rather let the insights of the different theorists enter into dialogue with the specific examples of motherhood experiences as they appear in the novels. I have discovered that both novels illuminate and problematize the different and conflicting discourses, and thus the ideologies that characterize motherhood and the comprehension of family. Neither Alberte nor Karen feels able to live up to the expectations they meet as mothers, and there is no room in the ideals they encounter for their actual experiences as mothers. 77 years separates the book releases, and even though they share some experiences by the virtue of their mother roles, their situations are different in other aspects. This analysis concludes that it is impossible to create a unitary and totalizing theory that incorporates all mothers, as the findings of the investigations in both fiction and theory are incongruous and incompatible. Instead, it is important to listen to the variety of voices in specific contexts.Mastergradsoppgåve i nordisk språk og litteraturMAHF-LÆNOMAHF-NORDNOLISP35

Validation and Determination of 25(OH) Vitamin D and 3-Epi25(OH)D3 in Breastmilk and Maternal- and Infant Plasma during Breastfeeding

Vitamin D deficiency in pregnant women and their offspring may result in unfavorable health outcomes for both mother and infant. A 25hydroxyvitamin D (25(OH)D) level of at least 75 nmol/L is recommended by the Endocrine Society. Validated, automated sample preparation and liquid chromatography-tandem mass spectrometry (LC-MS/MS) methods were used to determine the vitamin D metabolites status in mother-infant pairs. Detection of 3-Epi25(OH)D3 prevented overestimation of 25(OH)D3 and misclassification of vitamin D status. Sixty-three percent of maternal 25(OH)D plasma levels were less than the recommended level of 25(OH)D at 3 months. Additionally, breastmilk levels of 25(OH)D decreased from 60.1 nmol/L to 50.0 nmol/L between six weeks and three months (p < 0.01). Furthermore, there was a positive correlation between mother and infant plasma levels (p < 0.01, r = 0.56) at 3 months. Accordingly, 31% of the infants were categorized as vitamin D deficient (25(OH)D < 50 nmol/L) compared to 25% if 3-Epi25(OH)D3 was not distinguished from 25(OH)D3. This study highlights the importance of accurate quantification of 25(OH)D. Monitoring vitamin D metabolites in infant, maternal plasma, and breastmilk may be needed to ensure adequate levels in both mother and infant in the first 6 months of infant life.publishedVersio

«Du er så ung som din tro, så gammel som din tvil»

Norge står overfor en demografisk utvikling hvor eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Undersøkelsen tar utgangspunkt i vår interesse av å kartlegge eldre arbeidstakeres egen mestringstro- og selvoppfatning, og hvorvidt ytre faktorer i organisasjonen kan ha en påvirkning på dette. Befolkningen blir eldre, behovet for arbeidskraft øker og det vil være viktig å inkludere eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Dette kan legge føringer for at den høye yrkesaktiviteten opprettholdes, noe som kan medføre at eldre arbeidstakere blir i arbeid lengre enn de ellers ville gjort. Dette har ført til et ønske om å undersøke eldre arbeidstakeres subjektive opplevelse av seg selv i arbeidslivet. Dette har gitt oss følgende problemstilling: “Hvilke faktorer påvirker eldre arbeidstakeres oppfatning av seg selv som ressurs og arbeidskraft?” Vi anså det som mest hensiktsmessig å benytte et intensivt forskningsdesign og en kvalitativ forskningsmetode. Ved hjelp av kvalitative dybdeintervjuer og en semistrukturert intervjuguide ga vi respondentene frihet til å uttrykke seg og dele sine oppfatninger. Hovedtemaene i intervjuguiden baserer seg på fire ulike faktorer; motivasjon for å mestre, personlig utvikling, tilhørighet og felleskap samt nye kompetanseområder og teknologi. Vi opplevde å få dyp og detaljert informasjon som ga oss et godt utgangspunkt for videre analyse. Resultatene viser at flere av våre respondenter trekker frem faktorer som lang erfaring, trygghet i arbeidet, autonomi, tillit fra leder og mulighet til personlig utvikling som avgjørende for hvordan de anser seg selv som en bidragsyter til bedriften. Dette er dermed utgangspunkt for vår teori og analyse. Et av hovedfunnene er at erfaring og trygghet i arbeidet skilte seg mest ut. I tillegg til dette, opplever ikke våre respondenter seg selv som en “eldre arbeidstaker” - da de har mange år igjen hvor de kan bidra positivt til bedriften