Foreldresamarbeid: "Hvordan opplever ansatte i NN barnehage endringer i samarbeid med foreldre?"

I løpet av mine praksisperioder i studiet har foreldresamarbeid vært et av de fagområdene jeg har likt godt å jobbe med. Jeg synes det har vært spennende å møte og bli kjent med ulike foreldre, og sett verdien av å knytte gode relasjoner basert på hva som opptar de mest – barnet sitt. Samtidig opplever jeg at foreldresamarbeid er noe mange medstudenter ser på som utfordrende, og dette har fått meg til å reflektere over hva det er med foreldresamarbeid som oppleves som vanskelig? Hva kreves det av barnehagelæreren for å skape et godt foreldresamarbeid? Mye har skjedd i norsk barnehagesektor etter at den første barnehageloven kom i 1975. Når det gjelder foreldresamarbeid vil det være vesentlig å trekke frem formålsparagrafen fra 2010, som presiserer kravet til samarbeid mellom foreldre og personalet i barnehagen: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Barnehageloven, 2005, § 1). Videre står det i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 22) at god dialog og informasjonsutveksling med foreldrene skal sikre foreldrenes rett til medvirkning i tilretteleggingen av tilbudet, og at samarbeidet alltid skal ha barnets beste som mål. Med nesten full barnehagedekning speiler foreldrene mangfoldet i samfunnet, noe som innebærer at barnehagen møter langt flere og ulike foreldre enn tidligere. Når vi snart skal ut i arbeid som barnehagelærere vil vi kunne møte foreldre med ulike krav og forventninger, eller foreldre som ønsker gode råd i oppdragerrollen. Dette er en av grunnene til at jeg ønsker å få mer kunnskap om hvordan vi kan skape gode relasjoner til foreldrene, og hvordan vi kan fremstå som trygge og tillitsfulle samarbeidspartnere. Som Lysebo & Bratt (2017, s. 3) påpeker vil relasjonene som skapes mellom barnehage, foreldre og barn danne grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.publishedVersionBNBAC390

Law after July 22, 2011: Survivors, Memory and Reconstruction

Source at https://www.prio.org/publications/12987.​While the criminal law and security governance aspects of the July 22 terror attack in Norway have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. ​The slow workings of the law mean that the aftermath of July 22 is still unfolding in different legal processes. This PRIO paper carves out a socio-legal research agenda intended to bridge the aforementioned knowledge gap. In so doing, it identifies various aspects of how the law deals with survivors, their families and the bereaved. It also addresses the legal debates over memorials and the reconstruction and securitization of the Norwegian Government Quarter. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on “ordinary law” must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and sets limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around July 22

Sampling planktonic salmon lice in Norwegian fjords

Risk of mortality of wild salmon caused by salmon lice is used as an index for managing aquaculture production in Norway and is based on monitoring of lice attached to wild salmonids and modelled concentrations of lice larvae in fjords. Direct sampling of lice from Norwegian waters to determine concentrations has never been published scientifically and has been considered non-feasible for monitoring purposes. Here we tested 4 different methods for sampling planktonic salmon lice copepodids. Salmon lice were found using all 4 methods with highly variable concentrations related to volume of filtered water with the different methods and patchy and variable distribution of lice within the fjords. Comparison between modelled and sampled lice concentrations showed variability within the same range and aspects of patchiness, and that the modelled concentrations were mostly lower than observed. We conclude that planktonic salmon lice can be sampled in Norwegian fjords with standard zooplankton sampling methods. Development of monitoring programmes of planktonic lice is possible but will demand a large amount of resources if implemented along the entire coast, because extensive sampling programmes and manpower for analysing samples are required to be able to capture the high spatiotemporal variability and patchy distribution of salmon lice. This calls for further development and use of modelling as a primary tool for national monitoring and management purposes. For further investigations of the effects of infestation pressure on wild salmonids, sampling combined with numerical modelling can provide valuable information.publishedVersio

Diabetes related risk factors did not explain the increased risk for urinary incontinence among women with diabetes. The Norwegian HUNT/EPINCONT study

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Previous studies have shown an association between diabetes mellitus (DM) and urinary incontinence (UI) in women, especially severe UI. The purpose of this study was to investigate whether diabetes related variables could explain this association.</p> <p>Methods</p> <p>The study is part of the EPINCONT study, which is based on the large Nord-Trøndelag Health Study 2 (HUNT 2), performed in the county of Nord-Trøndelag, Norway, during the years 1995 - 1997. Questions on diabetes and UI were answered by a total of 21 057 women aged 20 years and older. Of these 685 were identified as having diabetes, and thus comprise the population of our study. A variety of clinical and biochemical variables were recorded from the participants.</p> <p>Results</p> <p>Blood-glucose, HbA1c, albumine:creatinine ratio (ACR), duration of diabetes, diabetes treatment, type of diabetes, cholesterol and triglycerides did not significantly differ in women with and without UI in crude analyses. However, the diabetic women with UI had more hospitalizations during the last 12 months, more homecare, and a higher prevalence of angina and use of oestrogene treatment (both local and oral/patch). After adjusting for age, BMI, parity and smoking, there were statistically significant associations between any UI and angina (OR 1.89; 95% CI: 1.22 - 2.93), homecare (OR 1.72; 95% CI: 1.02 - 2.89), and hospitalization during the last 12 months (OR 1.67; 95% CI: 1.18 - 2.38). In adjusted analyses severe UI was also significantly associated with the same variables, and also with diabetes drug treatment (OR 2.10; 95% CI: 1.07 - 4.10) and stroke (OR 2.47; 95% CI: 1.09 - 5.59).</p> <p>Conclusion</p> <p>No single diabetes related risk factor seems to explain the increased risk for UI among women with diabetes. However, we found associations between UI and some clinical correlates of diabetes.</p

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i 2018 - Sluttrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2018 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet. Det var like stor vekt på utvandrende laksesmolt som i 2017, men økt innsats på sjøørret, med fiske i alle de 13 produksjonsområdene i to runder på to uker. Feltarbeidet i NALO startet 30. april i Sør-Norge og ble avsluttet 12. august i Finnmark. I ca. fire uker ble det utført pelagisk tråling etter utvandrende laksesmolt i henholdsvis; Rogaland, Hardanger, Sognefjorden, Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og Altafjorden. Grunnet sen smoltutvandring ble tråling i Alta forskjøvet med vel en uke. Ruse/garnfangst av sjøørret ble gjennomført i to perioder på en rekke stasjoner langs hele kysten. Første periode ble gjennomført kort tid etter forventet utvandringstidspunkt for laksesmolt i området, og hadde som mål å kartlegge smittepresset av lakselus i dette tidsrommet. Videre ble periode to gjennomført omtrent en uke etter at første periode ble avsluttet. Det ble i tillegg benyttet vaktbur i en eller flere perioder i flere av de samme fjordsystemene som ble undersøkt med tråling, og i tillegg i ytre Namsenfjord/Vikna. Det er gjort en foreløpig vurdering av effekten på villfisk ved å bruke grensen mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt hos fisken som indikasjon på begynnende negativ fysiologisk effekt. En har benyttet begrepene lite, moderat og mye for å vurdere mengden lakselus registrert på villfisk i de ulike områdene. Resultatene og vurderingene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017 – Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2017

publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren og sommeren 2018 – Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2018

Statusrapport fra overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk 2018. Rapporten inneholder foreløpige data fra postsmolttråling etter laks og ruse-/garnfangst etter sjøørret i perioden 30. april til 9. august. Presenterte data er foreløpige og vil oppdateres og kvalitetssikres gjennom høsten 2018.Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren og sommeren 2018 – Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2018publishedVersio