Felles kurstilbud for pasient og behandler innen psykisk helsevern, Sykehuset Telemark, HF, Psykiatrisk klinikk, seksjon for rehabilitering

Bakgrunn Hensikten med denne studien er å evaluere et felles kurstilbud i myndiggjøring og bedringsprosesser som ble gjennomført ved Sykehuset Telemark HF, Psykiatrisk klinikk under betegnelsen ”Felles kurstilbud for pasienter og behandlere”. Særlig ville en utforske hvordan organiseringen og innholdet i kurset fremsto for både pasienter og behandler, samt hvilket utbytte og nytte de ønskede målgruppene har hatt gjennom kurstilbudet. Sykehuset Telemark har ønsket en evaluering av kurstilbudet innen 1. juni 2012. En forskningsbasert evalueringsstudie er gjennomført av Institutt for forskning innen rus og psykisk helse (IFPR), Høgskolen i Buskerud. Problemstilling Evalueringen retter seg mot pasienter og terapeuter i prosjektet i perioden høsten 2011. Forskningsspørsmålene for studien var: 1. Hvordan vil du som pasient eller terapeut beskrive dine erfaringer med det faglige og organisatoriske innholdet i det felles kurstilbudet i myndiggjøring og bedringsprosesser ved Psykiatrisk klinikk? 2. Hvordan vil du som pasient eller terapeut beskrive at kurset har bidratt til bevisstgjøring om egen delaktighet og rolle i bedrings- og mestringsprosessene? Metode Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ gjennom et semistrukturert fokusgruppeintervju som ble gjennomført høsten 2012. Det deltok i alt 9 personer, fire pasienter og fem terapeuter. Fokusgruppeintervjuet ble analysert gjennom en hermeneutisk innholdsanalyse. Funn Funnene er organisert i 11 hovedtemaer: 1. Gjenkjennende likeverd og usikkerhet, 2. Fellesskapets krefter og muligheter, 3. Å være en person – ikke pasient eller terapeut, 4. Trygghet, tillit og tap av kontroll, 5. Stedets mulighetsbetingelser, 6. Nærhet og lyttende samvær, 7. Å gjøre endring og anderledeshet, 8. Kursets innhold og prosess, 9. Arena for læring – fremtredelser og valg, 10. Fremtiden etter kurset og 11. Personlig profesjonalitet. Konklusjoner Basert i studiens forskningsspørsmål, er det grunnlag for å konkludere med følgende: 1. Deltakerne, både pasienter og terapeuter har erfart at kurset har hatt avgjørende betydning i deres personlige og gjensidige prosesser knyttet til empowerment og recovery. 2. Den rene og enkle struktur og organisering avstudiekurset er et eksempel på hvordan det enkelt kan gjøres for å bringe brukermedvirkning, fagpersoners og pasienters roller og kompetanse knyttet til empowerment og recovery på dagsorden. Kurset er et meget godt og velegnet eksempel på kvalitetsutvikling og tjenesteutvikling på et konkret plan. 3. Tradisjonelle opplæringsprogrammer som er utformet med parallelle kurs for henholdsvis terapeuter og pasienter på deres respektive og ulike arenaer vil gå glipp av gjensidighet, deling og bevissthet omkring deres felles menneskelighet som dette kurset har kunnet tilby. 4. Resultatene fra denne studien kan gi verdifulle bidrag til arbeidet med å styrke og videreutvikle samarbeidende praksiser i tjenestene i psykisk helsevern og rusbehandling. Særlig gjelder dette deltakernes kunnskaper om at kurset ga innsikt om behovet for å arbeide sammen på en rekke og ulike måter. 5. Valg av sted og kontekst for gjennomføring av kurset synes å være meget betydningsfullt for opplevesene av kurset. Tilrettelagte møteplasser og agendaer utenfor det profesjonelle domenets kontroll syntes å hjelpe både terapeuter og pasienter til å løsne opp og vise seg frem for hverandre på nye måter. Begge parter inntok roller mer som medmennesker og borgere som muliggjorde felles refleksjon om meninger, liv og terapi. 6. Pasientene opplevde å være aktive kunnskapstilbydere gjennom kurset og slik sett kunne bidra til tjenesteutvikling ved å fokusere på sammenhenger og innholdet i den terapeutisk prosessen sammen med terapeutene. Pasientene opplevde seg som anerkjente og verdsatte medlemmer av gruppen og sett på som ansvarlige personer med viktig kunnskap og erfaringer som kan gi vekst og utvikling for pasienter så vel som terapeuter. 7. Studiens sentrale resultat er at kurset gav deltakerne erfaringer og opplevelser med å se hverandre mer som mennesker med sterke og svake sider. Dette var svært positivt for den terapeutiske relasjonen. Oppdagelsen, gjenkjennelsen og erfaringen av den felles menneskelighet var slående

Profiles of and practices in crisis resolution and home treatment teams in Norway: a longitudinal survey study

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Crisis resolution and home treatment (CRHT) is one of the more recent modes of delivering acute mental health care in the community. The objective of the study was to describe the standardizations and variations in the CRHT teams in Norway in order to gain knowledge regarding the structures and processes of CRHT teams.</p> <p>Methods</p> <p>A longitudinal survey of five CRHT teams in Norway was carried out for a period of 18 months with two sets of questionnaires-one for CRHT team profiles for a bi-yearly survey and the other for services and practices of CRHT teams for a monthly survey.</p> <p>Results</p> <p>The five CRHT teams were configured by a set of common basic characteristics in their operations, while at the same time were variant in several areas of the teams' structures and processes. Significant differences among the teams were evident in terms of the structural aspects such as service locality, staffing and team make-up, caseload, service hours, and travel time, and the process aspects such as the number of referrals received, referral source, admission, service duration, and discharge destination. These variations are reflected upon the perspectives regarding the nature of mental health crisis, the conflicting policies in mental health services, and the nature of home-based mental health care.</p> <p>Conclusions</p> <p>The diversity in the way CRHT teams are established and operate needs to be examined further in order to understand the reasons for such variations and their impact on the quality of services to service users and in relation to the total mental health service system in a community.</p

Mutual learning: exploring collaboration, knowledge and roles in the development of recovery-oriented services. A hermeneuticphenomenological study

publishedVersio

"Uten oss går det ikke"- pårørendes erfaringer med psykisk krise

Artikkelen tar opp temaet pårørende som en ressurs.Pårørendes situasjon har tradisjonelt vært lite ivaretatt og inkludert i psykiske helsetjenester (Sosial- og helsedirektoratet 2008; Aare 2010). Historisk har det vært liten faglig og forskningsmessig oppmerksomhet rundt hvordan pårørende bidrar i samarbeidet med tjenesteapparatet. Pårørende har sjeldent blitt oppfattet som en støttespiller for sitt familiemedlem eller som personer med behov for informasjon eller bistand

Implementing individual placement and support in Norway. From vocational rehabilitation to an employment scheme

We explore the implementation and development of individual placement and support (IPS) in Norway. IPS is an evidence-based practice for supporting people experiencing mental illness to obtain and maintain competitive employment. Implementation of IPS into routine practice has been challenged by different paradigms in vocational rehabilitation, health and welfare policies. Data were mainly collected through individual and joint interviews of IPS experts and key stakeholders involved in the implementation of IPS. Data were analysed using thematic analysis. Three themes were derived from the analysis, representing different phases in the implementation process: (1) seeking a way to meet unmet need in work and mental health practice, (2) gathering knowledge and national evidence, and (3) embedding IPS into routine practice. The study demonstrates how health and welfare policy gradually developed IPS from vocational rehabilitation to a mainstreamed welfare employment scheme. This development may secure the future of IPS in Norway. However, the implications for practice in the longer term are unknown. Our study provides insight into how implementation of an evidence-based practice both influences and is influenced by national policymaking