“Does She Speak Norwegian?” Ethnic dimensions of hierarchy in Norwegian health care workplaces

This article highlights implications of two aspects of glocalisation - migration and New Public Management - at different levels in the Norwegian health care sector. They meet in the concept of competence, the central principle of hierarchisation in this sector. ‘Norwegianness’ emerges as an important informal competency, while there is a need for allowing the conceptual alignment of ‘migrancy’ with medical competence. Most immigrants who are not able to align themselves with ‘Norwegianness’ hit what Nirmal Puwar calls the ‘concrete ceiling of race’, while a few manage to find jobs further up through assimilating into pre-existing schemas of ‘Norwegianness’. This may lead to a loss of competencies useful in a diverse society. In the absence of political will to counteract this tendency, it is likely to cause growing inefficiency in the sector

Lise Widding Isaksen (red.): Global care work â Gender and Migration in Nordic Societies.

Kvinne er kvinne verstBokens forside viser en ung kvinne, kanskje filippinsk, som sitter på et tog og stirrer ut av vinduet. Hun er underveis. Bildet er sammenstilt med et nærfotografi av en sånn lapp som vi finner inni nye klesplagg, der det står på alle språk og med internasjonale symboler hvordan plagget skal vaskes. Det er en god forside, og den antyder samtidig hvor boken legger sin hovedtyngde, nemlig på det som gjerne kalles husarbeid. Boken handler dermed ikke like mye om all slags omsorgsarbeid

'Har vi hatt leksehjelp nå?' Sosial utjevning når alle skal med

I en kompleks verden får tiltak og ordninger ofte andre virkninger enn planlagt, fordi det skjer uforutsette ting i omgivelsene. Det kan også være paradokser innebygd i den enkelte ordning som gjør at resultatene ikke blir som forutsatt. I så fall kan selve implementeringen av ordningen preges av dilemmaer som må løses gjennom prioriteringer og kompromisser. I 2010 innførte regjeringen rett til leksehjelp for alle barn i grunnskolens 1.-4. trinn. Vi ser i denne artikkelen nærmere på hvordan ordningen ble implementert og praktisert på fire skoler, og spør hva som skjer når man i skolen skal nå frem til alle elever med det samme tilbudet, og samtidig bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom dem. I artikkelen gir vi en kort bakgrunn for innføringen av leksehjelpsordningen, og viser hvordan den tolkes ulikt av ulike aktører. Vi avdekket at leksehjelpsordningen bærer i seg en spenning mellom det å skulle ”favne om alle elever” og samtidig ”bidra til sosial utjevning”. Lokale tilpasninger til dette spenningsforholdet resulterte i svært ulik praksis i skolene. De økonomiske rammene for ordningen ga ikke rom for både høy voksentetthet og høy pedagogisk kompetanse i leksehjelpen. Dermed måtte skolene velge og tilpasse sine valg i spenningsfeltet mellom disse godene etter hva som framsto som mulig å få til, og hvilke hensyn som var viktigst i den lokale konteksten. I artikkelen viser vi hvordan disse forskjellene kan forklares som resultater av valg og prioriteringer som gir ulike praktiske løsninger på ordningens innebygde paradoks

Introduktion: Corona-etnografier

Oversigt over nummeret

FOOD2GATHER: What is migrants’ food all about in Europe? A media discourse analysis through the lens of controversies

This report is part of the HERANET funded project FOOD2GATHER. The project aims at understanding the question of integration/exclusion of migrants through foodscapes. An important step in this direction is to analyse the contextual framework within which food-related practices, norms and values are embedded in European societies. Food controversies that have raised and have been reported in the media since the “2015 migrants’ crisis” across Europe can reveal important aspects related to such norms and values and indicate possible tensions and compromises. This report presents and discusses relevant food controversies that occurred in the six countries participating in the study (Belgium, France, Germany, Italy, Norway, and the Netherlands). This will generate a contextual overview of the integration/exclusion of migrants through foodscapes. Controversy has been used as a tool and a scanner. Each of the six FOOD2GATHER teams provided two relevant controversies that have reached media attention in the last ten years. One of the two had to be related to halal food. The analysis of the controversies has been conducted by identifying issues they tackled, agents they involved, (public) spaces and situations in which controversies took place and what they produced. A comparative analysis of relevant variables related to migrations, such as the geopolitical position of the countries, organization of reception and food provision, has been conducted as well. The six countries included in the study have different traditions related to migration and have been exposed to the “migrants’ crisis” in different ways. These differences are reflected in the proposed controversies. However, some common traits tend to emerge and reveal power relationships within societies that are different or shared by the countries involved in the project. We show that these power relationships particularly deal with the right to food, citizens’ commitment, identity, the place of religion, animal welfare and political issues. Our study indicates that analysing controversies adds an important dimension to the study of foodscapes. Food controversies that reach the media attention are seldom something migrants have brought up themselves. The migrants’ representation in the media based on food controversies indicated that migrants are given little opportunity to negotiating values and practices, as norms about “the right” quantity and quality of food tend to reproduce the food model of the country they migrate to, also when there is a “positive” focus on ethnic business. To better understand these dynamics, we propose the concept of “food encounters” and illustrate how the type of food encounters can play a role in how foodscapes could evolve or even emerge.Consumption Research Norway (SIFO), OsloMe

Små barns hverdager i asylmottak

Små barns hverdager i asylmottak ligger langt unna hverdagen for andre barn i samme aldersgruppe i Norge. Foreldrene er fattige, tilværelsen preget av midlertidighet, usikkerhet og mangel på struktur, og boforholdene er dårlige. Barn som bor i asylmottak befinner seg i skjæringspunktet mellom innvandringspolitikk og barne- og velferdspolitikk. Innvandringspolitiske hensyn brukes for å begrunne den svært lave levestandarden, som er vanskelig å forsvare i et barnepolitisk perspektiv. De fire artiklene som er samlet i denne rapporten, er tidligere publisert i ulike tidsskrifter, og belyser situasjonen til små barn som bor i asylmottak fra flere vinkler. Rapporten er i hovedsak basert på feltarbeid utført i 2006 blant barn 0-6 år i to asylmottak: ett transittmottak og ett ordinært mottak. Prosjektet «Små barns hverdager i asylmottak» inngår i NOVAs strategiske instituttprogram Barneforskning

Alt er relativt: ytelser til barnefamilier i norske asylmottak, 1989–2017

Denne artikkelen tar for seg økonomiske rammer for barnefamilier i asylmottak i perioden 1989 til 2017. Det finnes ikke studier av langsiktige konsekvenser av fattigdom for barn og unge i asylmottak. Det meste som utføres av forskning på denne gruppa er finansiert av forvaltningen, og politiske behov for aktuell og tiltaksrettet kunnskap kan dermed overskygge nødvendigheten av å se langsiktige virkninger. En dokumentgjennomgang viser at i hele perioden har barn som har tilbragt viktige deler av sin oppvekst i asylmottak vært fattige, med en reduksjon i kjøpekraften på 20 % fra 1989 til 2016. Endringer i ankomsttall og i politisk klima har i noen grad påvirket hvordan ytelsene til familiene deres har blitt regulert og begrunnet, i en balansegang mellom «nøkternt» og «forsvarlig», det vil si mellom innvandrings- og sosialpolitikk. Fra 2015, da satsene for ytelser til beboere i asylmottak ble redusert som en del av innstrammingene grunngitt med «flyktningkrisen», skjedde det noe nytt med begrunnelsene. Balansen mellom forsvarlighet og nøkternhet framsto nå for første gang som irrelevant. Det eneste eksplisitte sammenligningsgrunnlag ble tilbud til beboere i asylmottak i andre europeiske land

Dealing with Difference: Two classrooms, two countries

Rapporten er basert på et halvt års sosialantropologisk feltarbeid i en grunnskole i Oslo og et tilsvarende feltarbeid i en grunnskole i Amsterdam. Diskusjoner om et flerkulturelt samfunn må forstås på bakgrunn av hvordan majoritetsbefolkningen ser på seg selv og på de grunnleggende verdier som former både samfunnet og det nasjonale selvbildet. Hva man mener med demokrati er også nært knyttet til slike diskusjoner. I Nederland er det toleranse og frihet som har den mest sentrale rolle, mens det i Norge er likhet som oppfattes som det viktigste og mest verdifulle norske særtrekk. I rapporten vises det hvordan dette kommer til uttrykk i skolehverdagen i de to landene. Skolesystemet i Norge - enhetsskolen - er bygd opp rundt ideen om likhet, mens skolesystemet i Nederland er formet av ideen om toleranse og frihet som det sentrale. Dette gir helt ulike rammer for hvordan barn lærer å håndtere forskjellighet, og for hvilke nasjonale selvbilder som formidles. Det gir også helt ulike premisser for diskusjonene om innvandring og det flerkulturelle samfunn, ved at det i Norge er likhetens grenser som utfordres, mens det i Nederland er toleransens grenser som blir viktige. Rapporten er Seebergs doktorgradsavhandling