Lost in translation? : Nordic-Russian cooperation on renewable energy : experiences and perspectives

Mastergradsoppgave i Energy management - Høgskolen i Bodø, 2008Formålet med følgende oppgave er å belyse muligheter og utfordringer for Nordiskrussisk samarbeid innen fornybar energi. Dette blir gjort ved å studere erfaringer fra ti nordiske aktører, lokalisert i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Russland. Respondentene er alle involvert i ulike typer samarbeid innen fornybar energi mot Russland, og er representert av bedrifter, myndigheter, en miljøorganisasjon, et universitet, samt en Nordisk finansinstitusjon. Studien fokuserer på idé, prosess og former ved samarbeid og er fundert på litteratur vedrørende fornybar energi og bedriftsøkonomisk samarbeidslitteratur. I tillegg fokuseres det på muligheter og utfordringer innen dette området i sammenheng med Czarniawska og Joerges modell (1995) “travel of ideas” som er hentet fra institusjonaliserings teori. Hovedfunnene fra denne studien indikerer at mulighetene hovedsaklig knyttes til det enorme, russiske potensialet for fornybar energi, spesielt innenfor vannkraft, vind og bioenergi. Ideen om Nordisk-russisk samarbeid innen fornybar energi ser ut til å være anerkjent og dermed institusjonalisert blant respondentene, hvilket kan representere gode muligheter for videre utvikling av Nordisk-russisk samarbeid. På tross av de mange mulighetene som påpekes, opplever respondentene i denne studien betydelige utfordringer knyttet til Nordisk-russisk samarbeid innen fornybar energi. Disse er i hovedsak knyttet til kulturelle forskjeller, korrupsjon og byråkrati. De opplevde barrierene ser ut til å hindre ideen om Nordisk-russisk samarbeid innen fornybar energi i å materialisere seg i form av konkrete handlinger og bedriftsresultat

Are physical education policies working? A snapshot from San Francisco, 2011.

IntroductionSchool physical education (PE) has been identified as a critical public health tool to increase physical activity among youths. We sought to objectively assess compliance with PE quantity mandates and quality recommendations in a large urban California school district.MethodsWe collected PE schedules and systematically observed PE lessons (n=154) in 20 elementary, 4 middle, and 4 high schools from February through May 2011.ResultsOn the basis of schools' master schedules, 83% of elementary schools met the California state mandate of 100 PE minutes per week. Teachers' actual schedules indicated that 20% of schools met the mandate, and observation showed that only 5% were in compliance. All middle and high schools met the mandated 200 minutes per week. On average, classes at all school levels met the recommended 50% of PE lesson time in moderate-to-vigorous physical activity. No teacher- or school-level factors significantly predicted PE quantity, but credentialed elementary PE teachers spent more time building students' motor skills.ConclusionsOur results suggest that current national estimates of PE, which are based on schools' self-report, overestimate the amount of PE provided in elementary schools. Although more than half of PE class time was spent in moderate-to-vigorous physical activity, total physical activity in elementary schools from PE is minimal and may do little to contribute to students' overall health

Effect of the Healthy Schools Program on prevalence of overweight and obesity in California schools, 2006-2012.

IntroductionThe Alliance for a Healthier Generation's Healthy Schools Program (HSP) is a national evidence-based obesity-prevention initiative aimed at providing the schools in greatest need with onsite training and technical assistance (TTA) and consultation with national experts (HSP national advisors) to create sustainable healthy change in schools' nutrition and physical activity environments. The objective of this study was to evaluate the impact of HSP on the prevalence of overweight and obesity in California schools, from HSP's inception in 2006 through 2012.MethodsWe used statewide body mass index (BMI) data collected annually from 5th-, 7th-, and 9th-grade students to determine whether enrolling in the HSP's onsite intervention reduced the prevalence of overweight and obesity in intervention schools (n = 281) versus propensity-score matched control schools (n = 709) and whether increasing exposure to the program (TTA and contact with HSP national advisors) was associated with reductions in the prevalence of overweight and obesity.ResultsAnalyses showed no difference between HSP schools and control schools in overweight or obesity prevalence. However, program exposure varied widely among participating schools, and each additional contact with TTA or HSP national advisors was associated with a 0.3% decline in overweight and obesity prevalence (P < .05).ConclusionHSP appears to be an important means of supporting schools in reducing obesity. Although participation in HSP alone was not sufficient to improve weight status in California schools, there was a clear dose-response relationship to the program. HSP serves as an effective model for addressing childhood obesity among engaged schools

State Requirements and Recommendations for School-Based Screenings for Body Mass Index or Body Composition, 2010

IntroductionWe present a comprehensive picture of state requirements and recommendations for body mass index (BMI) and body composition screening of children and explore the association between pediatric obesity prevalence and state screening policies.MethodsResearchers completed telephone interviews with contacts at the departments of education for all 50 states and reviewed state content standards for physical education.ResultsTwenty states (40%) require BMI or body composition screening, and 9 states (18%) recommend BMI screening or a formal fitness assessment that includes a body composition component. The prevalence of adolescent obesity was higher in states that require BMI screening or fitness assessments with body composition than in states without requirements (16.7% vs 13.6%, P = .001).ConclusionFuture studies should evaluate the effect and cost-effectiveness of BMI and body composition screening on child obesity

OVERGANGER : Å bygge bro. Et kvalitativt prosjekt om overganger fra videregående skole til arbeidsliv for elever med utviklingshemning

OVERGANGER. Å bygge bro. Et kvalitativt prosjekt om overganger for elever med utviklingshemning. Denne oppgaven tar for seg temaet Overganger, hvor jeg har valgt å fokusere på overgangen fra videregående skole/opplæring til et mest mulig selvstendig voksenliv for elever med utviklingshemning. Spesielt har jeg valgt å se på overgangen til arbeidsliv på grunn av den viktige rollen arbeid har i voksne menneskers liv i dag. Jeg har valgt dette som tema da jeg opplever det som viktig og relevant for spesialpedagogikken som fag, og et samfunns fokus på likeverd, likestilling og like muligheter for alle mennesker. Temaet dukker opp i media med jevne mellomrom og fremstår som en utfordring med behov for stadig å bli gjort noe med. Likevel foreligger det lite forskning og litteratur på området. Problemstilling: Hva kan bidra til gode overganger fra videregående opplæring til arbeidsliv for elever med utviklingshemning? Teori og relevant forskning: Først og fremst mener jeg det er viktig og sentralt med en kort redegjørelse om begrepet utviklingshemning. Det synes å være svært mange misoppfatninger og manglende kunnskap om hva utviklingshemning egentlig er. Selv om jeg i denne oppgaven har forsøkt å tilnærme meg begrepet fra litteraturen, kan man aldri fullt ut begripe eller beskrive hva det innebærer, fordi det er et begrep som rommer mennesker med alle sine individuelle egenskaper. Teorien som ligger til grunn for oppgavens intervjuguide og drøfting er i stor grad Urie Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell som fungerer som teoretisk referanseramme for prosjektet. Økologisk teori er i samfunnsvitenskapelig kontekst teori om menneskenes forhold til omgivelsene, og i Bronfenbrenners modell, teori om hvordan det sosiale miljøet kan deles inn i fire konsentriske systemnivå, hvor hvert nivå inneholder roller og relasjoner med direkte eller indirekte påvirkning på individets sosiale utvikling. Videre går jeg mer konkret inn på teori som omhandler overganger og arbeid med dette. Jeg har brukt Befring & Tangens Spesialpedagogikk (2008) som sentral litteratur, spesielt Berit Rognhaug & Ulf Tore Gomnæs’ kapittel om Utviklingshemning – mangfold og lærehemning (kap. 13, 2008), og Jorun Buli-Tangens kapittel om inkludering i arbeidslivet - samarbeid som kan forbedre overgang fra skole til arbeid (kap. 25, 2008). Metode: For å belyse og drøfte problemstillingen har jeg valgt kvalitativt intervju med semistrukturert intervjuguide. Prosjektets utvalg er lærere i videregående skole som jobber med forberedende opplæring til voksenliv/arbeidsliv for elever med utviklingshemning, og samarbeider med ulike instanser i overgangsarbeidet. Oppgavens forskningstilnærming er fenomenologisk, det vil si informantenes subjektive opplevelse i kombinasjon med objektive forhold og relevant teori. Jeg har brukt mye Monica Dalens bok Intervju som forskningsmetode – en kvalitativ tilnærming (2004) som kilde og inspirasjon til metodekapitlet, og utarbeiding av intervjuguide. Jeg har også benyttet meg av Giorgis (1985) fem trinns modell for analyse og tolkning av data i fenomenologisk perspektiv. Konklusjon og avsluttende refleksjoner: Teorien som foreligger på temaet overganger til voksenliv/arbeidsliv for elever med utviklingshemning er i stor grad refleksjoner og retningslinjer på hvordan det ideelt sett bør være. Forskning som tar for seg de faktiske forhold omkring temaet og hvordan situasjonen egentlig er maler ofte et annet bilde. Gjennom intervjuene med prosjektets utvalg ble jeg oppmerksom på den store graden av personlig engasjement som lå til grunn for det arbeidet de gjorde, og at det var derfor overgangsarbeidet for disse elevene kunne fungere i praksis. Det som kom frem hos utvalget, og som bekrefter hva forskning også påpeker, var et mangelfullt samarbeid med en del sentrale instanser. Det var skolen som stod for størsteparten av arbeidet for å tilrettelegge og forberede for at overgangen skulle bli så bra som mulig for elevene. Dette viser kanskje en av de største utfordringene i et slikt arbeid, nemlig samarbeid mellom skolen ulike instanser utenfor skolen, og klare ansvarsfordelinger. Mangelfulle samarbeidsrutiner, og uklare ansvarsfordelinger går utover elevene og fører ofte til utrygge overganger til et voksenliv, preget av passivitet og uvisshet. Det skal være et system tilstede som kan koordinere de ulike sidene ved hverdagen til en ung voksen elev med utviklingshemning, i tråd med for eksempel individuell plan (IP), og hjelpe eleven i selve overgangsfasen, men det viser seg ofte at dette systemet ikke er til stede. Det er min mening at en opplæring som baserer seg på praktisk og sosial læring med fokus på oppgaver den enkelte har brukt for i dagliglivet er sentralt for at den unge voksne med utviklingshemning skal klare seg mest mulig selvstendig, og være forberedt på et arbeidsliv etter endt videregående opplæring. Trening på arbeidslivsoppgaver er også sentralt i forberedelsene til en god overgang til arbeid. Det krever vilje og tilrettelegging, og handling, fra alle aktuelle instanser for at det skal være vellykket. Og det krever tydelige ansvarsfordelinger, og kunnskap om de ulike instansene som er inne i arbeidet med eleven, både på og utenfor skolen. Og kommunikasjon mellom de ulike partene. Klarer man det er sjansene store for at eleven kan loses gjennom en trygg og oversiktlig overgang til voksenliv og arbeidsliv, hvor det er noen som sender eleven ut (skolen) og noen som tar imot (arbeid, boligformidling, fritidsformidling). Slik kan eleven i mye større grad gå fra å være en bruker av tjenester og en tilskuer, til i mye større grad å være en deltaker og bidragsyter i samfunnet. Det må jo være noe alle vinner på

Higher Retail Prices of Sugar-Sweetened Beverages 3 Months After Implementation of an Excise Tax in Berkeley, California

Objectives. We assessed the short-term ability to increase retail prices of the first US 1-cent-per-ounce excise tax on the distribution of sugar-sweetened beverages (SSBs), which was implemented in March 2015 by Berkeley, California. Methods. In 2014 and 2015, we examined pre- to posttax price changes of SSBs and non-SSBs in a variety of retailers in Berkeley and in the comparison cities Oakland and San Francisco, California. We examined price changes by beverage, brand, size, and retailer type. Results. For smaller beverages (£ 33.8 oz), price increases (cents/oz) in Berkeley relative to those in comparison cities were 0.69 (95% confidence interval [CI] = 0.36, 1.03) for soda, 0.47 (95% CI = 0.08, 0.87) for fruit-flavored beverages, and 0.47 (95% CI = 0.25, 0.69) for SSBs overall. For 2-liter bottles and multipacks of soda, relative price increases were 0.46 (95% CI = 0.03, 0.89) and 0.49 (95% CI = 0.21, 0.77). We observed no relative price increases for nontaxed beverages overall. Conclusions. Approximately 3 months after the tax was implemented, SSB retail prices increased more in Berkeley than in nearby cities, marking a step in the causal pathway between the tax and reduced SSB consumption

The Impact of a Multipronged Intervention to Increase School Lunch Participation among Secondary School Students in an Urban Public School District.

Introduction: Schools meals offer a critical opportunity for improving youths' diets, particularly for economically disadvantaged students. We examine the impact of a multipronged intervention to increase middle and high school students' lunch participation in an urban school district. Methods: In school years 2015-2016 through 2017-2018, a quasi-experimental study was conducted in 24 secondary schools, half (n = 12) of which received the following intervention: cafeteria redesign, additional school lunch points-of-sale (mobile carts and vending machines), and teacher education. Results: From baseline to follow-up, lunch participation dropped 4.1% in intervention and 5.1% in comparison schools (difference-in-difference 1.0%, 95% CI 0.5-1.4). The overall decline in lunch participation occurred simultaneously with a drop-in free or reduced-price meal eligibility (from 72% to 58%) across all schools, which is likely related to changing local economic conditions, including a county-wide minimum wage increase that began in summer 2015. Among students eligible for free or reduced-price meals, participation decreased 1.8% in intervention and 4.9% in comparison schools (difference-in-difference 3.1%, 95% CI: 2.5-3.7), with a larger difference-in-difference seen in high schools (5.0%, 95% CI: 4.2-5.9) than middle schools (1.8%, 95% CI: 0.8-2.6). Conclusions: While this intervention demonstrated a modest, but significant relative increase in school lunch participation, the effect was not sufficient to halt large district-wide declines in participation during this study period. Given the significant time, money, and political capital required to implement the intervention, districts should carefully consider similar investments. Broader public policies or other changes to economic conditions that affect eligibility for means-tested benefits-in this case, a strengthening local economy coupled with an increased local minimum wage-may influence school lunch participation more than school-level interventions