Om å passe inn i en skoleklasse- et feltarbeid i en grunnskole

Temaet i denne oppgaven er lærere, elevers og deres foreldres opplevelse av et læringsmiljø. Læringsmiljøet forstås med de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen (Skaalvik og Skaalvik, 2005). I denne oppgaven blir det vektlagt elevenes sosiale og psykiske helse i skolehverdagen. Oppgaven bygger på et feltarbeid med en casestudie en i skoleklasse. Skoleklassen består av 4 lærere og 14 elever. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse til elevenes foreldre. Hensikten med undersøkelsen har vært få mer kunnskap om hva som kan tillegges betydning for å forstå læringsmiljøet i en skoleklasse. Undersøkelsen ble gjennomført med kvalitativ og kvantitativ metode. Vi intervjuet 14 elever og deres 4 lærere, vi utførte observasjoner av ulike klasseromssituasjoner og innhentet svar på spørreskjema fra foreldrene. Fire år etter intervjuet vi de samme elevene på nytt. Hermeneutisk metode er benyttet i tolkningen av dataene. Dataene er lærernes, elevenes og deres foreldres utsagn, samt våre egne observasjoner. Forståelsen av dataene er framkommet i lys av valgte samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Det vitenskapsteoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er at elevene sine opplevelser er sosiale konstruksjoner av den enkeltes livsverden. Disse eleven går i samme skoleklasse og opplever samme læringsmiljø. Undersøkelsens fokus var to forskningsspørsmål: Hvilken betydning kan elevkollektivet ha for læringsmiljøet? Hva betyr relasjon for samhandlingen mellom lærere og elev? Gjennom arbeidet med denne oppgaven har vi gjort oss noen tanker om utviklingen av et læringsmiljø. I ettertid ser vi at oppgaven endte med å ha mer fokus på elevenes og lærernes opplevelser enn hvilke tanker foreldrene hadde. Det er ulikt hvordan elever og lærere opplever et læringsmiljø. Det å ha venner i skolen er en betydningsfull beskyttelsesfaktor og en av de viktigste faktorene for trivsel og for elevenes helse generelt. Et elevkollektiv kan påvirke læringsmiljøet i negativ grad og i en skoleklasse kan dette igjen føre til utrygge elever og mobbing. Utrygge elever kan av lærere bli oppfattet som urolige. For enkelte elever kan dette vedvare hele grunnskolen. Et sterkt elevkollektiv har stor makt og kan føre til vansker for lærere å komme i posisjon til å få bedret læringsmiljøet. Elevkollektivets betydning ser ut til å være undervurdert for å forstå et læringsmiljø. Lærere som i varierende grad har fokus på relasjoner og samhandling, og hvor det meste av fokuset er på undervisning og læring kan utgjøre en risikofaktor for hver enkelt elev. Hvordan elever blir snakket til og behandlet av lærere vil også kunne påvirke elevens psykisk og sosiale helse i lang tid. Uønsket atferd forklares med egenskaper ved elevene og det er i liten grad fokus på systemet og samspillet mellom elever og lærer. En stor utfordring for skolen er å ha felles forståelse eller en pedagogisk plattform som det kan jobbes etter. Likeså å ha en felles strategi i forhold til forebygging av problematferd og å fremme prososial atferd. At dette skjer med tanke på å utvikle et læringsmiljø som vil gi både elever og lærere en bedre hverdag

Focal Adhesion Kinase-mediated Phosphorylation of Beclin1 Protein Suppresses Cardiomyocyte Autophagy and Initiates Hypertrophic Growth

Autophagy is an evolutionarily conserved intracellular degradation/recycling system that is essential for cellular homeostasis but is dysregulated in a number of diseases, including myocardial hypertrophy. Although it is clear that limiting or accelerating autophagic flux can result in pathological cardiac remodeling, the physiological signaling pathways that fine-tune cardiac autophagy are poorly understood. Herein, we demonstrated that stimulation of cardiomyocytes with phenylephrine (PE), a well known hypertrophic agonist, suppresses autophagy and that activation of focal adhesion kinase (FAK) is necessary for PE-stimulated autophagy suppression and subsequent initiation of hypertrophic growth. Mechanistically, we showed that FAK phosphorylates Beclin1, a core autophagy protein, on Tyr-233 and that this post-translational modification limits Beclin1 association with Atg14L and reduces Beclin1-dependent autophagosome formation. Remarkably, although ectopic expression of wild-type Beclin1 promoted cardiomyocyte atrophy, expression of a Y233E phosphomimetic variant of Beclin1 failed to affect cardiomyocyte size. Moreover, genetic depletion of Beclin1 attenuated PE-mediated/FAK-dependent initiation of myocyte hypertrophy in vivo. Collectively, these findings identify FAK as a novel negative regulator of Beclin1-mediated autophagy and indicate that this pathway can facilitate the promotion of compensatory hypertrophic growth. This novel mechanism to limit Beclin1 activity has important implications for treating a variety of pathologies associated with altered autophagic flux

Genome-Wide RNAi Screen Identifies Regulators of Cardiomyocyte Necrosis

Regulation of cellular death is central to nearly all physiological routines and is dysregulated in virtually all diseases. Cell death occurs by two major processes, necrosis which culminates in a pervasive inflammatory response and apoptosis which is largely immunologically inert. As necrosis has long been considered an accidental, unregulated form of cellular death that occurred in response to a harsh environmental stimulus, it was largely ignored as a clinical target. However, recent elegant studies suggest that certain forms of necrosis can be reprogrammed. However, scant little is known about the molecules and pathways that orchestrate calcium-overload-induced necrosis, a main mediator of ischemia/reperfusion (IR)-induced cardiomyocyte cell death. To rectify this critical gap in our knowledge, we performed a novel genome-wide siRNA screen to identify modulators of calcium-induced necrosis in human muscle cells. Our screen identified multiple molecular circuitries that either enhance or inhibit this process, including lysosomal calcium channel TPCN1, mitophagy mediatorTOMM7, Ran-binding protein RanBP9, Histone deacetylase HDAC2, chemokine CCL11, and the Arp2/3 complex regulator glia maturation factor-γ(GMFG). Notably, a number of druggable enzymes were identified, including the proteasome β5 subunit (encoded by PSMB5 gene), which controls the proteasomal chymotrypsin-like peptidase activity. Such findings open up the possibility for the discovery of pharmacological interventions that could provide therapeutic benefits to patients affected by myriad disorders characterized by excessive (or too little) necrotic cell loss, including but not limited to IR injury in the heart and kidney, chronic neurodegenerative disorders, muscular dystrophies, sepsis, and cancers

Habitual physical activity and cardiometabolic risk factors in adults with cerebral palsy

2014 The Authors. Published by Elsevier Ltd. This is an open access article under the CC BY license(http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/).This article has been made available through the Brunel Open Access Publishing Fund.Adults with cerebral palsy (CP) are known to participate in reduced levels of total physical activity. There is no information available however, regarding levels of moderate-to-vigorous physical activity (MVPA) in this population. Reduced participation in MVPA is associated with several cardiometabolic risk factors. The purpose of this study was firstly to compare levels of sedentary, light, MVPA and total activity in adults with CP to adults without CP. Secondly, the objective was to investigate the association between physical activity components, sedentary behavior and cardiometabolic risk factors in adults with CP. Adults with CP (n = 41) age 18–62 yr (mean ± SD = 36.5 ± 12.5 yr), classified in Gross Motor Function Classification System level I (n = 13), II (n = 18) and III (n = 10) participated in this study. Physical activity was measured by accelerometry in adults with CP and in age- and sex-matched adults without CP over 7 days. Anthropometric indicators of obesity, blood pressure and several biomarkers of cardiometabolic disease were also measured in adults with CP. Adults with CP spent less time in light, moderate, vigorous and total activity, and more time in sedentary activity than adults without CP (p < 0.01 for all). Moderate physical activity was associated with waist-height ratio when adjusted for age and sex (β = −0.314, p < 0.05). When further adjustment was made for total activity, moderate activity was associated with waist-height ratio (β = −0.538, p < 0.05), waist circumference (β = −0.518, p < 0.05), systolic blood pressure (β = −0.592, p < 0.05) and diastolic blood pressure (β = −0.636, p < 0.05). Sedentary activity was not associated with any risk factor. The findings provide evidence that relatively young adults with CP participate in reduced levels of MVPA and spend increased time in sedentary behavior, potentially increasing their risk of developing cardiometabolic disease

Associations of sedentary behaviour, physical activity, blood pressure and anthropometric measures with cardiorespiratory fitness in children with cerebral palsy

Background - Children with cerebral palsy (CP) have poor cardiorespiratory fitness in comparison to their peers with typical development, which may be due to low levels of physical activity. Poor cardiorespiratory fitness may contribute to increased cardiometabolic risk. Purpose - The aim of this study was to determine the association between sedentary behaviour, physical activity and cardiorespiratory fitness in children with CP. An objective was to determine the association between cardiorespiratory fitness, anthropometric measures and blood pressure in children with CP. Methods- This study included 55 ambulatory children with CP [mean (SD) age 11.3 (0.2) yr, range 6-17 yr; Gross Motor Function Classification System (GMFCS) levels I and II]. Anthropometric measures (BMI, waist circumference and waist-height ratio) and blood pressure were taken. Cardiorespiratory fitness was measured using a 10 m shuttle run test. Children were classified as low, middle and high fitness according to level achieved on the test using reference curves. Physical activity was measured by accelerometry over 7 days. In addition to total activity, time in sedentary behaviour and light, moderate, vigorous, and sustained moderate-to-vigorous activity (≥10 min bouts) were calculated. Results - Multiple regression analyses revealed that vigorous activity (β = 0.339, p<0.01), sustained moderate-to-vigorous activity (β = 0.250, p<0.05) and total activity (β = 0.238, p<0.05) were associated with level achieved on the shuttle run test after adjustment for age, sex and GMFCS level. Children with high fitness spent more time in vigorous activity than children with middle fitness (p<0.05). Shuttle run test level was negatively associated with BMI (r2 = -0.451, p<0.01), waist circumference (r2 = -0.560, p<0.001), waist-height ratio (r2 = -0.560, p<0.001) and systolic blood pressure (r2 = -0.306, p<0.05) after adjustment for age, sex and GMFCS level. Conclusions - Participation in physical activity, particularly at a vigorous intensity, is associated with high cardiorespiratory fitness in children with CP. Low cardiorespiratory fitness is associated with increased cardiometabolic risk

Atlas of lesion locations and postsurgical seizure freedom in focal cortical dysplasia: A MELD study

Objective: Drug-resistant focal epilepsy is often caused by focal cortical dysplasias (FCDs). The distribution of these lesions across the cerebral cortex and the impact of lesion location on clinical presentation and surgical outcome are largely unknown. We created a neuroimaging cohort of patients with individually mapped FCDs to determine factors associated with lesion location and predictors of postsurgical outcome. Methods: The MELD (Multi-centre Epilepsy Lesion Detection) project collated a retrospective cohort of 580 patients with epilepsy attributed to FCD from 20 epilepsy centers worldwide. Magnetic resonance imaging-based maps of individual FCDs with accompanying demographic, clinical, and surgical information were collected. We mapped the distribution of FCDs, examined for associations between clinical factors and lesion location, and developed a predictive model of postsurgical seizure freedom. Results: FCDs were nonuniformly distributed, concentrating in the superior frontal sulcus, frontal pole, and temporal pole. Epilepsy onset was typically before the age of 10 years. Earlier epilepsy onset was associated with lesions in primary sensory areas, whereas later epilepsy onset was associated with lesions in association cortices. Lesions in temporal and occipital lobes tended to be larger than frontal lobe lesions. Seizure freedom rates varied with FCD location, from around 30% in visual, motor, and premotor areas to 75% in superior temporal and frontal gyri. The predictive model of postsurgical seizure freedom had a positive predictive value of 70% and negative predictive value of 61%. Significance: FCD location is an important determinant of its size, the age at epilepsy onset, and the likelihood of seizure freedom postsurgery. Our atlas of lesion locations can be used to guide the radiological search for subtle lesions in individual patients. Our atlas of regional seizure freedom rates and associated predictive model can be used to estimate individual likelihoods of postsurgical seizure freedom. Data-driven atlases and predictive models are essential for evidence-based, precision medicine and risk counseling in epilepsy

Om å passe inn i en skoleklasse- et feltarbeid i en grunnskole

Temaet i denne oppgaven er lærere, elevers og deres foreldres opplevelse av et læringsmiljø. Læringsmiljøet forstås med de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen (Skaalvik og Skaalvik, 2005). I denne oppgaven blir det vektlagt elevenes sosiale og psykiske helse i skolehverdagen. Oppgaven bygger på et feltarbeid med en casestudie en i skoleklasse. Skoleklassen består av 4 lærere og 14 elever. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse til elevenes foreldre. Hensikten med undersøkelsen har vært få mer kunnskap om hva som kan tillegges betydning for å forstå læringsmiljøet i en skoleklasse. Undersøkelsen ble gjennomført med kvalitativ og kvantitativ metode. Vi intervjuet 14 elever og deres 4 lærere, vi utførte observasjoner av ulike klasseromssituasjoner og innhentet svar på spørreskjema fra foreldrene. Fire år etter intervjuet vi de samme elevene på nytt. Hermeneutisk metode er benyttet i tolkningen av dataene. Dataene er lærernes, elevenes og deres foreldres utsagn, samt våre egne observasjoner. Forståelsen av dataene er framkommet i lys av valgte samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Det vitenskapsteoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er at elevene sine opplevelser er sosiale konstruksjoner av den enkeltes livsverden. Disse eleven går i samme skoleklasse og opplever samme læringsmiljø. Undersøkelsens fokus var to forskningsspørsmål: Hvilken betydning kan elevkollektivet ha for læringsmiljøet? Hva betyr relasjon for samhandlingen mellom lærere og elev? Gjennom arbeidet med denne oppgaven har vi gjort oss noen tanker om utviklingen av et læringsmiljø. I ettertid ser vi at oppgaven endte med å ha mer fokus på elevenes og lærernes opplevelser enn hvilke tanker foreldrene hadde. Det er ulikt hvordan elever og lærere opplever et læringsmiljø. Det å ha venner i skolen er en betydningsfull beskyttelsesfaktor og en av de viktigste faktorene for trivsel og for elevenes helse generelt. Et elevkollektiv kan påvirke læringsmiljøet i negativ grad og i en skoleklasse kan dette igjen føre til utrygge elever og mobbing. Utrygge elever kan av lærere bli oppfattet som urolige. For enkelte elever kan dette vedvare hele grunnskolen. Et sterkt elevkollektiv har stor makt og kan føre til vansker for lærere å komme i posisjon til å få bedret læringsmiljøet. Elevkollektivets betydning ser ut til å være undervurdert for å forstå et læringsmiljø. Lærere som i varierende grad har fokus på relasjoner og samhandling, og hvor det meste av fokuset er på undervisning og læring kan utgjøre en risikofaktor for hver enkelt elev. Hvordan elever blir snakket til og behandlet av lærere vil også kunne påvirke elevens psykisk og sosiale helse i lang tid. Uønsket atferd forklares med egenskaper ved elevene og det er i liten grad fokus på systemet og samspillet mellom elever og lærer. En stor utfordring for skolen er å ha felles forståelse eller en pedagogisk plattform som det kan jobbes etter. Likeså å ha en felles strategi i forhold til forebygging av problematferd og å fremme prososial atferd. At dette skjer med tanke på å utvikle et læringsmiljø som vil gi både elever og lærere en bedre hverdag

A Bi-national Simulation Study to Improve Cultural Awareness in Nursing Students

A School of Nursing in North America and one in Norway collaborated in examining student cultural awareness using simulation technology. Students practiced skills including cultural assessment using simulated scenarios. Scenarios were developed by project faculty, and depicted one patient with respiratory failure and the other with a systemic infectious process. While both schools used the same scenarios, the Norwegians specifically tailored their scenario around Muslim and Somalian patients/families while the Americans focused on Muslim and Italian/Catholic patients/families. Presimulation, both groups had the lowest score with perceived skill in obtaining cultural data. Individual paired t tests found statistically significantly improved scores in cultural awareness using The Transcultural Self-Efficacy Tool after practicing with simulation scenarios focused on cultural differences. Students perceived increased practice with simulated patients improved confidence in cultural awareness. The two cohorts in this study showed an improvement in their cultural awareness after participation in a simulation experience. This finding suggests that simulation may be a useful teaching methodology for use in American and international nursing schools. A Cultural Assessment Checklist was developed to assist students in collecting cultural assessment data on their simulated and real patients. Collaboration between the faculties of the two countries continues and will focus on graduate student education including simulation pedagogy in the future