Konkursprediksjon gjennom ulike konjunkturfaser : en studie om hvordan en empirisk konkursprediksjonsmodell endrer seg gjennom ulike konjunkturfaser, i tidsperioden 2001 til 2009

Hensikten med denne studien er å analysere hvordan en empirisk konkursprediksjonsmodell endres gjennom ulike konjunkturfaser, og med dette som utgangspunkt undersøke hvorvidt seleksjonskriterier endres i nedgangsperioder. For å gjøre dette har vi på bakgrunn av eksisterende teori og litteratur utviklet en konkursprediksjonsmodell, med utgangspunkt i foretaks- og regnskapsinformasjon for norske bedrifter. Vi har tatt utgangspunkt i tall fra perioden 1999 til 2007, der vi predikerer konkurs to år frem i tid, og følgelig er vår analyseperiode fra 2001 til 2009. De empiriske resultatene viser at konkursprediksjonsmodellens prediksjonsevner endres gjennom ulike konjunkturfaser. Samtidig viser resultatene at parameterverdiene på inkluderte uavhengige variabler også endres. Dette indikerer at seleksjonen av bedrifter i markedet endres i ulike konjunkturfaser, da man ser at ulike bedriftsforhold har ulike effekter på konkurssannsynlighet på tvers av konjunkturfasene. Vi presenterer også forslag til videre forskning på teamet konkursprediksjon, og konkluderer med at det vil være interessant å se på interaksjonseffekter mellom de uavhengige variablene i konkursprediksjonsmodellen, og hvordan deres samspill påvirker bedrifters prestasjoner og overlevelsesevne. Videre vil det være interessant å se hvordan ulike nedgangsperioder kjennetegnes av ulike karakteristikker, og hvordan dette påvirker bedrifters konkurssannsynlighet

Rehabilitering i Oslo : - en undersøkelse av rehabiliteringstilbudet i Oslos bydeler

Masteroppgaven gir en oversikt over rehabiliteringstjenester i Oslo kommune. Oppgaven har hovedfokus på rehabiliteringstilbudet til voksne personer som gis i helse- og omsorgstjenestene i Oslos 15 bydeler, og med hovedvekt på tiltak utenfor institusjon. Oppgaven er avgrenset mot store og viktige brukergrupper innenfor psykisk helse, rus, utviklingshemming og institusjonsbaserte tjenester, som hver for seg inneholder særlige utfordringer og vil være egnet for egne utredninger. Oppgaven søker å kartlegge og beskrive rehabiliteringsfeltet på en systematisk måte, gjennom bruk av statistiske data og en semistrukturert intervjuundersøkelse i bydelene. Resultatene viser til dels store variasjoner mellom rehabiliteringstjenestene i bydelene. Dette gjelder ulik organisering av funksjon for koordinerende enhet og for det utøvende tjenestetilbudet. Videre er det forskjeller med hensyn til tjenestetilbudene i bydelene, hva angår type tjenester, innhold og omfang. Variasjonene kan dels forklares med ulike behov, ettersom bydelene har forskjellig befolkningsstørrelse, alderssammensetning, levekår og helseutfordringer. Enkelte resultater representerer heller ikke reelle forskjeller, men kan tilskrives ulike saksbehandlings- og registreringsrutiner i bydelene. Oppgaven påpeker behov for å få en mer ensartet praksis innenfor registrering av vedtak og tjenestetyper, og nye eller bedre systemer for registrering og dokumentasjon av koordinatorfunksjon og individuell plan. Likevel gjenstår det forskjeller som må anses å være resultat av ulik prioritering av fagområdet i bydelene. Økonomiske rammebetingelser og faglige valg har betydning. Over de senere år har deler av rehabiliteringsarbeidet opplevd økende interesse og oppmerksomhet. Hverdagsrehabilitering og da særlig i eldre aldersgrupper er et eksempel på dette. Tiltak for yngre personer med sammensatte behov oppleves å være utfordrende og for denne brukergruppen er det behov for bedre tjenestetilbud, slik også andre undersøkelser har påpekt

Mindre møter-mer lokaldemokrati? : en studie av endringer i lokalpolitikernes arbeidsvilkår, når man legger ned de kommunale hovedutvalgene

Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse - Universitetet i Agder 2007Denne oppgaven tar for seg hvilke effekter man oppnår med å fjerne hovedutvalgene i en liten norsk kommune, i forhold til lokalpolitikernes arbeidsvilkår. Jeg tok utgangspunkt i hva kommunepolitikerne i Åmli selv hadde vedtatt at var målene for reformen på de ulike områdene. De skulle oppnå vitalisering av kommunestyret, en enklere og mer oversiktlig organisering, raskere saksbehandling, mindre sektortenking, et klarere skille mellom politikk og administrasjon og sette innbyggerne mer i sentrum. I tillegg har jeg sett på hva som kan forklare lokalpolitikernes ulike oppfatninger av effekter når man fjerner hovedutvalgene. I mitt empiriske arbeid brukte jeg samtlige kommunestyrerepresentanter som respondenter. 17 av 21 valgte å gi meg en tilbakemelding på min spørreundersøkelse. Ut fra de svarene jeg fikk, synes det som at man har oppnådd et klarere skille mellom politikk og administrasjon, mindre sektortenkning og en enklere organisering. Det man imidlertid ikke synes å ha oppnådd er å i større grad sette innbyggerne i sentrum. Dette kan skyldes at utgangspunktet for endringen i den politiske strukturen var en reform som gikk på arbeidsvilkårene til politikerne, og at man da ikke samtidig kan regne med å få en styrking av lokaldemokratiet og innbyggerperspektivet. Hvorvidt det var riktig å legge ned hovedutvalgene, har jeg i min oppgave sagt at vil avhenge av hva slags verdier og prioriteringer man legger til grunn i forhold til utøvelsen av sitt verv som folkevalgt. Avgjørende i så måte vil være enkeltrepresentantenes individuelle preferanser basert på alder, kjønn, politiske posisjoner og erfaring, samt hva slags politisk ideologi man står for. Når man i oppgaven skal forklare lokalpolitikernes ulike oppfatninger av effekter, fremstår Ap representantene som de mest negative til nedleggelsen av hovedutvalgene. Videre er yngre politikere mer skeptiske enn eldre. Det er få kvinner i kommunestyret i Åmli, men disse har uttrykt seg mer entydig positivt til endringene enn mennene. Også de med lang erfaring i kommunestyret, samt de som sitter i sentrale posisjoner som en del av ”maktflertallet” i kommunen er klart positive til nedleggelsen av hovedutvalgene. Å gjennomføre en reform som dette ser i mitt case ut til at har gitt mindre møter, og noe bedre arbeidsvilkår for et flertall av politikerne. Min empiriske undersøkelse gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at man har fått mer lokaldemokrati. I så måte bør man nok heller markedsføre dette som en reform for politikere, enn som en styrking av innbyggernes posisjon

The Self-Rated Effects of Alcohol Are Related to Presystemic Metabolism of Alcohol

Aims - A high number of alcohol units required to feel a subjective effect of alcohol predicts future alcohol use disorders (AUDs). The subjective response to alcohol can be measured using the validated retrospective self-rated effects of alcohol (SRE) questionnaire. Few studies have investigated the specific relationship between SRE and blood alcohol concentration (BAC) in an experimental setting. Methods - Twenty healthy young adult male volunteers who had experience with binge drinking, but did not have AUD, filled out the SRE-questionnaire and were served with a fixed amount of alcohol per body weight. BACs were measured throughout a 12-hour period, reaching a maximum BAC of ~0.13%. Median split of SRE-scores was utilized to compare BACs among participants with relatively high effects (low SRE) and relatively low effects (high SRE) of alcohol. Results - Participants reporting a relatively low SRE-score had a statistically significant higher measured BAC at all time points until alcohol was eliminated. This was especially pronounced during the first 2 hours after alcohol (P = 0.015) without a significant difference in the alcohol elimination rate being detected. Conclusion - The study indicates that a self-ated SRE-score is related to BACs after the ingestion of a standardized amount of alcohol per body weight. Reporting a higher number of alcohol units before feeling an effect was related to a lower BAC. As the differences in BAC between relatively high and low self-rated effects appeared rapidly after intake, this could be interpreted as an effect of presystemic metabolism of alcohol

The active heroin metabolite 6-acetylmorphine has robust reinforcing effects as assessed by self-administration in the rat

Previous studies have suggested that at least some of the behavioral effects of heroin might be mediated by its active metabolite 6-acetylmorphine (6-AM). The aim of the present study was to investigate the reinforcing effects of 6-AM and its role in mediating those of heroin. We used an intravenous self-administration procedure in male Sprague-Dawley rats including four phases: acquisition, extinction, reinstatement of drug-seeking, and re-acquisition. Independent groups of rats readily learned to self-administer equimolar doses (0.135 μmol/kg) of either 6-AM (44.3 μg/kg) or heroin (50 μg/kg). Under a fixed ratio 1 (FR1) schedule of reinforcement, the rate of responding was the same for 6-AM and heroin, but it was significantly higher for 6-AM than for heroin under a FR2 schedule. A non-contingent infusion (‘priming’) of 0.068 μmol/kg of either 6-AM or heroin reinstated non-reinforced drug-seeking (relapse). The rats readily re-acquired self-administration behaviour when given access to one of two doses (0.068 and 0.135 μmol/kg) of 6-AM or heroin. Pretreatment with a specific monoclonal antibody (mAb) against 6-AM blocked the priming effect of 6-AM, and modified the rate of lever-pressing on re-acquisition of 6-AM self-administration in a manner compatible with a shift to the right of the dose-effect curve. The mAb did not affect heroin responding. The present results show that 6-AM possesses reinforcing effects similar to those of heroin. The lack of effect of 6-AM mAb on heroin priming and heroin self-administration calls for further studies to clarify the role of heroin and its metabolites in heroin reward

Inneklima på soverom

I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet på to soverom, og undersøkt CO2 nivå og temperatur gjennom natten. Vi undersøkte hvilket tilfelle som var mest optimalt å sove under av lukket dør og lukket vindu, lukket dør og åpent vindu, åpen dør og lukket vindu, og åpen dør og åpent vindu. Vi målte hver av disse situasjonene to ganger per rom. Resultatene viste minst endring ved åpen dør og lukket vindu, som viser til et stabilt inneklima, men grunnet mange feilkilder kan vi ikke konkludere med at dette er det mest optimale tilfellet

Per se limits: methods of defining cut-off values for zero tolerance

Establishment of cut-off values for per se legislation

Use of alcohol and drugs by Norwegian employees: a pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The use of alcohol and drugs may affect workplace safety and productivity. Little is known about the magnitude of this problem in Norway.</p> <p>Methods</p> <p>Employee recruitment methods with or without individual follow-up were compared. The employees filled in a questionnaire and provided a sample of oral fluid. Samples were analysed for alcohol, ethyl glucuronide (EtG; a biological marker of recent large alcohol intake), psychoactive medicinal drugs and illegal drugs.</p> <p>Results</p> <p>Participation rates with and without individual follow-up were 96% and 68%, respectively. Alcohol was negative (≤0.1 mg/ml) in all samples, but 21.0% reported the intake of alcohol during the last 24 h. EtG was positive (>2.2 ng/ml) in 2.1% of the samples. In-efficiency or hangover at work during the past year was reported by 24.3%, while 6.2% had been absent from work due to the use of alcohol. The combination of self-report and analytical testing indicated that medicinal or illegal drugs had been used during the last 48 h by 5.1% and 1.7% of the participants, respectively; while only 4.2% and 0.4% admitted the use in the questionnaire.</p> <p>Conclusions</p> <p>Self-reported data suggest that hangover after drinking alcohol appears to be the largest substance abuse problem at Norwegian workplaces, resulting in absence and inefficiency at work. Analysis of oral fluid revealed that the use of illegal drugs was more common than drinking alcohol before working or at the workplace. The analysis of oral fluid may be a valuable tool in obtaining additional information on alcohol and drug use compared to using questionnaires alone.</p