Polymorphism of serum transferrin in cod

Sera from 682 cod from six different localities along the Norwegian coast and in the Barents Sea have been investigated by starch/agar gel electrophoresis. Eleven different patterns composed by five molecular types have been found. By autoradiography it has been demonstrated that four of them are ironbinding proteins. The distributions of the observed transferrin patterns were in agreement with distributions expected according to the Hardy-Weinberg formula, implying that the bands have their origin in five codominant alleles

Cod populations: Preliminary results in the Lofoten area

Gadoid Fish Committee

The relationship between arctic and coastal cod in their immature stages illustrated by frequencies of genetic characters

Special Meeting "The Biochemical and Serological Identification of Fish Stocks"

Sources of variations in weight and length of Atlantic salmon

Variance for weight and total length of four year classes of farmed Atlantic salmon after two years in the sea were distributed on strain, family, maturing/immature (after two winters) and sex. Highly significant variation between families were found and also significant variations due to sex and stage of maturity were evident. On an average males were heavier and longer than female and maturing fish on an average were heavier showed higher condition than immature within most group. Differences in length between maturing and immature fish were not obvious. The higher condition factors of mature than immature fish were not caused by higher gonad weights

Symbolregner i 3MX : en analyse av en 3MX-klasses bruk av symbolregner, med vekt på logaritmefunksjoner

En symbolregner er en lommeregner som i tillegg til numeriske og grafiske funksjoner (operasjoner) også har symbolbehandlende funksjoner. Disse tilleggsfunksjonene skiller en symbolregner fra en ordinær grafisk lommeregner. Symbolregnere har, i motsetning til grafiske lommeregnere, ikke vært tillatt hjelpemiddel ved eksamen i Norge. Dermed har de normalt heller ikke vært brukt i innlæringssituasjoner og ved lokale prøver. De symbolbehandlende funksjonene utfordrer mange grunnleggende manuelle ferdigheter innen for eksempel tallregning, bokstavregning, likningsløsning, derivasjon og integrasjon. En symbol-regner kan relativt enkelt gi svaret på de fleste oppgaver innen disse områdene, og reiser dermed spørsmålet om slik teknologi skal brukes, og i så fall hvordan? Med denne hovedoppgaven forsøker jeg å finne ut noe om elevenes bruk av og holdninger til denne teknologien. Oppgavens omfang setter begrensninger på emneutvalget, slik at når det gjelder selve det matematikkfaglige, har jeg valgt å begrense meg til logaritmefunksjoner. Problemstilling: Hvordan bruker elevene symbolregner i emnet logaritmefunksjoner, og hvordan viser de matematisk kompetanse? Hva slags holdninger har de til bruken? Spørsmålene i problemstillingen besvares innenfor rammen av ordinær, norsk videregående skole, ved at data er samlet fra en 3MX-klasse skoleåret 2000/2001. Jeg var forsøksklassens lærer