Quality Report on the Norwegian Structure of Earnings Survey 2006

This report covers all the main points related to quality that are normally covered and commented on in connection with the publication of statistics, and in this case statistics on earnings. This report is a slightly altered version of the quality report that accompanied the data on the Norwegian Structure of Earnings survey 2006 forwarded to Eurostat. The statistics, data and quality reporting are regulated legally through council and commission regulations. The following report is built up and formulated to adhere to the commission regulation (EC) 698/2006 implementing council regulation (EC) 530/1999 as regards the quality evaluation of the structural statistics on earnings. The variables in the report are those defined in the commission regulation (EC) 1738/2005, which covers the definition and transmission of structural statistics on earnings and labour costs. The report only covers the aspects regulated by the aforementioned regulations, and does not venture into any documentation or analysis of the results from the statistics

Norskprøveresultater og arbeidsmarkedsstatus : Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Denne rapporten gir en beskrivelse av arbeidsmarkedsstatus i 2019 blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet med vekt på gruppens språkferdigheter målt ved resultater fra norskprøven. Populasjonen omfatter alle avgangskull av tidligere deltakere i perioden 2005-2018, som har avlagt minst en delprøve i norsk mellom 2014 og 2020. Rapporten har i tillegg sett på prøveresultater i perioden 2014-2020 og samtlige tidligere deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2005-2018. Medlemmer fra referansegruppen, Jan Furseth og Frøydis Strøm takkes for grundig gjennomlesning og nyttige innspill

Bonus - hvor mye og til hvem?

Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk har vi i denne rapporten sett på hvordan bonus som avlønningsform har utviklet seg de siste årene. Det er et ganske klart trekk at stadig flere mottar bonus, og at bonusene har økt i størrelse. Andelen heltidsansatte i privat sektor med bonus har steget fra 18 prosent i 1997 til omtrent 28 prosent i 2005. Samtidig har gjennomsnittlige bonuser for bonusmottakerne økt fra vel 1 900 kroner per måned i 1997 til over 3 200 kroner per måned i 2005, eller om lag 68 prosent. Til sammenligning var den generelle lønnsveksten for heltidsansatte i perioden på om lag 45 prosent. Nivå på bonusutbetalingene er i stor grad knyttet til næring og yrke. Blant de som fikk utbetalt bonus i 2005 var det ansatte i finansnæringen som i gjennomsnitt hadde de største utbetalingene med vel 5 500 kroner per måned. Til sammenligning hadde industriansatte under 1 600 kroner per måned. Ser vi på ulike yrkesgrupper var det blant ledere vi finner de høyeste gjennomsnittlige bonusene, med om lag 6 800 kroner per måned. Minst bonus finner vi i salgs- og kundeserviceyrker med ca 1 200 kroner per måned. Det er en tendens til at bonusutbetalingene er skjevere fordelt enn andre lønnsarter som inngår i lønnsstatistikken. Det er en forholdsvis liten ”bonus-elite” som mottar en relativt stor andel av de totale utbetalingene. Et illustrerende eksempel kan være at i 2005 mottok 10 prosent av de heltidsansatte i privat sektor mer enn halvparten av all utbetalt bonus dette året. Blant ledere i det private næringslivet har bonus blitt en hyppigere forekommende avlønningsform de siste årene. I 2005 mottok mer enn en tredjedel av alle ledere bonus fra sin arbeidsgiver, og ledernes andel av de totale bonusutbetalingene har økt fra 22 prosent i 1997 til 29 prosent i 2005. Bonus som andel av samlet månedslønn for ledere har økt svakt fra 1997 til 2005, samtidig som månedslønna har økt med 52 prosent i samme periode. Også blant lederne er bonusene skjevt fordelt, og nær halvparten av bonusene gikk i 2005 til de 10 prosent ledere med høyest lønn. Det er i virksomheter innen oljesektoren, finans og eiendom vi finner de største lederbonusene. Ser vi på utdanning og alder viser det seg at bonusutbetalingene har en viss sammenheng med utdanningslengden, og det er de med høyest utdanning som i gjennomsnitt får mest bonus. Når det gjelder alder, ser det ut til at bonus i gjennomsnitt er økende med alderen for aldersgrupper opp til om lag 40-45 år, for så å falle noe fram mot pensjonsalderen. Ved å betrakte bonusutbetalingene ut fra et kjønnsperspektiv, er det i utpregede mannsdominerte nærings- og yrkesgrupper at bonus forekommer oftest, og i 2005 gikk om lag tre fjerdedeler av ”bonuskaka” til menn. En typisk bonusmottaker ut fra materialet i lønnsstatistikken vil være en mannlig leder i finansnæringen, oljesektoren eller eiendomsbransjen, i 40-årene og med høy utdannelse. Bonus som lønnsart skiller seg klart fra den avtalte månedslønna. Mens nivået på den avtalte månedslønna i stor grad er knyttet direkte til en persons yrke, utdanning og alder i tillegg til foretakets næring, kan vi ikke uten videre si det samme om bonus. Selv om vi ser at bonusutbetalingene varierer på tvers av disse kjennemerkene, er det andre forhold som forklarer nivået på bonus, og om en person får bonus eller ikke. En enkel lineær regresjonsmodell med variablene fra lønnsstatistikken forklarer kun 20 prosent av variasjonen i bonus, mens den samme modelleringen forklarer 55 prosent av variasjonen i avtalt månedslønn. Dette betyr at det er andre utenforliggende faktorer som betyr mer for bonusutbetalingene. Bonus er en prestasjonsavhengig lønnsart som utbetales i forhold til oppnådde resultater på foretaks- eller individnivå. For å få en bedre forståelse av hvilke forhold som ligger bak utbetaling av bonus, må også ulike regnskaps- og lønnsomhetsmål til det enkelte foretak inkluderes i en analyse. Dette ligger imidlertid utenfor denne rapportens rammer

Neutrophils in Atlantic salmon (Salmo salar L.) are MHC class II+ and secret IL-12p40 upon bacterial exposure

Antigen-presentation via major histocompatibility complex (MHC) to T cells is the key event to initiate adaptive immune responses. In teleosts, as in mammals, the main types of professional antigen-presenting cells (APCs) are dendritic cells (DCs), monocytes/macrophages, and B cells. In the current study, flow cytometry, immunostaining and qPCR have been used to show that neutrophils in the teleost fish Atlantic salmon (Salmo salar L.) have antigen-presenting properties. The neutrophils were positive for MHC class II, CD83 and CD80/86, and upon in vitro bacterial exposure, gene expression analysis of purified neutrophils showed that IL-12p40, which is essential for proliferation of naïve T cells, was highly upregulated at both 6 and 24 h post bacterial exposure. Based on presence of MHC class II and upregulation of molecules involved in antigen presentation and T cell activation, we suggest that neutrophils in Atlantic salmon have potential to function as professional APCs. This work makes an important basis for further exploring the potential of using neutrophils to develop new, targeted immunoprophylactic measures.publishedVersio

Transcriptome-wide analyses of early immune responses in lumpfish leukocytes upon stimulation with poly(I:C)

Background: Both bacterial and viral diseases are a major threat to farmed fish. As the antiviral immune mechanisms in lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) are poorly understood, lumpfish leukocytes were stimulated with poly(I:C), a synthetic analog of double stranded RNA, which mimic viral infections, and RNA sequencing was performed. Methods: To address this gap, we stimulated lumpfish leukocytes with poly(I:C) for 6 and 24 hours and did RNA sequencing with three parallels per timepoint. Genome guided mapping was performed to define differentially expressed genes (DEGs). Results: Immune genes were identified, and transcriptome-wide analyses of early immune responses showed that 376 and 2372 transcripts were significantly differentially expressed 6 and 24 hours post exposure (hpe) to poly(I:C), respectively. The most enriched GO terms when time had been accounted for, were immune system processes (GO:0002376) and immune response (GO:0006955). Analysis of DEGs showed that among the most highly upregulated genes were TLRs and genes belonging to the RIG-I signaling pathway, including LGP2, STING and MX, as well as IRF3 and IL12A. RIG-I was not identified, but in silico analyses showed that genes encoding proteins involved in pathogen recognition, cell signaling, and cytokines of the TLR and RIG-I signaling pathway are mostly conserved in lumpfish when compared to mammals and other teleost species. Conclusions: Our analyses unravel the innate immune pathways playing a major role in antiviral defense in lumpfish. The information gathered can be used in comparative studies and lay the groundwork for future functional analyses of immune and pathogenicity mechanisms. Such knowledge is also necessary for the development of immunoprophylactic measures for lumpfish, which is extensively cultivated for use as cleaner fish in the aquaculture for removal of sea lice from Atlantic salmon (Salmo salar L.).publishedVersio

Evolutionary, comparative, and functional analyses of STATs and regulation of the JAK-STAT pathway in lumpfish upon bacterial and poly(I:C) exposure

BackgroundThe Janus kinase/signal transducers and activators of transcription (JAK-STAT) system regulates several biological processes by affecting transcription of genes as a response to cytokines and growth factors. In the present study, we have characterized the STAT genes in lumpfish (Cyclopterus lumpus L.), belonging to the order Perciformes, and investigated regulation of the JAK-STAT signaling pathway upon exposure to bacteria (Vibrio anguillarum) and poly(I:C), the latter mimicking antiviral responses.MethodsCharacterization and evolutionary analyses of the STATs were performed by phylogeny, protein domain, homology similarity and synteny analyses. Antibacterial and antiviral responses were investigated by performing KEGG pathway analysis.ResultsWe observed that lumpfish have stat1a, 2, 3, 4, 5a, 5b, and 6. Transcriptome-wide analyses showed that most components of the JAK-STAT pathway were present in lumpfish. il-6, il-10, il-21, iκBα and stat3 were upregulated 6 hours post exposure (hpe) against bacteria while type I interferons (IFNs), irf1, irf3, irf10, stat1 and 2 were upregulated 24 hpe against poly(I:C).ConclusionsOur findings shed light on the diversity and evolution of the STATs and the data show that the STAT genes are highly conserved among fish, including lumpfish. The transcriptome-wide analyses lay the groundwork for future research into the functional significance of these genes in regulating critical biological processes and make an important basis for development of prophylactic measure such as vaccination, which is highly needed for lumpfish since it is vulnerable for both bacterial and viral diseases

The cysteine protease legumain is upregulated by vitamin D and regulates vitamin D metabolism

Legumain is a lysosomal asparaginyl endopeptidase involved in different biological processes and pathogenesis of several malignant and non-malignant diseases. Although an increasing number of proteins have been identified as substrates of legumain, the upstream mechanisms regulating the expression and function of legumain are not well-understood. Here, we provide in vitro and in vivo data showing that vitamin D3 (VD3) enhances legumain expression and function. In turn, legumain alters VD3 bioavailability, possibly through proteolytic cleavage of vitamin D binding protein (VDBP) and thereby playing a role in the regulation of VD3 metabolism. Active VD3 (1,25(OH)2D3) increased legumain expression, activity, and secretion in osteogenic cultures of human bone marrow stromal cells. Positive regulation of legumain was also observed in vivo, evidenced by increased expression of legumain mRNA in liver and spleen, as well as increased legumain activity in the kidneys, and increased level of circulating legumain in serum from mice treated with 25(OH)D3 (50 µg/kg, subcutaneous) for 8 days, as compared to vehicle-treated mice. We further showed that legumain cleaved VDBP forming a 45 kDa VDBP fragment in vitro when purified VDBP (55 kDa) was incubated with purified active legumain. In vivo, no VDBP cleavage was found in kidneys or liver from legumain deficient mice (Lgmn-/-), whereas VDBP was cleaved in wild type control mice (Lgmn+/+). Finally, legumain deficiency resulted in increased plasma levels of 25(OH)D3 and total VD3 and altered expression of key renal enzymes involved in VD3 metabolism (CYP24A1 and CYP27B1). Taken together, our data suggest existence of a regulatory interplay between VD3 and legumain