"Å få det svart på hvitt" : om innsyn i pasientjournalen

Hvordan oppleves det å få innsyn i egen eller nære pårørendes pasientjournal? Dette er et spørsmål det er lite dokumentert kunnskap om, og som denne rapporten setter fokus på. Rapporten bygger på en intervjuundersøkelse der fire personer forteller om sine opplevelser med å få innsyn i pasientjournalen. Betydningen av hva som skrives i journalen og hvordan innsynet i journalen foregår blir belyst. Både juridiske, etiske og yrkesmessige perspektiver trekkes inn i diskusjonen. Rapporten vil være av interesse for helsepersonell, helseinstitusjoner, helsefagutdanninger og forskere

Sykepleieres IT-kunnskap: en intervjuundersøkelse av sykepleiere i hjemmesykepleien

Hvilken kunnskap om - og erfaring med IT har sykepleiere? Hva tenker sykepleiere om hva IT kan være en hjelp til i deres arbeidshverdag? Rapporten tar utgangspunkt i hva 25 sykepleiere i hjemmesykepleien svarer på disse spørsmålene. Behovet for integrering av IT-kunnskap i utdanningen Bachelor i sykepleie belyses. Relatert til dette gis det i rapporten anbefalninger til høgskolene. Rapporten vil være av interesse for utdanningsinstitusjoner, helseadministrasjoner, helsepersonell og IT-leverandører. Forfatterne arbeider ved Høgskolen i Østfold; Liv Berit Fagerli, høgskolelektor ved Avdeling for Helse- og sosialfag. Per-Gunnar Fyhn, 1. lektor ved Avdeling for Informasjonsteknologi. Rapporten er et eksempel på et avdelingsoverskridende forskningssamarbeid

Sykepleiedokumentasjon gjennom døgnets 24 timer : en innholdsanalyse av pleieplaner og pleierapporter i hjemmesykepleien

Hensikten med denne studien er å få økt kunnskap om hva sykepleiere i hjemmesykepleien dokumenterer på dagen, kvelden og natten. Videre er hensikten å drøfte funn i forhold til teori og tidligere forskning. Det teoretiske rammeverket bygger på forskningsresultater og elementer fra sentrale teorier av relevans for problemstillingen.Det baseres på kunnskap knyttet til følgende områder: dokumentasjon, hjemmesykepleien, turnusarbeid, sykepleieprosessen, grunnleggende behov, pasientressurser og pasientproblemer. Et deskriptiv design og kvalitativ og kvantitativ tilnærming er benyttet i studiens empiriske del. 25 pasienter, i 5 kommuner, samtykket i å stille sin dokumentasjon til rådighet for undersøkelsen. 7 pleieplaner, 57 dagrapporter, 9 aftenrapporter og 6 nattrapporter skrevet i en utvalgt måned ble analysert. Kategorisering ble foretatt på bakgrunn av funn, tidligere forskningsresultater og teori. Fysiske, psykiske og sosiale forhold ble vektlagt. Utdrag fra pleieplanene og pleierapportene presenteres for å understøtte funnene. Antall pleieplaner og pleierapporter som nevnte den enkelte kategori, ble talt opp og presentert i matriser. Funn fra undersøkelsen viser at få pleieplaner var skrevet, og kun på dagen. Det var skrevet flest dagrapporter, få aftenrapporter og enda færre nattrapporter. Grunnleggende behov synes dokumentert gjennom hele døgnet. Fysiske forhold var nevnt i størst utstrekning, både i pleieplanene, og i dag-, aften- og nattrapportene. Psykiske forhold var også nevnt gjennom hele døgnet, men i liten utstrekning. Sosiale forhold var nevnt svært lite, og bare i enkelte pleieplaner og i dag- og nattrapporter. Ulike deler av sykepleieprosessen synes anvendt gjennom hele døgnet når sykepleiere dokumenterte

Sykepleieres erfaringer med å informere beboere i sykehjem om deres juridiske rettigheter og endringer i deres medisinering.

publishedVersio

Informal caregivers and assistive technology in Norwegian nursing homes

Aim To explore informal caregivers’ experiences and perspectives concerning assistive technology (AT) in two nursing homes, through the conceptual lens of person-centredness. Background The integration and use of AT and a person-centred approach to care are political intentions within healthcare services, both internationally and in Norway. In nursing homes, informal caregivers are often collaborators with the staff, and can be important partners concerning the implementation of AT in a person-centred way. However, there is little knowledge about the informal caregivers’ perspectives on the use of AT in nursing homes, or of whether or how they are included in the integration and use of AT. Methods The study had a qualitative design and comprised eleven informal caregivers of residents in two nursing homes in Norway. In-depth interviews were used for data collection. The data were analysed using content analysis. COREQ reporting guidelines were applied to ensure comprehensive reporting. Results Emerging themes highlighted the slow-going transition from old to new technology, and how the informal caregivers experienced that AT both promoted and degraded the dignity of their family members. Informal caregivers were positive to the use of technology, but have sparse knowledge and information about ATs in the nursing homes. They express a desire for AT to increase activity and safety, which promotes dignity, quality of life, and quality of the care for their family member. The informal caregivers want their family member to be seen, heard, and to get assistance on their own terms, even with regard to technology. Conclusion Before AT can be implemented, informal caregivers need to be informed and listened to and included in the processes. Through their stories, one can form an idea of how important a person-centred approach is to contributing to individually tailored and introduced AT in collaboration with the informal caregivers. © 2022 Anker-Hansen et al. This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited