Aktører, arenaer og roller i bedriftsutvikling Erfaringer fra programmet

Er det slik at forskere bør kombinere oppgaven som endringsagent i et bedriftsutviklingsprogram med en rolle der de også skal evaluere det samme program? Artikkelen drøfter erfaringer forskere fra det samme forskningsmiljø har hatt i et større programmet for bedriftsutvikling i Norge. I programmet ble det utviklet nye arenaer for dialog og erfaringsutveksling mellom bedriftsaktørene og forskerne. Forskerne møtte enkelte av utfordringene gjennom en nøye planlagt oppgave- og rollefordeling, mens de også møtte noen rollekonflikter som det var vanskelig å løse1

Avtalen for et Inkluderende Arbeidsliv

Virkemidler fra nasjonalt nivå til ledernivå i oppfølging av sykemeldte I '', som ble iverksatt i Norge høsten 2001, er arbeidsplassen blitt den viktigste arena for å nå avtalens mål; å redusere sykefraværet, å inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og å øke reell pensjoneringsalder. Konsistens og sammenheng mellom bruk av virkemidler på ulike nivåer er en vesentlig forutsetning dersom avtalen skal hindre utstøting fra arbeidslivet. Artikkelens tema er en vurdering av avtalens virkemidler på nasjonalt nivå, på virksomhetsnivå og lederes erfaringer medett av virkemidlene, 'Dialogen om sykefravær'

Tre norske erfaringer

Rapporten dokumenterer utviklingen og anvendelser av tre metoder (verktøy) som kan benyttes for å påvise sammenhengen mellom helse-, miljø og sikkerhet (HMS) og virksomhetenes økonomi (kost-nytte beregninger). To av verktøyene er forsøkt tilpasset spesielle næringers behov, nemlig reiselivsbedrifter, tekniske entreprenører og transportbedrifter. Arbeidsmetoden går ut på å fastsette mulige besparelser en kan oppnå ved å redusere eller fjerne årsakene til uønskede hendelser og sammenstille disse besparelsene med de kostnader som påløper ved nødvendige tiltak som må iverksettes. Begge verktøyene benytter enkle skjema for beregninger av innsparinger og kostnader og manuelle ”beregninger”. Den tredje tilnærmingen er en ”verktøykasse” som bygger på et utviklingsarbeid i Finland og Sverige. Her involveres interessenter og beslutningstakere i virksomheten gjennom en såkalt ”verdiøkende samtale” omkring HMS-tiltak. Med dette som utgangspunkt anvendes et regneark som tar hensyn til investeringer ved hjelp av nåverdimetoden og det legges inn en kalkulasjonsrente slik at kostnader og innsparinger kan sammenstilles over tid.NHOs Arbeidsmiljøfon

Metoder for bedre HMS-økonomi

Rapporten dokumenterer utviklingen og anvendelser av tre metoder (verktøy) som kan benyttes for å påvise sammenhengen mellom helse-, miljø og sikkerhet (HMS) og virksomhetenes økonomi (kost-nytte beregninger). To av verktøyene er forsøkt tilpasset spesielle næringers behov, nemlig reiselivsbedrifter, tekniske entreprenører og transportbedrifter. Arbeidsmetoden går ut på å fastsette mulige besparelser en kan oppnå ved å redusere eller fjerne årsakene til uønskede hendelser og sammenstille disse besparelsene med de kostnader som påløper ved nødvendige tiltak som må iverksettes. Begge verktøyene benytter enkle skjema for beregninger av innsparinger og kostnader og manuelle ”beregninger”. Den tredje tilnærmingen er en ”verktøykasse” som bygger på et utviklingsarbeid i Finland og Sverige. Her involveres interessenter og beslutningstakere i virksomheten gjennom en såkalt ”verdiøkende samtale” omkring HMS-tiltak. Med dette som utgangspunkt anvendes et regneark som tar hensyn til investeringer ved hjelp av nåverdimetoden og det legges inn en kalkulasjonsrente slik at kostnader og innsparinger kan sammenstilles over tid

Gjennomgang av Bistandstorgets Evalueringsnettverk 2001-2002

Rapporten er en gjennomgang av aktiviteter fra de to første driftsårene (2000-2001) i Evalueringsnettverket. Den bygger i hovedsak på resultater fra en spørreundersøkelse i nettverket der 22 av 34 medlemmer deltok. De åtte aktivitetsområdene som Nettverket har prioritert kan grupperes i to hovedområder. Det ene området er å skape arenaer og (fysiske) møteplasser for opplæring og erfaringsutveksling (seminarer, arbeidsgrupper og utviklingsaktiviteter), mens det andre området er elektronisk baserte ”møteplasser”. Informasjons- og erfaringsutveksling gjennom nyhetsbrev, hjemmeside og databaser er eksempler på det siste.Bistandstorge

Implementing Quality and Health/Safety Systems in the Hospitality Industry. A Comparison with the Aluminium Industry in Norway

This paper discusses mechanisms facilitating the implementation and merging of Occupational Health and Safety (OHS) management and Quality Management Systems (QMS) in the hospitality industry in Norway. An earlier study concluded that combining a quality system of food control with regulation of OHS seems to be a healthy recipe for the hospitality industry in Norway (Lindøe & Lie, 2002). This study goes a step further by addressing issues regarding the industrial context, industrial relations and active participation from all stakeholders. By comparing the implementation of QMS and OHS-management with the process in the aluminium industry what seems to be lacking in the hospitality industry is an implementation process rooted in the workforce where workers and safety representatives act as constructive and critical stakeholders. In booth industries issues concerning quality will to a large extent be managed through market signals, whereas health and safety issues still need to be regulated and supported by the authorities due to lack of market influence. If the OHS-management is not to be institutionalized among the stakeholders in the hospitality sector there is a risk of degenerating from a healthy and dynamic participatory process to a bureaucratic management tool

Den som vil får det til

Gjennom nasjonale survey er det påvist at i perioden 1996 til 1999 skjedde det en dobling av antall bedrifter som hadde innført et systematisk HMS-arbeid innen reiselivsbransjen. Dette kan virke overraskende fordi reiselivsbedriftene representerer en type virksomheter har vært lite ”reguleringsvillige”, og de fleste av dem har hatt få resursser og liten kompetanse for denne type endringsarbeid. Disse forbedringene var utgangspunkt for problemstillingen som er reist i denne evalueringen, nemlig: Hvilke endringer i rammebetingelser eller hvilke tiltak er iverksatt som kan bidra til en forklaring på denne framgangen? I denne perioden har Reiselivsbedriftenes landsforeningen gjennomført et omfattende prosjekt som de har kalt ”Utvidet HMS i RBL”. Det var derfor naturlig å undersøke hvilke tiltak dette prosjektet omfatter og hvilke mulige effekt som kan måles av denne innsatsen. I den samme perioden har også myndighetene vært aktive. I særlig grad gjelder dette Nærinsmiddeltilsynet som har hatt ansvar for innføringen av IK-MAT. Et spørreskjema (HMS-barometeret) ble sendt til alle medlemsbedriftene i RBL tre ganger gjennom prosjektperioden, og omkring 1000 bedrifter gav respons hver gang. Dette gir oss pålitelige data som styrker analysen. Antallet hotell/overnattingssteder og serveringssteder utgjør omtrent 40% hver. Reiselivsbedriftene utgjør nærmest et konglomerat av virksomheter og det er ikke lett å finne noen fellesnevner for dem. Det er derfor en meget stor spredning i bedriftene som har svart, både når det gjelder type av virksomheter og størrelse (målt i sysselsetting og ansatte)

Delingen av Oljedirektoratet – et svar på målkonflikter i petroleumsindustrien?

Det tidligere Oljedirektoratet skulle bidra til størst mulig verdiskaping for samfunnet under hensyn til en forsvarlig ressursforvaltning, på samme tid som det skulle ivareta helse, miljø og sikkerhet under hensyn til høyest mulig produktivitet. Dette innebar flere typer av målkonflikter, dilemmaer og organisatoriske utfordringer når det gjaldt å håndtere rollene som rådgiver og tilsynsmyndighet. Problemstilling som drøftes i rapporten er om en utskilling av et Petroleumstilsyn (Ptil) er et svar på disse målkonfliktene og hvor relevant denne løsningen er i forhold til de utfordringer næringen står overfor. Sammenhengen mellom verdiskaping, ressursforvaltning, helse, arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet representerer i seg selv mulige målkonflikter og dilemmaer som kan opptre på ulike nivå. Noen av dem er av politisk karakter, mens andre faller inn under bedriftenes interne virksomhet. Janusansiktet introduseres for å tematisere risikohåndtering som en side ved målkonflikter og dilemmaer.Norges Forskningsrå

HMS-tilpasning i reiselivsbedrifter

Gjennom nasjonale survey er det påvist at i perioden 1996 til 1999 skjedde det en dobling av antall bedrifter som hadde innført et systematisk HMS-arbeid innen reiselivsbransjen. Dette kan virke overraskende fordi reiselivsbedriftene representerer en type virksomheter har vært lite ”reguleringsvillige”, og de fleste av dem har hatt få resursser og liten kompetanse for denne type endringsarbeid. Disse forbedringene var utgangspunkt for problemstillingen som er reist i denne evalueringen, nemlig: Hvilke endringer i rammebetingelser eller hvilke tiltak er iverksatt som kan bidra til en forklaring på denne framgangen? I denne perioden har Reiselivsbedriftenes landsforeningen gjennomført et omfattende prosjekt som de har kalt ”Utvidet HMS i RBL”. Det var derfor naturlig å undersøke hvilke tiltak dette prosjektet omfatter og hvilke mulige effekt som kan måles av denne innsatsen. I den samme perioden har også myndighetene vært aktive. I særlig grad gjelder dette Nærinsmiddeltilsynet som har hatt ansvar for innføringen av IK-MAT. Et spørreskjema (HMS-barometeret) ble sendt til alle medlemsbedriftene i RBL tre ganger gjennom prosjektperioden, og omkring 1000 bedrifter gav respons hver gang. Dette gir oss pålitelige data som styrker analysen. Antallet hotell/overnattingssteder og serveringssteder utgjør omtrent 40% hver. Reiselivsbedriftene utgjør nærmest et konglomerat av virksomheter og det er ikke lett å finne noen fellesnevner for dem. Det er derfor en meget stor spredning i bedriftene som har svart, både når det gjelder type av virksomheter og størrelse (målt i sysselsetting og ansatte).Arbeidsmiljøfonde