Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017

Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene

The Nature Index: A General Framework for Synthesizing Knowledge on the State of Biodiversity

The magnitude and urgency of the biodiversity crisis is widely recognized within scientific and political organizations. However, a lack of integrated measures for biodiversity has greatly constrained the national and international response to the biodiversity crisis. Thus, integrated biodiversity indexes will greatly facilitate information transfer from science toward other areas of human society. The Nature Index framework samples scientific information on biodiversity from a variety of sources, synthesizes this information, and then transmits it in a simplified form to environmental managers, policymakers, and the public. The Nature Index optimizes information use by incorporating expert judgment, monitoring-based estimates, and model-based estimates. The index relies on a network of scientific experts, each of whom is responsible for one or more biodiversity indicators. The resulting set of indicators is supposed to represent the best available knowledge on the state of biodiversity and ecosystems in any given area. The value of each indicator is scaled relative to a reference state, i.e., a predicted value assessed by each expert for a hypothetical undisturbed or sustainably managed ecosystem. Scaled indicator values can be aggregated or disaggregated over different axes representing spatiotemporal dimensions or thematic groups. A range of scaling models can be applied to allow for different ways of interpreting the reference states, e.g., optimal situations or minimum sustainable levels. Statistical testing for differences in space or time can be implemented using Monte-Carlo simulations. This study presents the Nature Index framework and details its implementation in Norway. The results suggest that the framework is a functional, efficient, and pragmatic approach for gathering and synthesizing scientific knowledge on the state of biodiversity in any marine or terrestrial ecosystem and has general applicability worldwide

Velgerundersøkelsen 2015. Dokumentasjonsrapport

SSB gjennomførte høsten 2015 en undersøkelse om valg i etterkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget 14. september 2015. Formålet med undersøkelsen var å skaffe statistikk og kunnskap om ulike gruppers politiske deltakelse, partipreferanse, politiske holdninger og velgeratferd. Undersøkelsen er en videreføring av tidligere undersøkelser SSB har utført, finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Formålet har vært å supplere de ordinære valgundersøkelsene for å kunne si mer om velgeratferd blant utenlandske statsborgere og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. I 2015 la SSB om designet på undersøkelsen fra hovedsakelig å være en telefonintervjuundersøkelse til å bli en selvadministrert web- og papirundersøkelse. Ved at respondentene selv fyller ut skjemaet, hadde vi mulighet til å kontakte langt flere enn det som er mulig ved en intervjueradministrert undersøkelse fordi kostnadene per respondent blir lavere. Dette ga oss mulighet til å sammenligne et stort utvalg av personer med norsk bakgrunn med personer med innvandrerbakgrunn i én og samme undersøkelse. I og med at dette er en helt identisk valgundersøkelse, kan vi nå sammenligne samme spørsmål i alle grupper. Invitasjonsbrev, med lenke til det elektroniske spørreskjemaet, ble sendt til 18 181 respondenter. Noen utvalgte grupper fikk tilbud om å svare på papir. Det elektroniske spørreskjemaet ble oversatt til fem språk, i tillegg til norsk. Til sammen svarte 6350 personer, noe som tilsvarer en svarprosent på 35. I bruttoutvalget hadde vi en overrepresentasjon av førstegangsvelgere, personer med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Frafallet i undersøkelsen var spesielt stort blant personer med lav utdanning og med landbakgrunn fra utenom Europa. Nettoutvalget ble vektet for utvalgs- og frafallskjevheter. Vektene ble kalibrert mot kjønn, alder, utdanning, landbakgrunn, region og hvilket parti man stemte på.publishedVersio

Statistikk over samiske språkbrukere i Norge. En kartlegging av eksisterende datakilder og vurdering av fremgangsmåter for statistikk

Det finnes i dag ingen offentlig registrering av personer som snakker samisk i Norge, og dermed heller ingen offentlig statistikk over utbredelsen av de samiske språkene. I dette notatet gjennomgår og vurderer SSB eksisterende datakilder som kan belyse utbredelsen av de samiske språkene, og hvordan de ulike kildene kan tenkes benyttet som grunnlag for etablering av fremtidig statistikk på området. Metodikken som anbefales, er først å etablere en type statistisk populasjon over personer med høy sannsynlighet for enten å snakke samisk eller ha potensiale for å utvikle «sitt» samiske språk. En finner fram til denne statistiske samespråklige populasjonen ved å ta utgangspunkt i de største og beste foreliggende registre over personer av samisk ætt eller med forventet samisk tilknytning. Det samiske valgmanntallet, Folke- og boligtellingen i 1970, Reindriftsforvaltningens register over personer med reinmerke og grunnskolens register over personer med avgangskarakterer i samisk, er vurdert som de mest sentrale kildene. Når alle relevante registerkilder er hentet inn, vil en ved å benytte Folkeregisteret som koblingsnøkkel, kunne supplere den statistiske populasjonen med familie- og slektsrelasjoner til disse personene og ende opp med et utvidet slektstre over personer med høy sannsynlighet for samisk tilknytning og språk. En slik statistisk samiskspråklig populasjon vil i neste omgang kunne utnyttes til å trekke utvalg for spørreundersøkelser der tema er samisk språk og språkutvikling. SSB har til slutt gitt noen foreløpige anbefalinger rundt hvordan en slik spørreundersøkelse kan utformes med sikte på å kartlegge utbredelsen av de samiske språkene i Norge. SSB mener at det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en pilot i første omgang for å kartlegge de ulike registerkildenes faktiske kvalitet bedre. En pilot vil også gi viktige innspill til utforming og design for en fremtidig spørreundersøkelse om samisk språk, og dessuten gi oss nærmere svar på hvor god statistikk det vil være mulig å utvikle på grunnlag av en slik spørreundersøkelse.SametingetpublishedVersio

Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenligning av kommunenes resultater

Dette prosjektet er det første forsøket i Norge på å utarbeide vektede resultater av introduksjonsprogrammet i norske kommuner. Analysen er et skritt i arbeidet med å fremskaffe kunnskap om hva som påvirker resultater i arbeidet med introduksjonsordningen. Analysen tar for seg alle flyktninger som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogrammet i den tiden ordningen har eksistert. Populasjonen er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister og består av 20 332 personer. Av disse har 90 prosent fått bosetting i Norge i perioden 2007–2011, resten i 2006 eller tidligere. Majoriteten av flyktningene kommer fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak. Vi ser her på varigheten fra en flyktning blir bosatt i en kommune til han/hun kommer i arbeid eller utdanning. Her regnes det som arbeid dersom man er registrert med et hovedarbeidsforhold i minst tre påfølgende måneder, samtidig som arbeidstid per uke er minst ti timer. Fordi mange flyktninger kan ha kommet i arbeid eller utdanning uten å ha vært innom hele eller deler av introduksjonsprogrammet, vil analysen se på effekten av kommunenes integreringsarbeid generelt, ikke bare effekten av programmet. Ved hjelp av en forløpsmodell (Cox-regresjon), finnes en forventet varighet for hver flyktning, gitt karakteristika ved personen og bosettingskommunen. Ved å aggregere resultatene fra forløpsmodellen opp til kommunenivå, kan man sammenligne en kommunes resultater med hva den samme kommunen – med sine flyktninger og forutsetninger – burde forventes å oppnå. Dette gir en benchmarkingindikator som kan brukes til å rangere kommuner. Datamaterialet viser store ulikheter mellom kommunene. For de 82 kommunene vi kan lage benchmarkingindikator for, finner vi en maksimal forskjell på 22 måneder når vi ser på gjennomsnittlig observert varighet fra bosetting til arbeid eller utdanning. De forventede varighetene for flyktningene i populasjonen viser at det er klare forskjeller mellom ulike grupper. For eksempel bruker kvinner gjennomgående lengre tid enn menn før de kommer seg i arbeid eller utdanning. Men det viser seg at slike forskjeller bare i liten grad kan forklare de observerte forskjellene mellom kommunene. De «beste» kommunene har en tendens til å være best, og de «dårligste» kommunene har en tendens til å være dårligst, også når vi korrigerer for variable som går på flyktingenes kjennetegn og kommunens forutsetninger. Det kan tenkes at andre variable kan bidra til å forklare mer av forskjellen i resultater mellom kommunene. Dette kan være variable som går mer spesifikt på lokale forhold i kommunen. Dessverre kan denne type variable være vanskelig å definere presist, samtidig som datagrunnlaget er heller dårlig. Analysen danner utgangspunkt for å se nærmere på forskjeller mellom kommunene, hvilke andre forhold som forklarer de lokale variasjonene, og hva som kjennetegner de «mest effektive» kommunene. Dette kan bidra til å identifisere tiltak som er overførbare til andre kommuner

Forbruksundersøkelsen på Svalbard 2012. Evaluering av resultater og metode, samt anbefalinger

Formålet med forbruksundersøkelsene på Svalbard er å gi en oversikt over private husholdningers forbruk. Den skal bidra i beskrivelsen av samfunnsutviklingen og økonomiske levekår på Svalbard i forhold til fastlandet. Undersøkelsen skal belyse forbrukets fordeling på ulike forbruksområder og endringer over tid, og benyttes i vektberegningene for konsumprisindeksen på Svalbard (KPI-Svalbard). Gjennomgangen av 2012-undersøkelsen viste til dels store endringer i resultatene i forhold til tidligere undersøkelser og i forhold til forbruksundersøkelsene på fastlandet. På bakgrunn av en vurdering av datakvaliteten, har SSB besluttet ikke å publisere tall fra forbruksundersøkelsen på Svalbard for 2012 som offisiell statistikk. Det ble derfor stilt spørsmål rundt kvaliteten på dataene. Hovedmålet med dette notatet har vært å evaluere det metodiske opplegget og resultatene for forbruksundersøkelsen på Svalbard. Usikkerhetsberegningene som er gjort viser at forbruksundersøkelsen på Svalbard har for stor statistisk varians i estimatene. Endringer fra én undersøkelse til neste er ikke signifikant, selv på overordnet nivå. Det er også avdekket dårlig kvalitet i trekkgrunnlaget for 2006-tallene, som også bidrar til større usikkerhet i estimatene. Undersøkelsen er derfor ikke et egnet verktøy til å beskrive endringer i forbruksnivå og forbruksmønster på Svalbard. To viktige årsaker er at utvalget er lite og at det ikke er fordelt over året for å kompensere for sesongsvingninger og tilfeldige hendelser i føringsperioden. For å minske usikkerheten, konkluderes det med at utvalgsstørrelsen må økes og/eller at utvalget må fordeles utover året ved eventuelle fremtidige forbruksundersøkelser på Svalbard. I notatet er det beskrevet hvor krevende datainnsamlingen er for forbruksundersøkelser. Det er derfor gjort tilpasninger og forenklinger på Svalbard i forhold til designet som benyttes for fastlandsundersøkelsen. I tillegg til at utvalget for Svalbard er lite og ikke fordelt utover året, er besøksintervjuet før undersøkelsen kuttet ut. Sammen med at gjennomføringstiden er kort for undersøkelsen, bidrar dette til at intervjuerne ikke får motivert og instruert respondentene som ønsket. Språkbarrieren gjør at utenlandske husholdninger, som er en viktig del av Svalbardsamfunnet, er særlig utsatt fordi oppfølgingen ikke er god nok. Dette vurderes å ha negativ innvirkning på datakvaliteten. Gjennomgangen av resultatene underbygger at det metodiske opplegget for undersøkelsen ikke er godt nok. Resultatene viser til dels store uventede endringer fra en undersøkelse til den neste. Resultatene for 2012 viser for eksempel en lite sannsynlig nedgang i gjennomsnittlig total forbruksutgift på Svalbard fra 2006, når det samtidig var vekst i KPI, personinntektene og fastlandsundersøkelsen. Tall brutt ned på COICOP-grupper (se pkt. 1.2) viser at det er for stor forskjell i utviklingen i forbruket på Svalbard og fastlandet. Mens resultatene i fastlandsundersøkelsene viser stor grad av stabilitet, er resultatene på Svalbard ustabile. Arbeidsgruppen ønsker å gjøre oppmerksom på at et utviklingsprosjekt for forbruksundersøkelsen på fastlandet er i oppstartfasen, kalt «Nye forbruk». Målsettingen er både å øke kvaliteten og redusere kostnadene gjennom å erstatte data fra føringshefte og spørreskjema, med transaksjonsdata. Prosjektet skal være ferdig i 2017 og vil kunne ha en direkte overføringsverdi til forbruksundersøkelsen på Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår derfor primært at det ventes med planleggingen av en ny forbruksundersøkelse for Svalbard til resultatet av dette prosjektet er klart. Det må da vurderes om ny metode også kan benyttes på Svalbard. Sekundært, hvis det likevel ønskes å gjennomføre en undersøkelse etter gammel metode, foreslår arbeidsgruppen at dette gjennomføres som fulltelling og at datainnsamlingen fordeles over en større del av året. Det er vanskelig å se for seg at intervjuingen skal gjennomføres med samme standard som fastlandsundersøkelsen, med to besøksintervju. I stedet må det utarbeides retningslinjer for hvordan intervjuerne skal gå fram for å gjøre en tilfredsstillende informasjons- og motivasjonsjobb over telefon. Det må sette av mer tid og ressurser i den viktige forberedelsesfasen. Det vil også være nødvendig med en gjennomgang av metodene for å oppnå bedre datakvalitet for utenlandske husholdninger

Forbruksundersøkelsen på Svalbard 2012. Evaluering av resultater og metode, samt anbefalinger

Formålet med forbruksundersøkelsene på Svalbard er å gi en oversikt over private husholdningers forbruk. Den skal bidra i beskrivelsen av samfunnsutviklingen og økonomiske levekår på Svalbard i forhold til fastlandet. Undersøkelsen skal belyse forbrukets fordeling på ulike forbruksområder og endringer over tid, og benyttes i vektberegningene for konsumprisindeksen på Svalbard (KPI-Svalbard). Gjennomgangen av 2012-undersøkelsen viste til dels store endringer i resultatene i forhold til tidligere undersøkelser og i forhold til forbruksundersøkelsene på fastlandet. På bakgrunn av en vurdering av datakvaliteten, har SSB besluttet ikke å publisere tall fra forbruksundersøkelsen på Svalbard for 2012 som offisiell statistikk. Det ble derfor stilt spørsmål rundt kvaliteten på dataene. Hovedmålet med dette notatet har vært å evaluere det metodiske opplegget og resultatene for forbruksundersøkelsen på Svalbard. Usikkerhetsberegningene som er gjort viser at forbruksundersøkelsen på Svalbard har for stor statistisk varians i estimatene. Endringer fra én undersøkelse til neste er ikke signifikant, selv på overordnet nivå. Det er også avdekket dårlig kvalitet i trekkgrunnlaget for 2006-tallene, som også bidrar til større usikkerhet i estimatene. Undersøkelsen er derfor ikke et egnet verktøy til å beskrive endringer i forbruksnivå og forbruksmønster på Svalbard. To viktige årsaker er at utvalget er lite og at det ikke er fordelt over året for å kompensere for sesongsvingninger og tilfeldige hendelser i føringsperioden. For å minske usikkerheten, konkluderes det med at utvalgsstørrelsen må økes og/eller at utvalget må fordeles utover året ved eventuelle fremtidige forbruksundersøkelser på Svalbard. I notatet er det beskrevet hvor krevende datainnsamlingen er for forbruksundersøkelser. Det er derfor gjort tilpasninger og forenklinger på Svalbard i forhold til designet som benyttes for fastlandsundersøkelsen. I tillegg til at utvalget for Svalbard er lite og ikke fordelt utover året, er besøksintervjuet før undersøkelsen kuttet ut. Sammen med at gjennomføringstiden er kort for undersøkelsen, bidrar dette til at intervjuerne ikke får motivert og instruert respondentene som ønsket. Språkbarrieren gjør at utenlandske husholdninger, som er en viktig del av Svalbardsamfunnet, er særlig utsatt fordi oppfølgingen ikke er god nok. Dette vurderes å ha negativ innvirkning på datakvaliteten. Gjennomgangen av resultatene underbygger at det metodiske opplegget for undersøkelsen ikke er godt nok. Resultatene viser til dels store uventede endringer fra en undersøkelse til den neste. Resultatene for 2012 viser for eksempel en lite sannsynlig nedgang i gjennomsnittlig total forbruksutgift på Svalbard fra 2006, når det samtidig var vekst i KPI, personinntektene og fastlandsundersøkelsen. Tall brutt ned på COICOP-grupper (se pkt. 1.2) viser at det er for stor forskjell i utviklingen i forbruket på Svalbard og fastlandet. Mens resultatene i fastlandsundersøkelsene viser stor grad av stabilitet, er resultatene på Svalbard ustabile. Arbeidsgruppen ønsker å gjøre oppmerksom på at et utviklingsprosjekt for forbruksundersøkelsen på fastlandet er i oppstartfasen, kalt «Nye forbruk». Målsettingen er både å øke kvaliteten og redusere kostnadene gjennom å erstatte data fra føringshefte og spørreskjema, med transaksjonsdata. Prosjektet skal være ferdig i 2017 og vil kunne ha en direkte overføringsverdi til forbruksundersøkelsen på Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår derfor primært at det ventes med planleggingen av en ny forbruksundersøkelse for Svalbard til resultatet av dette prosjektet er klart. Det må da vurderes om ny metode også kan benyttes på Svalbard. Sekundært, hvis det likevel ønskes å gjennomføre en undersøkelse etter gammel metode, foreslår arbeidsgruppen at dette gjennomføres som fulltelling og at datainnsamlingen fordeles over en større del av året. Det er vanskelig å se for seg at intervjuingen skal gjennomføres med samme standard som fastlandsundersøkelsen, med to besøksintervju. I stedet må det utarbeides retningslinjer for hvordan intervjuerne skal gå fram for å gjøre en tilfredsstillende informasjons- og motivasjonsjobb over telefon. Det må sette av mer tid og ressurser i den viktige forberedelsesfasen. Det vil også være nødvendig med en gjennomgang av metodene for å oppnå bedre datakvalitet for utenlandske husholdninger.publishedVersio

Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017

Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene