Lagesilda i Pasvikvassdraget : langtidseffekter av en biologisk invasjon

Pasvikvassdraget har siden 1991 vært gjenstand for omfattende økologiske studier i regi av Ferskvannsøkologisk faggruppe ved Universitetet i Tromsø. Undersøkelsene har særlig vært rettet mot å undersøke effektene av at lagesilda, en fremmed fiskeart for Nord-Norge, kom inn i vassdraget på slutten av 1980-tallet. For å få en grundig forståelse av økologien i vassdraget har studiene også omfattet andre viktige fiskearter, krepsdyrplankton og bunndyr. Samtidig har vi hatt et nært samarbeid med russiske forskere angående tungmetallforurensing fra de russiske Nikel-smelteverkene, og med finske forskere gjennom sammenlignende studier med fiskebestandene i Enaresjøen og andre innsjøer i den finske delen av vassdraget. Totalt sett har dette resultert i mye ny og interessant kunnskap om Pasvikvassdraget; kunnskap som bl.a. er dokumentert gjennom 36 internasjonale publikasjoner, 22 fagrapporter og populærvitenskapelige publikasjoner, fire doktorgradsavhandlinger og 12 masteroppgaver (se Appendiks 2 for detaljer). I perioden 2008 – 2011 har langtidsstudiene i Pasvikvassdraget vært fulgt opp gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (Miljø-2015 programmet; prosjektnr. 183984/S30). Denne rapporten er en populærvitenskapelig sammenfatning av kunnskapen som har fremkommet gjennom dette prosjektet, der det særlig har vært lagt vekt på de langsiktige effektene av lagesildas invasjon og viktige forvaltningsmessige implikasjoner

Environmental monitoring of fish in the Paz watercourse

Appendix 7/15 of the publication "State of the environment in the Norwegian, Finnish and Russian border area 2007" (The Finnish Environment 6/2007)

Lagesilda i Pasvikvassdraget : langtidseffekter av en biologisk invasjon

Pasvikvassdraget har siden 1991 vært gjenstand for omfattende økologiske studier i regi av Ferskvannsøkologisk faggruppe ved Universitetet i Tromsø. Undersøkelsene har særlig vært rettet mot å undersøke effektene av at lagesilda, en fremmed fiskeart for Nord-Norge, kom inn i vassdraget på slutten av 1980-tallet. For å få en grundig forståelse av økologien i vassdraget har studiene også omfattet andre viktige fiskearter, krepsdyrplankton og bunndyr. Samtidig har vi hatt et nært samarbeid med russiske forskere angående tungmetallforurensing fra de russiske Nikel-smelteverkene, og med finske forskere gjennom sammenlignende studier med fiskebestandene i Enaresjøen og andre innsjøer i den finske delen av vassdraget. Totalt sett har dette resultert i mye ny og interessant kunnskap om Pasvikvassdraget; kunnskap som bl.a. er dokumentert gjennom 36 internasjonale publikasjoner, 22 fagrapporter og populærvitenskapelige publikasjoner, fire doktorgradsavhandlinger og 12 masteroppgaver (se Appendiks 2 for detaljer). I perioden 2008 – 2011 har langtidsstudiene i Pasvikvassdraget vært fulgt opp gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (Miljø-2015 programmet; prosjektnr. 183984/S30). Denne rapporten er en populærvitenskapelig sammenfatning av kunnskapen som har fremkommet gjennom dette prosjektet, der det særlig har vært lagt vekt på de langsiktige effektene av lagesildas invasjon og viktige forvaltningsmessige implikasjoner

Lagesilda i Pasvikvassdraget : langtidseffekter av en biologisk invasjon

Pasvikvassdraget har siden 1991 vært gjenstand for omfattende økologiske studier i regi av Ferskvannsøkologisk faggruppe ved Universitetet i Tromsø. Undersøkelsene har særlig vært rettet mot å undersøke effektene av at lagesilda, en fremmed fiskeart for Nord-Norge, kom inn i vassdraget på slutten av 1980-tallet. For å få en grundig forståelse av økologien i vassdraget har studiene også omfattet andre viktige fiskearter, krepsdyrplankton og bunndyr. Samtidig har vi hatt et nært samarbeid med russiske forskere angående tungmetallforurensing fra de russiske Nikel-smelteverkene, og med finske forskere gjennom sammenlignende studier med fiskebestandene i Enaresjøen og andre innsjøer i den finske delen av vassdraget. Totalt sett har dette resultert i mye ny og interessant kunnskap om Pasvikvassdraget; kunnskap som bl.a. er dokumentert gjennom 36 internasjonale publikasjoner, 22 fagrapporter og populærvitenskapelige publikasjoner, fire doktorgradsavhandlinger og 12 masteroppgaver (se Appendiks 2 for detaljer). I perioden 2008 – 2011 har langtidsstudiene i Pasvikvassdraget vært fulgt opp gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (Miljø-2015 programmet; prosjektnr. 183984/S30). Denne rapporten er en populærvitenskapelig sammenfatning av kunnskapen som har fremkommet gjennom dette prosjektet, der det særlig har vært lagt vekt på de langsiktige effektene av lagesildas invasjon og viktige forvaltningsmessige implikasjoner