Tillit på kollisjonskurs? En studie av avdelingssykepleieres opplevelse av tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune

Tema for studien er tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune etter at «tillitsreformen» ble vedtatt av byrådet i mai 2017 (byrådssak 1055/17). Formålet er å undersøke om avdelingssykepleiere på sykehjem og helsehus opplever tillit som strategi og arbeidsform. Problemstillingen er: Hvordan er avdelingssykepleiernes opplevelse av tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune? Studien omhandler avdelingssykepleieres opplevelse av tillit og handlingsrom, samt motivasjonsfaktorer og verdier i lys av «tillitsmodellen». Ifølge byrådsvedtaket vil styringsformen få konsekvenser for praktiseringen av mål- og resultatstyringen. Studien vil derfor sette fokus på etatens virksomhetsstyring. Oppgaven vil i tillegg belyse enkelte komponenter som tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune skal kjennetegnes av, og hvordan arbeidet følges opp i praksis. Oppgaven har en kvalitativ tilmærming. Det er foretatt 7 intervjuer med avdelingssykepleiere i 1. linjelederstilling på 6 ulike sykehjem og helsehus i Sykehjemsetaten. Studien føyer seg inn i tidligere masterstudier angående avdelingssykepleieres arbeidssituasjon. Jeg har imidlertid ikke funnet forskning etter at tillitsbasert styring og ledelse ble vedtatt. Teoretisk bygger oppgaven på teori om tillit, styringsparadigmer, styring- og ledelse, motivasjon og verdier. Oslo kommunes- og Sykehjemsetatens dokumenter danner i tillegg ramme for analyse av empiri. Studien viser at tillitsbasert styring og ledelse ikke er godt nok kjent blant 1. linjelederne. Det arbeides riktignok med enkelte av «tillitsreformens» kjennetegn i noe ulik grad. Funn viser at tillit som strategi og arbeidsform ikke har fått noen nevneverdig konsekvens for praktiseringen av mål- og resultatstyringen. Respondentene erfarer få endringer i virksomhetens verdier. Tillit i styring og ledelse fremstår som motiverende og viktige for respondentene. Virksomheten kan derfor ha nytte av at det utarbeides sentrale og lokale tiltak i tråd med byrådsvedtaket (1055/17)

Tillit på kollisjonskurs? En studie av avdelingssykepleieres opplevelse av tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune

Tema for studien er tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune etter at «tillitsreformen» ble vedtatt av byrådet i mai 2017 (byrådssak 1055/17). Formålet er å undersøke om avdelingssykepleiere på sykehjem og helsehus opplever tillit som strategi og arbeidsform. Problemstillingen er: Hvordan er avdelingssykepleiernes opplevelse av tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune? Studien omhandler avdelingssykepleieres opplevelse av tillit og handlingsrom, samt motivasjonsfaktorer og verdier i lys av «tillitsmodellen». Ifølge byrådsvedtaket vil styringsformen få konsekvenser for praktiseringen av mål- og resultatstyringen. Studien vil derfor sette fokus på etatens virksomhetsstyring. Oppgaven vil i tillegg belyse enkelte komponenter som tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune skal kjennetegnes av, og hvordan arbeidet følges opp i praksis. Oppgaven har en kvalitativ tilmærming. Det er foretatt 7 intervjuer med avdelingssykepleiere i 1. linjelederstilling på 6 ulike sykehjem og helsehus i Sykehjemsetaten. Studien føyer seg inn i tidligere masterstudier angående avdelingssykepleieres arbeidssituasjon. Jeg har imidlertid ikke funnet forskning etter at tillitsbasert styring og ledelse ble vedtatt. Teoretisk bygger oppgaven på teori om tillit, styringsparadigmer, styring- og ledelse, motivasjon og verdier. Oslo kommunes- og Sykehjemsetatens dokumenter danner i tillegg ramme for analyse av empiri. Studien viser at tillitsbasert styring og ledelse ikke er godt nok kjent blant 1. linjelederne. Det arbeides riktignok med enkelte av «tillitsreformens» kjennetegn i noe ulik grad. Funn viser at tillit som strategi og arbeidsform ikke har fått noen nevneverdig konsekvens for praktiseringen av mål- og resultatstyringen. Respondentene erfarer få endringer i virksomhetens verdier. Tillit i styring og ledelse fremstår som motiverende og viktige for respondentene. Virksomheten kan derfor ha nytte av at det utarbeides sentrale og lokale tiltak i tråd med byrådsvedtaket (1055/17)

Tillit på kollisjonskurs? En studie av avdelingssykepleieres opplevelse av tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune

Tema for studien er tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune etter at «tillitsreformen» ble vedtatt av byrådet i mai 2017 (byrådssak 1055/17). Formålet er å undersøke om avdelingssykepleiere på sykehjem og helsehus opplever tillit som strategi og arbeidsform. Problemstillingen er: Hvordan er avdelingssykepleiernes opplevelse av tillitsbasert styring og ledelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune? Studien omhandler avdelingssykepleieres opplevelse av tillit og handlingsrom, samt motivasjonsfaktorer og verdier i lys av «tillitsmodellen». Ifølge byrådsvedtaket vil styringsformen få konsekvenser for praktiseringen av mål- og resultatstyringen. Studien vil derfor sette fokus på etatens virksomhetsstyring. Oppgaven vil i tillegg belyse enkelte komponenter som tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune skal kjennetegnes av, og hvordan arbeidet følges opp i praksis. Oppgaven har en kvalitativ tilmærming. Det er foretatt 7 intervjuer med avdelingssykepleiere i 1. linjelederstilling på 6 ulike sykehjem og helsehus i Sykehjemsetaten. Studien føyer seg inn i tidligere masterstudier angående avdelingssykepleieres arbeidssituasjon. Jeg har imidlertid ikke funnet forskning etter at tillitsbasert styring og ledelse ble vedtatt. Teoretisk bygger oppgaven på teori om tillit, styringsparadigmer, styring- og ledelse, motivasjon og verdier. Oslo kommunes- og Sykehjemsetatens dokumenter danner i tillegg ramme for analyse av empiri. Studien viser at tillitsbasert styring og ledelse ikke er godt nok kjent blant 1. linjelederne. Det arbeides riktignok med enkelte av «tillitsreformens» kjennetegn i noe ulik grad. Funn viser at tillit som strategi og arbeidsform ikke har fått noen nevneverdig konsekvens for praktiseringen av mål- og resultatstyringen. Respondentene erfarer få endringer i virksomhetens verdier. Tillit i styring og ledelse fremstår som motiverende og viktige for respondentene. Virksomheten kan derfor ha nytte av at det utarbeides sentrale og lokale tiltak i tråd med byrådsvedtaket (1055/17)

Genetic effects on the timing of parturition and links to fetal birth weight

The timing of parturition is crucial for neonatal survival and infant health. Yet, its genetic basis remains largely unresolved. We present a maternal genome-wide meta-analysis of gestational duration (n = 195,555), identifying 22 associated loci (24 independent variants) and an enrichment in genes differentially expressed during labor. A meta-analysis of preterm delivery (18,797 cases, 260,246 controls) revealed six associated loci and large genetic similarities with gestational duration. Analysis of the parental transmitted and nontransmitted alleles (n = 136,833) shows that 15 of the gestational duration genetic variants act through the maternal genome, whereas 7 act both through the maternal and fetal genomes and 2 act only via the fetal genome. Finally, the maternal effects on gestational duration show signs of antagonistic pleiotropy with the fetal effects on birth weight: maternal alleles that increase gestational duration have negative fetal effects on birth weight. The present study provides insights into the genetic effects on the timing of parturition and the complex maternal-fetal relationship between gestational duration and birth weight.Maternal genome-wide analyses identify variants associated with gestational duration and preterm delivery. Maternal alleles positively associated with gestational duration exhibit negative fetal effects on birth weight, likely reflecting antagonistic pleiotropy.Peer reviewe