Seasonal and age related changes in size of reproductive structures of red deer hinds (Cervus elaphus)

Morphometric studies of uteri, ovary weights, and follicle diameters were carried out to investigate possible methodological applications. Size and anatomical appearance of the uterus varied with age and phase in the estrous cycle, both in parous and nulliparous females. The uterus thus may provide valuable information on reproductive status for known-aged animals. Weight of ovaries increased in young, but declined in old females, showing significant covariance with body weight in young and prime ages. Ovary weights increased from low levels shortly after parturition to a maximum towards the end of the gestation period. Ovaries containing a corpus luteum were heavier than those without. Compared to ovary weights, mean diameter of largest ovarian follicle varied in an opposite pattern during the yearly cycle. Maximum follicle diameter was largest in non-ovulated females. Weight of ovaries and follicle size appear to be of limited value as criteria in analysis of reproductive status and performance

Analysis of ovaries in studies of reproduction in red deer (Cervus elaphus, L.): Application and limitations

A set of definitions for luteal structures and their regressing stages in red deer ovaries is suggested. Structural characteristics in ovaries pertaining to reproductive analysis is compiled from relevant literature and combined with observations from the present study. Luteal structures and their regressing stages may be useful in assessment of reproductive status and history, provided the analysis is performed with a full understanding of the limitations of the criteria and the methodological approach. Primary corpus luteum (PCL), corpus luteum of pregnancy (CLV), and corpus rubrum (CR) are the most important structures in the quantitative analysis of reproduction, and they may be identified at a macroscopic level. However, confusion with other structures is conceiveable, and for an accurate analysis microscopic -examination of histological preparations is necessary. Different processing and analysing procedures are compared, illustrating differences in resolution and precision, especially in retrospective analysis. Data from hinds with known reproductive history indicate limitations and potential in analysis of ovaries as a technique to assess reproductive status and history in red deer

Agricultural grasslands buffer density effects in red deer populations

Population densities of several cervid species have increased in recent decades in North America and Europe, and cervids frequently eat and damage agricultural crops. Competition and depletion of natural food resources are the main mechanisms for the density-dependent decline in vital rates of large herbivores. The extent to which access to agricultural crops can buffer density effects in cervid populations, however, is unknown. Agricultural grasslands cover more than a third of the European agricultural area, and red deer (Cervus elaphus) use these grasslands in many European countries. Over the past few decades, such grasslands have been subject to management intensification (with renewal and fertilization) in some areas and abandonment (no longer being harvested) in other areas. We used generalized linear mixed-effects models to examine the development of body masses of red deer in Norway during a period of population density increase in 16 local management units with different availability of cultivated grasslands (0.87–6.44%) in a region with active management of grasslands (Tingvoll, n = 5,780, 2000–2019) and a region with ongoing abandonment (Hitra, n = 10,598, 2007–2020). There was a consistent decline in the body mass of red deer linked to increased population density in both regions. A higher proportion of agricultural grassland was linked to higher body mass and lower density effects in both sexes and across all age classes. There is a link between body mass, survival, and reproduction. Therefore, the buffering of density effects of access to agricultural crops will fuel cervid population growth and lead to less natural regulation of abundance, making it more difficult to control dense cervid populations by harvesting.publishedVersio

Congruent responses to weather variability in high arctic herbivores

Assessing the role of weather in the dynamics of wildlife populations is a pressing task in the face of rapid environmental change. Rodents and ruminants are abundant herbivore species in most Arctic ecosystems, many of which are experiencing particularly rapid climate change. Their different life-history characteristics, with the exception of their trophic position, suggest that they should show different responses to environmental variation. Here we show that the only mammalian herbivores on the Arctic islands of Svalbard, reindeer (Rangifer tarandus) and sibling voles (Microtus levis), exhibit strong synchrony in population parameters. This synchrony is due to rain-on-snow events that cause ground ice and demonstrates that climate impacts can be similarly integrated and expressed in species with highly contrasting life histories. The finding suggests that responses of wildlife populations to climate variability and change might be more consistent in Polar regions than elsewhere owing to the strength of the climate impact and the simplicity of the ecosystem

Contrasting effects of summer and winter warming onbody mass explain population dynamics in a food-limitedArctic herbivore

-The cumulative effects of climate warming on herbivore vital rates and population dynamics are hard to predict, given that the expected effects differ between seasons. In the Arctic, warmer summers enhance plant growth which should lead to heavier and more fertile individuals in the autumn. Conversely, warm spells in winter with rainfall (rain-on-snow) can cause ‘icing’, restricting access to forage, resulting in starvation, lower survival and fecundity. As body condition is a ‘barometer’ of energy demands relative to energy intake, we explored the causes and consequences of variation in body mass of wild female Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) from 1994 to 2015, a period of marked climate warming. Late winter (April) body mass explained 88% of the between-year variation in population growth rate, because it strongly influenced reproductive loss, and hence subsequent fecundity (92%), as well as survival (94%) and recruitment (93%). Autumn (October) body mass affected ovulation rates but did not affect fecundity. April body mass showed no long-term trend (coefficient of variation, CV = 8.8%) and was higher following warm autumn (October) weather, reflecting delays in winter onset, but most strongly, and negatively, related to ‘rain-on-snow’ events. October body mass (CV = 2.5%) increased over the study due to higher plant productivity in the increasingly warm summers. Density-dependent mass change suggested competition for resources in both winter and summer but was less pronounced in recent years, despite an increasing population size. While continued climate warming is expected to increase the carrying capacity of the high Arctic tundra, it is also likely to cause more frequent icing events. Our analyses suggest that these contrasting effects may cause larger seasonal fluctuations in body mass and vital rates. Overall our findings provide an important ‘missing’ mechanistic link in the current understanding of the population biology of a keystone species in a rapidly warming Arctic. Keywords: climate change, density dependence, extreme events, icing, nutrition, primary production, Rangifer, reindeer, Svalbard, weathe

Rutilutvinning frå Engebøfjellet i Naustdal. Konsekvensar for hjorten og hjortejakta i området

Veiberg, V. & Langvatn, R. 2008. Rutilutvinning frå Engebøfjellet i Naustdal – Konsekvensar for hjorten og hjortejakta i området. – NINA Rapport 387. 18 s. Nordic Mining ASA planlegg å starte opp utvinning av rutil frå Engebøfjellet i Naustdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten gir ei vurdering av kva konsekvensar denne utbygginga vil få for den lokale hjortebestanden og jakta på denne. Planlagt driftsperiode for rutilutvinninga er 35 år pluss to år med utfasing. Me d 2,2 felte hjortar per km2 teljande areal er Naustdal blant ei av dei 10 kommunane i landet med tettast hjortebestand. Hjorten representerer dermed både ein stor ressurs og eit stort potensiale for konfliktar. Arealforvalting er eit av dei sterkaste verkemidla innan all viltforvalting. Arealkrevjande inngrep, slik som den planlagde utbygginga, kan derfor ha stor innverknad på det omkringliggande miljøet og forvaltinga av artane som lever her. Konsekvensutgreiinga såg nærare på følgjande spørsmål: 1. Kva effekt vil dei planlagde inngrepa ha for hjortejakta i området? 2. Kva verdi har Engebøfjellet med tilgrensande område for hjortebestanden? 3. Kva effekt vil dei planlagde inngrepa ha for hjortens bruk av det påverka området? Jaktretten følgjer eigedomsretten. Avhengig av omfanget på ei framtidig eigedomsoverdraging vil Nordic Mining ASA få jaktretten til heile eller delar av arealet som i dag høyrer til Engebøgardane. Ei vidareføring av dagens bestandsplansamarbeid, der Engebø inngår som sjølvstendig jaktfelt, er formålsteneleg for å oppnå ei effektiv og heilskapleg forvalting av hjortebestanden. Omfanget av ein eventuell reduksjon i det teljande arealet for hjorte-jakt som følgje av utbyggingar og inngjerdingar må avklarast med kommunen. Avbøtande tiltak kan kompensere for heile eller delar av dei negative konsekvensane relatert til tap av beiteareal som følgje av utbygginga. I tillegg til forbetring av eksisterande utmarksbeiter, vil fornying, gjødsling og slått av attverande innmarksareal medverke til å oppretthalde beiteressursen og attraktiviteten til området. Store areal er i dag dekt av planta granskog. Denne skogen vil bli hogstmogen i løpet av den planlagde driftsperioden. Ved forynging av desse areala, bør ein undersøke kor vidt det er teneleg å etablere nye beite-lokalitetar og blandingsskog heller enn rein produksjonsskog. Område der gruvedrif-ta/deponeringa er sluttført bør sikrast og dekkast med eigna massar, slik at tilplanting eller naturleg gjenvekst kan etablerast så snart som råd. Den planlagde utvinninga av rutil frå Engebøfjellet vil medføre store lokale endringar både med omsyn til aktivitet, støy, landskapsutforming og arealdisponering. Alle desse forholda er faktorar som vil ha potensiell innverknad på hjortens bruk både av arealet knytt til Enge-bøgardane og tilgrensande område. Det er likevel liten grunn til å tru at utbygginga vil ha bestandsmessige konsekvensar utover dei reint lokale effektane knytt til fysisk utestenging frå industriområdet og nedbygging av ein del innmark og beiteareal. hjort, hjortejakt, menneskelege inngrep, forstyrring, gruvedrift, rutil, titandioksid (TiO2), red deer, red deer hunt, human disturbance, mining, rutile, titanium dioxid

Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg. Overvåking av hjorteviltstammen – grunnlagsanalyse 2008

Ormen Lange landanlegg på øya Gossa ble satt i drift i 2007 med A/S Norske Shell som operatør. Anlegget er plassert i et område som delvis vil være i konflikt med hjortetrekket til og fra fastlandet. Spesielt gjelder dette et viktig trekk som er konsentrert rundt Steinsvika i den nordøstlige delen av landanlegget. En forundersøkelse konkluderte med at anlegget forøvrig er plassert i et område som hadde middels betydning for hjorteviltpopulasjonene. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av landanlegget på hjorteviltpopulasjonene ble det i 2008 etablert et overvåkingsprogram for hjorteviltet på Gossa. Med erfaringsbasis i dette arbeidet er det tenkt at programmet eventuelt skal videreføres som et mer langsiktig overvåkingsprogram. Overvåkingens nytteverdi vil fortløpende bli evaluert. I denne grunnlagsundersøkelsen er enkle, tidsbesparende og lite resurskrevende metoder anvendt. For å få oversikt over populasjonenes alders- og kjønnssammensetning ble dyreobservasjoner gjort fra en bil som ble kjørt langs det eksisterende veinettet. Demografiske data, tidspunkt og posisjon ble registrert for hver observasjon. I tillegg ble dyremøkk registrert i tre transekter for å bedømme dyrenes bruksintensitet i ulike områder på Gossa samt innenfor gjerdet som omgir prosessanlegget ved Nyhamna. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsen viser at hjorteviltstammene på Gossa har vært økende siden 2001 når man legger avskytingsstatistikken til grunn. Det var ingen utflating eller reduksjon i antall fellinger i løpet av anleggstiden eller i tidsrommet etter at driften ble satt i gang. Dette synet støttes videre av at kollisjonsfrekvensen mellom hjortevilt og kjøretøyer har økt i de siste årene. Analysen av møkkinnsamlingen antyder at hjortevilttettheten i den vestlige delen av Gossa var sammenlignbar med tettheten i den østlige delen ved prosessanlegget i Nyhamna. Observasjonstettheten av dyr derimot antyder at det ble registrert flere individer pr. km2 i den østlige delen (dette kan muligens antyde en viss komprimering av dyr nært anlegget, men det må her bemerkes at det er knyttet en del usikkerhet til dette estimatet). Hjortedyrene viste ingen tydelig unnvikelsesatferd i forhold til prosessanlegget da det var omtrent like sannsynlig å treffe på dyr nært gjerdet som langt bort i fra gjerdet. Resultatene indikerer derfor at landanlegget på Gossa så langt ikke har hatt noen målbare negative effekter på hjorteviltstammene. Dette er i tråd med flere tidligere erfaringer som tyder på at hjortevilt har stor habitueringsevne i forhold til faste installasjoner. Kjønnsraten for rådyr var kraftig dreid over mot hunndyr. For hjorten var kjønnsraten mer som forventet og sammenlignbar med andre områder. Kalveraten for rådyr var lavere enn i områder det er naturlig å sammenligne med. Dette gjelder også forholdet mellom voksne hunndyr og fjordyr. Det er imidlertid god grunn til å anta at disse kalveratene ikke er presise av årsaker som er diskutert i evalueringen av resultatene. Gossa, Aukra, Møre og Romsdal fylke, oljeindustri, prosessanlegg, hjorteviltovervåking, transekt, habitatseleksjon, rådyr, hjort, Møre og Romsdal county, oil industry, process plant, monitoring of deer populations, transect, habitat selection, roe deer, red deer© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse